Åpne hovedmenyen
Polarbanen
Polarbanen ved Kobbelvvågen.jpg
Polarbanen ved Kobbelvvågen og Leirfjorden.
Info
LandNorge
TypeJernbane
SystemEnkeltsporet jernbane og jernbaneferge
StatusIkke fullført
UtgangsstasjonFauske
EndestasjonNarvik
Antall stasjoner17
Drift
Teknisk
Sporvidde1435 mm
Lengde130 km
Tunneler56

Polarbanen

Polarbanen (tysk: Polarbahn) er en påbegynt jernbane mellom Fauske og Narvik som den tyske okkupasjonsmakten planla og startet arbeidet med under andre verdenskrig. Omkring 30 000 mennesker var opptatt med jernbanebygginga mellom Mo i Rana og Drag i Tysfjord i tidsrommet 19421945. Halvparten av disse var russiske krigsfanger som var slavearbeidere. Fangeleirene lå tett i tett langs traseen i Dunderlandsdalen, Saltdalen, Sørfold, Hamarøy og Tysfjord. Mange spor etter jernbanebyggingen synes den dag i dag, både i form av halvferdige tunneler og bropilarer.

TraséRediger

Planmessig begynte byggingen av Polarbanen på Finneid. På Finneid skulle Nordlandsbanen komme inn sørfra og Polarbanen skulle fortsette nordover gjennom Bratthaugen tunnel før den nådde Fauske. Ved kapitulasjonen var mesteparten av traséarbeidet fra Finneid og gjennom Fauske fullført.[1] Denne delen av Polarbanen er senere blitt fullført som en del av Nordlandsbanen og er dermed den eneste delen av jernbanelinjen som er blitt tatt i bruk. Banens km 0 ligger rundt 500 meter sør for den nåværende Fauske stasjon. Dette er omtrent 673,8 km fra Trondheim stasjon.

På nordenden av den nåværende Fauske stasjon svinger banen av fra den nåværende Nordlandsbanen og går nordøstover over Fauskemyrene. Den krysser Svartosen over en påbegynt bru og fortsetter frem til Vallvatnet der en krysningstasjon var planlagt.[1] Etter Vallvatnet skulle den ha fortsatt på bru over Lakselv og gjennom den halvferdige Steinmarka tunnel. Deretter ville den ha krysset Lakselv på nytt og gå gjennom den ferdigdrevne Dalåsen tunnel og krysset Straumbukta på fylling og kulvert før den nådde Straumen. På Straumen var en stasjon planlagt 1 km nord for bebyggelsen. Røyrvatn kraftverk ble bygd for å levere strøm til byggingen av banen. Linjen fortsatte forbi Hellandsfjorden. På den 4,9 km lange strekningen fra Hellandsfjorden til Buvik var det planlagt fem tunneler og en stasjon på Hellbukta.[2]

Megården, 24 km fra Fauske, ble 608 m av Megården tunnel sprengt ut og det var drift i begge ender.[2] I Trengselet, 27 km fra Fauske, skulle Trengsel bru bygges.[3] Etter passeringen av Torkeleng, 28 kilometer fra Fauske, skulle banen gå gjennom to korte tunneler. Stasjoner var planlagt på Løktehaugen og Kvarv, henholdsvis 33 og 38,8 km fra Fauske. Mellom de to stasjonene var det planlagt 18 tunneler. I Gyltvik, 35 km fra Fauske, var det lager og kai. Et kraftverk ble bygd på Kvarv. Linjen skulle gå gjennom den 2710 m lange Espenes tunnel før den nådde den neste stasjonen i Kalvik, 46,5 km fra Fauske.[4]

Den neste stasjonen var planlagt på Sommerset, 50,8 km fra Fauske. På den 9 km lange strekningen fra Sommerset til Sørfjordmoen var ca. 7 km planlagt som tunnel.[5] Det var tre tunneler før en stasjon i Lappstorvik. Deretter flere tunneler før den ville den nådd Sørfjord.[6] De to neste stasjonene var planlagt på Kobbelveid, Kobbvatnet og Gjerdalen på kilometer 65. 68 og 74,4 fra Fauske. Gjerdalen var utgangspunkt for en planlagt jernbane til Bjørnfjell stasjon. På Gjerdalen ville banen ha fortsatt gjennom den påbegynte Sildhopfjellet tunnel, ofte kalt Basis tunnel. Det var påbegynt et gjennomslag til tunnelen fra Sildhopvatnet som skulle møtte tunnelen 77 km fra Fauske. Ved Mørsry var det planlagt stasjon. Deretter ville den ha fortsatt gjennom den 5070 m lange Tennvatn tunnel,[7] og Falkelva tunnel. Stasjoner var planlagt på Kråkmo og Sandnes, hhv. 91,2 og 100 km fra Fauske. Linjen ville deretter ha gått gjennom den 2400 m lange Hellarvik tunnel rett før den nådde stasjonen på Tømmerneset, 110 km fra Fauske.[8] 118,1 km fra Fauske ville banen nå Karpollen, før den 123 km fra Fauske gikk gjennom Trollpolhaugen tunnel. Deretter ville linjen fortsette til stasjonen på Drag, 130 km fra Fauske.[9]Banen skulle ha et sidespor inn til Drag sentrum hvor det også ble bygd ut kaianlegg. Deretter skulle banen følge kysten helt til Kaldvikstorvika, hvor der skulle bygges en stor fergeterminal for jernbaneferger. Fra Drag til Kaldvikstorvika var det i tillegg prosjektert 15 tunneler av ulike lengder. Den siste tunnelen før Kaldvikstorvika hadde fått nr, 89, men ikke noe navn. Fergeterminalen lå 147 km fra Fauske stasjon.

LinjekartRediger

 
Delen av Polarbanen som var under bygging i tillegg til NSBs tre forslag fra 1923.
 
Anleggsbane ved Elvekroken
 
Påbegynt jernbaneundergang
 
Påbegynt bro for en bekk i nedre del av Gjerdalen øst for Kobbelv.
Tegnforklaring
  Ofotbanen mot Bjørnfjell
  Narvik
   
    Jernbaneferge
    147,3 km Kalvik
    Tunnel 93: Kaldvik (670 m)
    145,0 km Seljenes
    Tunnel 92: Rørvik II (380 m)
    Tunnel 91: Rørvik I (320 m)
    Tunnel 90: Nevervik (140 m)
    Tunnel 89 (130 m)
    137,2 km Nevervika
    Tunnel 88: Kjaerfjell (470 m)
    Tunnel 87: Birkneset (200 m)
    Tunnel 86: Strompvik (180 m)
    Tunnel 85: Langvik (300 m)
    Tunnel 84 (160 m)
    Tunnel 83 (100 m)
    128,9 km Drag Havn
    127,0 km Drag Stasjon
    Tunnel 82: Drager II (200 m)
    123 km Tunnel 81: Drager I (800 m)
    Planlagt bane mot Korsnes
  123 km Tunnel 80: Lamannshaugen tunnel (270 m)
  123 km Tunnel 79: Trollpolhaugen tunnel (1460 m)
  120,4 km Bru 40: Dragsvann (11,5 m)
  119,8 km Bru 39: Sagelva (11,5 m)
  118,1 km Karpollen
  Tunnel 78: Hillingen
  Tunnel 77: Klubben
  Tunnel 76: Straumsnes tunnel
  Tunnel 75: Steinbakken tunnel
  Tunnel 74: Tømmernes
  110,2 km Tømmerneset
  Riksvei 50 (Nå E6)
  Tunnel 73: Hellarvik tunnel (2,4 km)
  105,0 km Hellarvik
  Tunnel 72: Strinda tunnel (100 m)
  Riksvei 50 (Nå E6)
  100,2 km Sannesvatn
  97,4 km Riksvei 50 (Nå E6)
  Bru 38: Falkelva (24 m)
  Tunnel 71: Falkelva tunnel (236 m)
  Bru 37: Hoffmanselva (90 m)
  Riksvei 50 (Nå E6)
  Bru 36: Femtevannselva
  91,2 km Kråkmo
  Bru 35
 
  156 moh.
  Tunnel 70: Tennvatn tunnel (5070 m)
  83 km Mørsry
 
  Tunnel 69: Sildhopfjellet (eller «Basis») tunnel (6740 m)
  Planlagt bane mot Bjørnfjell
  74,4 km Gjerdal
  Bru 34
  Bru 33
  Bru 32
  68 km Kobbvatnet
  Tunnel 68: Middagsfjellet tunnel (2120 m)
  Bru 31: Kobbelva
  63,8 km Kobbelveid
  Tunnel 67:Kobbhammer tunnel (1200 m)
  Tunnel 66 (170 m)
  Bru 30
  60,8 km Sørfjord (usikker)
  Tunnel 65:Raudhammer tunnel (ca. 1200 m)
  Tunnel 64:Kjellvikfjell tunnel (2837 m)
  55,3 km Lappstorvik
  Tunnel 63:Storvik tunnel (1407 m)
  Tunnel 60
  Tunnel 59
  50,8 km Sommerset
  Tunnel 58
  46,5 km Kalvik
  Tunnel 57: Espenes tunnel (2710 m)
  Tunnel 56: Eva tunnel (50 m)
  Tunnel 55: Aspfjord tunnel (2,5 km)
  Bru 29: Kvarvelva
  Tunnel 54
  38,8 km Kvarv
  Tunnel 53
  Tunnel 52: Sonnenseit tunnel (94 m)
  Tunnel 51: Gyltvik 2 tunnel (374 m )
 
  35 km Gyltvik (Viktig anleggsplass)
  Tunnel 50: Gyltvik 1 tunnel (1250 m)
  33 km Løktehaugen
  Tunnel 49: Tørfjordskjær tunnel
  Tunnel 48
  Tunnel 47
  27,1 km Bru 28: Trengsel bru (105 m)
  Tunnel 46: Megården tunnel (2650 m)
  Bru 27: Tørrfjorden
  24,2 km Megården
  Tunnel 45
  Tunnel 44
  Tunnel 43: Buvik tunnel
  Tunnel 42
  Tunnel 41
  Tunnel 40: Hellbukta tunnel
  Tunnel 39: Øyrvik tunnel
  Tunnel 38
  17,2 km Helland
  14,5 km Straumen (Usikker)
  13,4 km Straumbukta
  12,5 km Tunnel 37: Dalåsen tunnel (450 m)
  Bru 26: Lakselv
  11,1 km Tunnel 37a: Steinmarka tunnel ( 400 m )
  Bru 25: Lakselv
  9 km Vallvatnet
  8 km Bygdevei
  Bru 24: Svartosen
  1,5 km Fauske stasjon (planlagt)
  Nordlandsbanen til Bodø
  0,5 km Fauske stasjon (674,23 km fra Trondheim)
  0 km Banens nullpunkt (ca. 673,8 km fra Trondheim)
  Tunnel 36:Bratthaugen tunnel ( 590 m )
  Finneid
  Nordlandsbanen til Trondheim

HistorieRediger

PlanleggingRediger

 
En foreslått forlengelse til Kirkenes, via en variant av fjellinjen.

Nordlandsbanen som opprinnelig var ment å gå fra Trondheim til Helgeland, ble først foreslått av Ole Tobias Olsen i 1872.[10] I løpet av 1892 begynte man å undersøke deler av ruten. Den første spesifikke planen for en jernbane nord for Fauske ble presentert av NSB i 1901, som foreslo å bygge linjen til Røsvik med en sidelinje til Bodø.[11] Den første delen av Nordlandsbanen, Hell–Sunnanbanen, ble fullført i 1905.[12]

I Jernbaneplanen av 1923 var det lagt inn en 306 km lang linje mellom Fauske og Narvik med en estimert kostnad på 160 millioner kroner. På samme tid uttalte Stortingets jernbanekomité at Nordlandsbanen ikke ville fylle sin hensikt før den hadde krysset Finnmark. En rapport om strekningen fra Narvik til Kvesmenes ble publisert i mars 1923, fulgt av strekningen fra Kvesmenes til Alteidet i juni 1926, Alteidet til Porsangerfjorden i desember 1926, fra Porsangerfjorden til Tana i juni 1927, fra Tana til Vadsø i januar 1928 og fra Nyborg til Kirkenes i april 1928. Avstanden fra Fauske til Vadsø var 1144 km og fra Fauske til Kirkenes 1215 km. Byggingen var estimert til 375 millioner kroner.[11]

NSB fullførte Nordlandsbanen til Mosjøen i 1940. Under den tyske okkupasjonen ble byggingen av banen fremskyndet.[13] Den 11. desember 1940 ba Reichskommissariat Norwegen NSB om å sende sine planer. Planene nordover til Narvik ble sendt 21. mars 1941 og plannene til Kirkenens den 20. januar 1942.[11] NSB hadde tre forskjellige forslag for ruten mellom Fauske og Narvik. Den første «fergelinjen» var en jernbane fra Fauske til Korsnes, på Tysfjorden og videre mot Narvik med jernbaneferge. Den ville også inkludere en fergeterminal på Tjeldsundet, hvor det skulle bli en forbindelse nordover mot Kirkenes. Det andre alternativet «fjordlinjen» ville gå via Tømmerneset, Innhavet og Musken, rundt sørenden av Tysfjorden og deretter følge kystlinjen til Ballangen og Narvik. Den tredje «fjellinjen» ville følge en innlandsrute fra Kobbvatnet opp Gjerdalen og så gjennom en lang tunnel til Tysfjorden. Fjordlinjen var 40 km lengre enn fjellinjen, men vesentlig billigere å bygge. Et fjerde forslag, foreslått av Wehrmacht, besto av å bygge en fergekrysning av Tysfjorden, men ellers følge nær ruten til fjordlinjen.[14]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Ellingsve: 54
  2. ^ a b Ellingsve: 56
  3. ^ Ellingsve: 57
  4. ^ Ellingsve: 59
  5. ^ Stambanen s.251
  6. ^ Ellingsve: 60
  7. ^ Ellingsve: 62
  8. ^ Ellingsve: 64
  9. ^ Ellingsve: 68
  10. ^ Hoås og Stene: 14
  11. ^ a b c Ellingsve: 50
  12. ^ Hoås og Stene: 77
  13. ^ Svanberg: 369
  14. ^ Ellingsve: 70

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger