Dunderlandsdalen

dal i Rana kommune

Dunderlandsdalen (pitesamisk: Dunndaravuobme) er et dalføre i Rana kommune, på Helgeland i Nordland. Navnet har dalen fått etter avisa Dunderlandsdølen som ble grunnlagt av Redvald Knudtson i 1902. Inntil da ble dalføret kalt Norddalen. Ranelva har sitt utspring i dalen, ved Elvmøthei, nord for Krokstrand. I møtet mellom Randalselva og Virvasselva oppstår Ranelva, før den begynner sin 130 km lange ferd sørvestover til Ranfjorden ved Ytteren i sør. Dalen har vært bebodd siden steinalderen. Arkeologiske funn vitner om tilstedeværelsen av stridsøkskulturen, som det eneste eksempel på denne kulturhorisonten i innlandet i Nord-Norge.

Dunderlandsdalen
Ranelva i Dunderlandsdalen
LandNorges flagg Norge
Kart
Dunderlandsdalen
66°23′01″N 14°34′04″Ø

Dunderlandsdalen sett i retning Mo ved Nevernes. Toget Trondheim-Bodø. Nordlandsbanen følger Rana elv over en lang strekning. E6 går på motsatt side av elva. Nevernes kirke sees også på motsatt side av elva.

E6 følger dalen fra Røssvoll, 10 km nord for Mo i Rana, nordover til Saltfjellet. Illhøllia tunnel, mellom Nevermoen og Røssvoll, ble åpnet i 2002. Traséen til E6 er betydelig endret og omlagt, som følge av veiprosjektet E6 Helgeland nord, som ble innledet sensommeren 2015 og fullført i 2021-2022. Også Nordlandsbanen følger dalen, nordover til Saltfjellet.

Sentrale steder, fra foten av Saltfjellet i nord og sørover, er Krokstrand, Bjøllånes, Storvoll, Dunderland, Eiterå, Nevernes, Storforshei, Nevermoen og Røssvoll.

Sidedaler er bl.a. Plurdalen, Røvassdalen, Bjøllådalen, Grønfjelldalen og Virvassdalen.

Som en del av Dunderland Iron Ore Companys anlegg i 1902 ble det anlagt jernbane, Dunderlandsbanen, fra Storforshei til Gullsmedvika, en strekning på ca. 24 km. Siden 1947 har denne traseen inngått som en del av Nordlandsbanen.

Under andre verdenskrig hadde nazistene en rekke fangeleirer i Dunderlandsdalen. Disse huset russiske og polske krigsfanger som nazistene brukte til byggingen av Nordlandsbanen. Rester etter disse leirene står fortsatt den dag i dag.

Den 5. juli 1948 inntraff Dunderlandsdalen-ulykken da en buss kjørte av veien og havnet i Ranelva. Av de 21 ombord, mistet 16 personer livet. De omkomne var alle sørsamer på vei hjem til Helgeland og Nord-Trøndelag fra stiftelsesmøte i Norske Reindriftssamers Landsforbund i Tromsø.

Sommeren 1995 inntraff en ulykke i forbindelse med en landsdelsleir for Norges speiderforbund, på Gullbekkheia. En jente på 12 år forsvant i Ranelva og ble aldri funnet.

Bergverk rediger

Se Norsk bergindustrihistorie

Siden 1799 har jernmalmleiene i dalen vært kjent, og den første industrielle utnyttingen av malmen skjedde i regi av Dunderland Iron Ore Company i flere driftsperioder, den første fra 1902. Selskapet ble avviklet i 1947. Fra 1937 har Rana Gruber drevet utvinning av malmen. Norsk Jernverk ble etablert i 1946 og startet drift på magnetitt og hematitt i Mo i Rana i 1964 på malm fra Dunderlandsdalen.

Geologi rediger

Se Nordlands geologi

Dunderlandsdalen er kjent for store forekomster av jernmalm, glimmerskifer og tildels marmor.

Berggrunnen i Dunderlandsdalen består av kaledonske skifre som har gitt grunnlag for bergverksdrift; blant annet på fauskemarmor som også finnes på Fauske. På Storforshei har det vært utstrakt drift på jern.

Folketall rediger

Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir følgende folketall for Dunderlandsdalen (Storforshei holdt utenom):

Befolkningsutvikling for Dunderlandsdalen
År 1998 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Folketall 183 175 165 159 174 172 174 157 151 151

Bosetning i steinalderen rediger

Sommeren 2003 oppdaget en dansk turist en «stridsøks» (Streitaxe) eller «båt-øks» av svensk-norsk type. Øksa ble funnet ved møtepunktet mellom Ranelva og elven Eiterå i Dunderlandsdalen, og funnet ble gjort mens vannstanden var særlig lav. Øksa er datert til 2800–2400 f.Kr. Øksa ble overlevert kulturavdelingen ved Rana Museum den 1. juli 2004. Dette er det første arkeologiske funnet av den stridsøkskulturen i innlandet i Nord-Norge. I 1913 ble det oppdaget en 20 cm lang øks fra den samme kulturhorisonten på Brattland i Utskarpen.[1][2]

Den var neppe noe funksjonelt redskap, men en pynteøks – et symbol på verdighet og sosial lagdeling. Kanskje tilhørte den en lokal høvding.

Stripen på øksens baksiden ligner en støpekant, og er en etterligning av støpte bronseøkser fra Skåne eller Danmark. Øksen er, ifølge geologen Barbara Prisemann (f. 1957) ved Naturhistorisk avdeling, Rana museum, laget av bergarten grønnskifer.

Referanser rediger

  1. ^ Klaus Solbakken: Fisker fant 5000 år gammel steinøks, Rana Blad, 2. juli 2004
  2. ^ Fisker fant 5.000 år gammel steinøks, Aftenposten, 2. juli 2004