Jernbaneferge
Jernbaneferge er en ferge som er utstyrt for å frakte rullende jernbanemateriell. De blir anvendt hvor transport over vann via bru ikke er hensiktsmessig av tekniske eller finansielle grunner. Slike ferger er utstyrt med jernbanespor ombord.
Norges eneste jernbaneferge gikk over Tinnsjøen og forbandt Tinnosbanen med Rjukanbanen, denne ble opprettet i 1909 og nedlagt i 1991. Fra 1958 til 1996 ble dessuten godsvogner transportert mellom Kristiansand og Hirtshals i Danmark.[1]
I Skandinavia går det i dag (2015) går det i sommersesongen togferge mellom Trelleborg i Sverige og Sassnitz i Tyskland.[2] I tillegg blir godsvogner fraktet på strekningene Göteborg–Frederikshavn, Ystad–Świnoujście og Trelleborg–Rostock. Som følge av en ny kjøreplan "K20 Arkivert 25. januar 2020 hos Wayback Machine." som trådde i kraft den 15. desember 2019 skal alle internasjonale tog mellom København i Danmark og Hamburg i Tyskland kjøres over Fyn og Jylland. Det siste toget kjørte ombord fergen i Puttgarden den 14. desember 2019. Det siste toget var EC 39 mellom Hamburg og København.
Forskjellige typer
redigerDen grunnleggende fergetypen er et roroskip med åpninger i endene der rullende last kan kjøres fra kaien og direkte om bord og av skipet igjen. Den første jernbanefergen var allikevel en pram som måtte tas i slep over Forth and Clyde Canal i Skottland i 1833. Den første jernbanefergen med motordrift var «Leviathan», sjøsatt i 1849 for Edinburgh, Leith and Newhaven Railway for å krysse Firth of Forth. De første jernbanefergene var hjuldampere med skovlhjul med ett eller to spor. Skrueferger med propelldrift overtok ved århundreskiftet til det tjuende århundret, blant annet i Danmark med «Helsingborg» i 1902 for DSB over Øresund. Fram til etterkrigstiden var passasjerfasiliteter som regel under vogndekket med overbygd gangveger på hver side med trapperom. Hälsingborgerne kalte Øresundsfergene fram til 1970-tallet «källarbåtar», kjellerbåter. Siden hadde man passasjerfasiliteter både under og over vogndekket.[3]
I moderne tid kan jernbanefergene fordeles inn i ulike typer basert på antallet spor i skipsbredden. Dette førte til forskjellige sporarrangementer på fergeleiet fra enkeltspor til seks spor, som kan varieres meget sterkt fra den enkelte skinnegangen til sammenflettede spor med opptil tre skinnegang. For to- og tresporede ferger er sammenflettede spor nødvendig så man kan skifte tog inn i hver forutbestemte skinnegang allerede på fergeleiet. For enda flere spor i fergen måtte fergeleiet ha meget mange sporveksler som i Trelleborg i Sverige, hvor et enkelt spor skilles ut i fem spor. Dette etterfølges av forskjellige systemer inkludert sporvekseltunger som blant annet ble brukt for fergeleiene i Kristiansand og Hirtshals.[4]
Det finnes jernbaneferger i flere dekk deriblant «Railship I» levert fra Rickmers Werft i Bremerhavn 1975 for Hangö-Travemünde sambandet mellom Finland og Vest-Tyskland. I skipsbredden hadde «Railship I» fem spor, men innbygd vognheis fra midtsporet gjort det mulig å flytte godsvognene til øvre og nedre dekk fra midtdekket. Dermed hadde jernbanefergen 15 spor fordelt på tre dekk, og på svensk typebestemmes som femspårstredäcksfärjan.[5] «Railship II» i 1984 og «Railship III» i 1990 var bygd etter det samme konseptet med tre vogndekk og indre vognheis, det siste var på 189,7 meter lengde og 22 meter bredde med 1,989 meter i sporlengde.[6] De sovjetiske jernbanefergene «Mukran», «Klaipeda», «Vilnius», «Greifswald» og «Kaunas» med to vogndekk mellom Mukran i Øst-Tyskland og Klaipeda i Sovjetunionen fra 1986 til 1989 hadde fem spor på hver dekk, men hadde ikke heis ettersom fergeleiene med fergeklapper var i to dekk.[7]
Forskjellige sporvidder var ikke uvanlig, i Danmark hadde fergen «Mommark» fra 1922 fireskinnespor for 1000 og 1435 mm. Dermed kunne denne fergen brukes mellom jernbaner forskjellig sporvidde, men det er som regel bare enkeltsporferger som hadde fireskinnespor.[8]
Små jernbaneferger er ikke uvanlig gjennom historien, men disse som en del av et sporveissystem hørte til det uvanlige som sporveisfergesambandet mellom Sommarbo og Ropsten (Stockholmssiden) for Lidingö Trafik AB som del av Norra Lidingöbanan nord for Stockholm. Den første fergen, «Lidingöfärjan I», seilte for første gang i 1909 med trikk om bord. Men sambandet ble avbrutt i 1914 og ble aldri gjenåpnet på nytt.[9] Broen til Lidingsö ble åpnet i 1925.
Store passasjerferger med jernbanespor overtok i tillegg etter hvert på de internasjonale fergerutene, ofte med to vogndekk, den ene for bilkjøretøyer, den andre for jernbanevogner. På utsiden er disse vanskelig å skille fra ordinære passasjerferger, men som med den norske jernbanefergen «Borgen» fra 1975 kan disse ha store vertikale fallporter ytterst ut på akterskipet. «Skåne» levert fra Asterillos Espanoles i 1998 til Scandlines AB er ansett for å være den største jernbanefergen i verden selv hvis bare på dimensjonene; 200 m i lengde, 29,6 m i bredde og bruttotonnasje på 42,558 tonn med kapasitet for mellom 600 og 900 passasjerer. Sporlengden på seks spor er på 1110 m, noe som var mulig ved å ha vognheis på de to midtspor i det enslige vogndekket. Vognheisene stoppet opp så ekstra spor kan frigjøres for andre vogner.[10]
Liste over jernbaneferger i Norge
redigerTo jernbanefergelinjer hadde eksistert i Norge, den enslige jernbanefergen innlands over Tinnsjøen og den internasjonale jernbanefergen mellom Kristiansand og Hirtshals.[11] Den siste jernbanefergen, MF «Skagen» fraktet det siste godstoget i juni 1996.[12]
| Navn | Tjenestetid | Spor | Passasjertall | Lengde m | Bredde m | Fergerute | Noter |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tinnsjø | 1908- | 2 spor | 41,9 | 11 | Mæl-Tinnoset | Lekter uten motordrift | |
| Rjukanfoss | 1909-1969 | 2 spor | 120 | 43,5 (68,7) | 9,8 | Mæl-Tinnoset | Dampdrevne ferge ombygd i 1945-46 |
| Hydro | 1914-1944 | 2 spor | 120 | 52,6 | 9,6 | Mæl-Tinnoset | Senket under Tungtvannsaksjonen 20. februar 1944 |
| Ammonia | 1929-1985 | 2 spor | 150 | 70,3 | 10,7 | Mæl-Tinnoset | Den største dampfergen på Tinnsjøen |
| Storegut | 1956-1985 | 2 spor | 400 | 87,6 | 11,31 | Mæl-Tinnoset | Den eneste motorfergen på Tinnsjøen |
| Skagerak I | 1939-1944 | 1 spor | 64,6 | 11,6 | Kristiansand-Hirtshals | Senket under krigen i 1944 av britiske fly | |
| Skagen | 1958-1975 | 1 spor | 505 | 80,7 | 13,8 | Kristiansand-Hirtshals | Sjøsatt av Pusnes verft i Arendal |
| Skagerak | 1965-1966 | 3 spor | 775 | 87,1 | 15,7 | Kristiansand-Hirtshals | Forlist 7. september 1966, 1 omkommet |
| Christian IV | 1968-1984 | 3 spor | 775 | 87,3 | 15,7 | Kristiansand-Hirtshals | |
| Buenavista | 1971-1984 | 2 spor | 700/900 | 94,7 (106,4) | 16,2 | Kristiansand-Hirtshals | Sjøsatt i Ulstein, Ulsteinvik, ombygd i 1974 |
| Borgen | 1975-1990 | 3 spor | 108,8 | 17,8 | Kristiansand-Hirtshals | Jernbaneferge med baugport, omdøpt til «Skagen» i 1991 | |
| Skagen | 1991-1996 | 3 spor | 129,8 | 20,0 | Kristiansand-Hirtshals | som jernbaneferge frem til 1996. |
Referanser
rediger- ^ «Forslag til planprogram for Kristiansand stasjon» (PDF) (PDF). Jernbaneverket. 30. april 2012. s. 14. Arkivert fra originalen (PDF) 15. juli 2014. Besøkt 6. januar 2015.
- ^ «Nattåget Malmö - Berlin». Arkivert fra originalen 18. mai 2015. Besøkt 6. januar 2015.
- ^ Fra Lillebælt til Skåne, s. 21
- ^ Fra Lillebælt til Skåne, s. 285-289
- ^ Fra Lillebælt til Skåne, s. 251-252
- ^ Fra Lillebælt til Skåne, s. 274
- ^ Fra Lillebælt til Skåne, s. 268-269
- ^ Fra Lillebælt til Skåne, s. 191, s. 285
- ^ Fra Lillebælt til Skåne, s. 236
- ^ Fra Lillebælt til Skåne, s. 174
- ^ Fra Lillebælt til Skåne, s. 206, s. 230
- ^ Fra Lillebælt til Skåne, s. 201
Litteratur
rediger- Artikkel Passenger and Freight Train ferries av Norman Middlemiss, s. 24-36, magasin Shipping today and yesterday January 2019
- Steve Barron; Train Ferries of Europe Ferry Publications 2021 ISBN 978-1-911268-40-6
- Steve Barron; Train Ferries of the Americas, Asia & Africa Ferry Publications 2021 ISBN 978-1-911268-41-3
- Matz Lonnedal Risberg; Fra Lillebælt til Skåne - Jernbaneferger i Norden og Østersjøbassenget Baneforlaget 2012 ISBN 978-82-91448-52-7