Vefsna

elv i Nordland

Vefsna (sørsamisk: Vaapstejeanoe) er en elv i Nordland fylke. Den har sitt utspring i Børgefjell og i grensefjellene mellom Norge og Sverige. Den renner gjennom kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn og passerer Mosjøen før den renner ut i Vefsnfjorden[1]. Elva er 163,4 km lang, og har et nedbørfelt4 231 km².[2] Middelvannføringen ved munningen er 207,07 m³/s.[2]

Vefsna
Vaapstejeanoe
Laksforsen mellom Mosjøen og Trofors
LandNorges flagg Norge
FylkeNordland
KommuneHattfjelldal, Grane, Vefsn
Lengde hovedløp84,75 km
Lengde totalt163,4 km
Nedbørfelt4 231 km²
Middelvannføring207,07 /s
StartSamløp Unkerelva og Susna
  – Høyde220 moh.
  – Koord.   65°31′18″N 14°00′36″Ø
Fjerneste kildeSimskardvatnet
  – Høyde877 moh.
  – Koord.   65°16′59″N 13°49′48″Ø
  – VannstrengSimskardelva-Tiplingelva-Susna-Vefsna
MunningVefsnfjorden ved Mosjøen
  – Koord.   65°50′42″N 13°10′55″Ø
Sideelver
  – HøyreSvenningelva, Fiplingdalselva, Susna
  – VenstreUnkerelva, Elsvasselva
Vefsna ligger i Nordland
Vefsna
Vefsna
Vefsna
Vefsna (Nordland)
Kart
Vefsna
65°50′42″N 13°10′55″Ø

Nordlandsbanen krysser Vefsna ved Kvalfors.

Geografi

rediger

Vefsna er det største vassdraget i Nordland og drenerer sørlige deler av fylket fra Børgefjell i sør til Mosjøen i nord. Deler av nedbørfeltet ligger på svensk side. Vassdraget består av svært mange elver der Vefsna er hovedelva. Elva drenerer store deler av de sørligste fjellområdene i fylket. Det er en rekke store og små innsjøer i nedbørsområdet. Når det gjelder vegetasjon dominerer den nordboreale sone, men også de alpine soner har betydelig utstrekning. Mindre områder i sør når opp i høyalpin sone. Mellomboreal vegetasjon finnes i en smal sone langs størstedelen av hovedvannstrengene. Fattige granskogtyper dominerer, men også rikere skogtyper dekker et betydelig areal. Flere store myrområder samt et stort antall småmyrer ligger i nedbørfeltet.

Før elva munner ut i Mosjøen renner den gjennom et dalføre fra sør mot nord. Ved Trofors renner Svenningelva inn fra sør som den største sideelva, mens hovedløpet skifter retning og kommer fra øst. Elva renner nå for en stor del i øst-vestlig retning fra Hattfjelldal. På denne strekningen kommer Store Fiplingdalselva inn som en sideelv fra sør. I Hattfjelldal renner Elsvasselva inn fra øst. Denne elva har sin opprinnelse fra Elsvatn som er overført til Røssvatnet i forbindelse med vassdragsreguleringen her. Ved Vefsenmo ca. 9 km sør for Hattfjelldal sentrum renner Unkerelva og Susna sammen, og dette er starten på Vefsna. Simskardvatnet regnes som Vefsnas kilde. Dette er en innsjø som ligger i et goldt fjellområde i 877 moh. Ut fra Simskarvatnet renner Simskarelva som senere skifter navn til Tiplingselva, som igjen skifter navn til Susna etter samløp med Harvasselva med kilder i Sverige.

Unkra renner fra øst og kommer fra Unkervatnet med et areal på 13,7 km2 og er vassdragets nest største innsjø. Mye av nedbørsfeltet til dette vannet ligger i Sverige.

Svenningelva renner fra Store Majavatnet som er den største innsjøen i vassdraget med et areal på 16 km2. Dette er den sørligste delen av vassdraget. Svenningselva renner mot nord via lille Majavatnet, Sefrivatnet og Kjerringvatnet til Store Svenningvatnet.

Den 42 km lange elvestrekningen fra Trofors til Mosjøen renner i flere fosser og stryk, selv om høyden ikke er mer enn 53 moh. ved Trofors. Fossene og strykene heter Troforsen, Fellingsfoss, Laksfors og Forsjordfoss fra sør mot nord. Kvigtind som ligger innenfor Børgefjell nasjonalpark i sør, er nedbørfeltets høyeste topp. Langs Vefsna og Svenningsalelva følger Nordlandsbanen og Europavei 6[3][4].

På 70-tallet ble Vefsna infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Etter omfattende rotenonbehandling ble elva friskmeldt i 2018.[5]

Kraftutbygging

rediger

Under Røssåga-utbyggingen i 1950-årene ble Vefsna omfattende regulert da sideelvene Gluggvasselva, Elsvasselva og Fisklauselva, samt flere bekkeinntak ble overført til Røssvatnet. Det er også tre småkraft verk i vefsna dalføre.

Det pågikk lenge en debatt om oppgraderings prosjekt der elva skulle bygges ut i større skala eller ikke. Utbyggingsplanene ble siden 1988 presentert under navnet «Muligheter Helgeland», og ville utløst omlag 1,5 TWh for Røssågaverkene. Argumentene var at et vern ville begrense muligheter for næringsvirksomhet.[6]

Likevel ble Vefsna i 2009 tatt inn i Verneplan for vassdrag og planene ble skrinlagt. Og samtidige ble flere småkraft planer skrinlagdt[7]

Referanser

rediger
  1. ^ Vefsna på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  2. ^ a b «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
  3. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. november 2011. Besøkt 1. januar 2013. ,Norges vassdrags- og energidirektorat
  4. ^ [1], Store norske leksikon
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. juni 2019. Besøkt 5. juni 2019. 
  6. ^ Håkan T. Sandersen (2004). «Mot strømmen». Nordlandsforskning. 
  7. ^ «151/2 Vefsna». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 14. oktober 2021. 

Eksterne lenker

rediger