MF «Skagerak»

norsk bil- og jernbaneferge

MF «Skagerak» var en norsk passasjer-, bil- og jernbaneferje på 2 703 dødvekttonn som seilte mellom Hirtshals og Kristiansand. Skroget ble bygget ved Aalborg Verft A/S i Aalborg, Danmark.[1]

MF «Skagerak»
Generell info
SkipstypePassasjerskip
Bygget1965
FlaggstatNorges flaggKristiansand
RederiA/S Kristiansand Dampskipsselskap
Statusforlist 7. september 1966
Jomfrutur5. juni 1965
KallesignalLEMT
Tekniske data[a]
Lengde285,7’
Bredde51,5’
Dypgående14,9’
HovedmaskinBurmeister & Wain
Ytelse7 920 bhk
Tonnasje2 703brt

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Skipet ble overlevert til A/S Kristiansand Dampskipsselskap i Kristiansand 5. juni 1965. Skipsnavnet var tidligere brukt på rederiets skip MS «Skagerak I» som var i selskapets eie fra mai 1939 til det ble rekvirert av Die Deutsche Kriegsmarine i april 1940 til bruk som minelegger og 20. januar 1944 torpedert og senket.

«Skagerak» ble umiddelbart satt inn i trafikk i ruten kalt Skagerrak-expressen på strekningen Kristiansand og Hirtshals. Skipet hadde en marsjfart på 18 knop og toppfart på 22 knop.

Den siste overfarten rediger

7. september 1966 skulle skipet etter planen seile fra Kristiansand kl 01:30. Det var 97 passasjerer, deriblant mange barn, et mannskap på 47, 15 biler, to campingvogner og 7 jernbanevogner om bord. På grunn av dårlig vær ble avgangen utsatt til 05:45. Klokken 07:00 målte vinden i Skagerrak 22 m/s.[2]

Klokken 11:21 sendte «Skagerak» ut SOS. Akterportene var slått inn av bølgene, skipet tok inn vann som trengte ned i maskinrommet og de nedre dekk via bildekket og hadde fått slagside.

Klokken 20:20 samme kveld gikk fartøyet under. Dette kunne sees fra land.

Redningsaksjonen rediger

Dansk redningstjeneste mobiliserte umiddelbart og i 18 timer, frem til 8. september klokken 05:00, var 18 skip, 13 fiskekuttere, 9 fly, hvorav 5 S-61A helikoptre fra Eskadrille 722[3], 18 ambulanser, 2 service- og tankbiler og 2 sykehus involvert. Alle 144 ombord ble reddet, men en av passasjerene døde av en blodpropp umiddelbart etter at han var reddet.

MS «Polarhav» av Brandal berget 30 personer fra «Skagerak».[4] En svært viktig faktor i redningsaksjonen var de danske redningshelikoptre av typen Sikorsky S-61. Det danske Flyvevåbnet mottok den første S-61 den 10. oktober 1965, og Skagerak-forliset var den egentlige ilddåp for S-61 i dansk redningstjeneste.

Konsekvenser rediger

Forliset og den vellykkede redningsaksjonen førte til at Justisdepartementet tok opp spørsmålet om hvordan Norge kunne etablere en egen redningshelikoptertjeneste for bruk på havet.[5]

«Spesielt redningsaksjonen ved M/F «Skagerak»s forlis i havområdet mellom Norge og Danmark i 1966, viste hvilket enestående effektivt hjelpemiddel store langtrekkende redningshelikoptre kunne være i sjøredningsaksjoner.»

Det ble i første omgang inngått en leiekontrakt med det private selskapet Helikopter Service A/S om at selskapets tre helikoptre skulle stå til begrenset disposisjon for den offentlige redningstjenesten med stasjon på Forus ved Stavanger (St. prp. nr. 34 1968-69). Justisdepartementet ba i St. prp. nr. 33, (1970-71) om at den gitte bestillingsfullmakt for 1970 for tre helikoptre ble utvidet til å omfatte 10 helikoptre til en samlet kjøpesum på inntil 120 millioner kroner. 10 helikoptre ble vurdert å være det minimum antall helikoptre man kunne klare seg med. Luftforsvaret vurderte Westland Sea King og Sikorsky S-61A til å være de to best egnede helikoptertypene. Valget falt på Westland Sea King. 10 helikoptre ble bestilt for levering i 1973. Luftforsvaret gjenopprettet 330 skvadronen som hadde vært nedlagt noen år, og organiserte fire beredskapsbaser (Sola, Ørland, Bodø og Banak) og la helikoptrene inn under denne skvadronen.

Æresbevisninger rediger

Redningsinnsatsen ved MF «Skagerak»s forlis ble i tillegg til fire medaljer for edel dåd til danske redningsmenn, også belønnet med tildeling av St. Olavs Orden.[6] Det er loggført at minst en av redningsmennene var i aksjon i over 6 timer.[7]

Se også rediger

Referanser rediger

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger