Skrog (skip)

vanntett del av fartøyet
Denne artikkelen omhandler skipsskrog. For andre betydninger av ordet se: Skrog

Skrogskip og båter er den flytende delen av skipet. Ulike typer skip har ulike skrogformer alt etter hvilket behov de har. Behovet stilles av ønsket hastighet, ønsket lasteevne, ønsket sjødyktighet. Skroget på et skip omfatter kjøl, spanter (innvendige ribber), kledning (hud), dekk og fast innredning, men ikke rigg, maskineri og ror. Skip og båter kan ha en, to eller flere skrog. En toskrogsbåt kalles katamaran, treskrogs trimaran. Tidlige tankskip hadde enkelt skrog (single hull), mens det nå er vanlig å bygge tankskipene med dobbelt skrog (double hull.)

Sideprofilene på noen av verdens største skip viser ulike skrogformer på lasteskip, passasjerskip og hangarskip: * Knock Nevis, det største skipet som er blitt bygd * Emma Mærsk, det største skipet i bruk * RMS Queen Mary 2 * MS Berge Stahl * USS Enterprise

For å minimere motstand brukes ofte en tilnærmet kule-, pære- eller dråpeform i fronten både i fly- og skipsskrog. På fly er formen modifisert for å gi piloten det nødvendige synsfelt. På skip kalles dette bulbbaug.

Lastelinjemerker på skrogsiden viser hvor dypt skipet ligger i vannet og hvor tungt det er lov å laste et skip.

Mål og dimensjoner på skrog[1]

rediger

Notasjoner

rediger
  • KVL – konstruksjonsvannlinjen. Dette er vannlinjen skipet skal flyte på ved den lastmengden den konstrueres for.
  • AP – aktre perpendikulær. En vertikal linje gjennom rorstammen.
  • FP – forre perpendikulær. En vertikal linje gjennom det punktet forut der skroget treffer konstruksjonsvannlinjen (KVL) (som vanligvis betyr at bulben under vann, og baugens overheng over, er forut for FP).

Hoveddimensjoner i lengderetning

rediger
  • Loa (eng. Loa)
Den totale største lengde av skroget.
  • Lvl (eng. Lwl)
Lengde i vannlinjen. Beskriver lengden til skroget i vannlinjen.
  • Lpp (eng. Lbp)
Dette er lengde mellom perpendikulærene. Angir lengden mellom aktre og forre perpendikulær.
  • Midtspantet
Dette er den vertikale linjen gjennom det punktet som ligger midt mellom AP og FP. Kan også kalles nullkryss. Dette er ofte det spantet med størst spanteareal.

Hoveddimensjoner for bredde og dybde

rediger
  • Bsp (eng. Bm)
Bredde på spant (eng. breadth moulded). Angir skrogets bredde innvending fram til huden for stål og aluminiumsskip og bredde inkl. huden for tre- og plast skrog.
  • B (eng. B)
Største bredde. Bredde til ytterside av hudplatene. Den største bredden er ofte midtspantet.
  • Dr (eng. Dm)
Dybde i riss (eng. depth moulded). Dette er avstanden fra underkant av dekk i borde til overkant av kjølplate. Målet avhenger av om fartøyet har stangkjøl eller ikke.
  • T (eng. d)
Dypgang (eng. draft/draugth). Angir avstanden fra vannlinjen (VL) til underkant av kjølplate på midtspantet. Denne dypgangen er altså skipets dypeste punkt, og vil variere med ulike lastetilstander. Dypgangsmerker (eng. draft marks) er merket forut og akter og/eller midtskips på skroget, og alle tre målene brukes i gitte sammenhenger. Merk at skipets dypeste punkt kan være forut eller akter (eller midtskips) avhengig av skipets trim (langskips lastfordeling) og skrogform.
  • F (eng. F)
Fribord: Angir avstanden fra overkant av dekksplate i borde til vannlinjen. Det er altså hvor høyt dekk ligger over vannflaten. Det stilles krav til fribord basert på årstid, skrogform og farvann. Ut ifra kravene males et lastemerke (eng. plimsoll) på skipssiden. Skipet får ikke lov til å seile om ikke fribordsmerket ligger over vann. Dette skal altså sikre at skipet har stor nok margin til å kunne tåle lastevekt og forventet sjø og vind etter farvannet og årstiden.
  • Td
Konstruksjonsdypgang. Dette er avstanden fra overkant av kjølplaten til der skipet er konstruert for å ha vannlinjen (fullastet under normale forhold).
  • Spring (eng. spring)
Betegner høydeforskjellen mellom dekk i borde ved perpendikulærene og dekk i borde midskips (nullkrysset), altså langskips stigning mot endene. Å ha spring vil dermed bety ekstra fribord i baug og hekk.
  • Bjelkebukt (eng. camber)
Bjelkebukten er høydeforskjellen mellom dekk i skipets senterlinje (rett over kjøl) og dekket i borde, altså tverrskips helling fra midten og nedover ut mot skipssidene, som bidrar til at vann på dekk naturlig renner av dekket. Den typiske verdien for bjelkebuktet er en 50-del av bredden (B/50).

Referanser

rediger
  1. ^ Fuglerud, Geir (august 2005). TMR4100 - Marin Teknikk Intro TMR 4105 - Marin Teknikk 1. Marin Teknisk Senter, NTNU. 

Se også

rediger