Wikipedia

Gyrodactylus salaris

parasitt som snylter på laksefisker

Gyrodactylus salaris er en parasitt og monogen flatorm som snylter på laksefisker. I dagligtale omtales parasitten også som gyro eller laksedreperen. Det hender også at den også feilaktig omtales som lakselus (Lepeophtheirus salmonis), men det er et krepsdyr, altså et leddyr.

Gyrodactylus salaris
Nomenklatur
Gyrodactylus salaris[1]
Malmberg, 1957
Populærnavn
(gyro, laksedreperen)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeFlatormer
KlasseMonogena
OrdenMonopisthocotylea
FamilieGyrodactylidae
Miljøvern
Fremmedartslista:
For fastlandet:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert
HI — Høy risiko 2023
-----
For Svalbard:[3]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2023

Økologi
Habitat: ferskvann, parasittisk på laks
Utbredelse: elver som renner ut i Atlanterhavet

Gyrodactylus salaris er en ektoparasitt med laksefisker som langtidsvert (i Norge atlanterhavslaks, regnbueørret og røye), men den kan også midlertidig overleve på andre arter i en tid.[4] Den ble først oppdaget ved laksedød i Lakselva i Misvær og på Sunndalsøra i 1975, hvorav sistnevnte så på muligheten for å importere laksesmolt fra Sverige til bruk i regulerte vassdrag [5]. Gjennom tester med mitokondrielt DNA har forskning slått fast at parasitten genetisk grupperer seg i minst seks ulike haplotyper.[4]

Parasitten har ført til at bestanden av atlanterhavslaks er ødelagt i flere norske vassdrag. Den har vært påvist i 51 elver i Norge, men fins nå kun i Driva- og Drammensregionen i påvente av en sannsynlig friskmelding av Skibotnregionen i 2022 [6].

I Fremmedartslista 2023 er den vurdert til høy risiko på grunn av begrensa invasjonspotensial og stor økologisk effekt,[2] og svært høy risiko på Svalbard.[3]

Tiltak i norske elver

rediger
 
Skilt i Skottland som advarer mot spredning av G. salaris

Dersom ingen tiltak skulle iverksettes mot parasitten ville det tatt flere hundre år for laksen å bygge opp slik resistens [7]. I denne perioden på flere hundre år ville laksepopulasjonene ligget under gytebestandsmålet, uten høstbart overskudd. Et seleksjonsprogram med målrettet avl ville kunne gi raskere utvikling av motstandsdyktighet, men da ville man negativt påvirke de andre egenskapene laksen trenger for å være lokalt miljøtilpasset[8].

Historisk sett har behandling av elver for å fjerne Gyrodactylus salaris foregått ved å bruke plantegiften rotenon. Rotenon er en ikke-selektiv gift, som brytes ned i løpet av kort tid i naturen, primært av sollys, luft og organisk materiale. Den dreper både parasitten og verten, og en andel av bunndyrfaunaen med gjeller, som er sensitive for den konsentrasjonen av rotenon som benyttes. Det er derimot en myte at rotenon "dreper alt liv", og som regel er det meste av taksa tilbake etter få måneder til et år etter behandling [9]. De taksa som var borte etter behandling var generelt også i utgangspunktet sjelden. I slike tilfeller er det vanskelig å skille mellom en effekt av rotenon og deteksjonssannsynlighet og/eller mellomårsvariasjoner. En minimal effekt på andre dyr enn fisk skyldes a) at det meste av mindre dyr som finnes innenfor et visst område i vassdraget, har hvilestadier i vann som ikke rammes, b) voksenstadier på land (som f.eks. flyvende stadier hos insekter), c) de finnes oppstrøms behandlingsstrekket, eller d) arten reduseres kun i antall og et fåtall individer gjenoppbygger bestanden. Alt som ikke har gjeller, som f.eks. pattedyr og voksne amfibier, rammes generelt ikke av rotenon. Snegler og biller er også vist til å være svært tolerante taksa [10]. I tillegg har for eksempel arter som elvemusling en atferd hvor den lukker seg, og tåler dermed korte perioder med rotenon i systemet [11].

I de første behandlingene (80-, 90-tallet) med rotenon ble enkelte elver gjeninfisert med parasitten i løpet av noen få år. Siden midten av 2000-tallet har man derimot hatt stor suksess, også i større vassdrag. Suksessen krediteres primært til toårig behandling, økt konsentrasjon av rotenon, behandling av mer perifere områder, samt langt bedre kartlegging av hele vassdraget og definering av smitteområdet [12].

Etter årtusenskiftet (2003–2008) begynte man også å prøve ut bekjempelse av parasitten ved å tilsette små mengder aluminiumsalter og svovelsyre til elvevannet. En fordel med denne metoden var at det ble mulig å drepe parasitten uten å drepe laksen. Metoden ble forsøkt i Batnfjordelva på Nordmøre, Steinkjervassdraget i Trøndelag og Lærdalselva i Sogn og Fjordane. Lærdalselva ble friskmeldt, men forholdene i Batnfjordselva og Steinkjervassdraget ble for krevende til at det lyktes der. I stedet valgte forskerne forsøksvis å gå videre med å benytte klor som hovedkjemikalie, ettersom det er en rimeligere metode.

I august 2022 ble elven Driva og Litldalselva (med sidebekker og -elver) tilført klor for å utrydde parasitten, og rotenon ble benyttet i de mer stillestående delene hvor ikke klor ville ha en effekt. Ifølge en reportasje i NRK skader ikke klor annet liv i elven og det trengs svært små konsentrasjoner («en teskje på 5000 liter vann»).[13] Dette er en sannhet med modifikasjoner- for eksempel er de mindre, vanlige, døgnfluene i slekta Baetis sensitive [14]. Likevel kan det sies at det gir mindre effekt på bunndyrsamfunnet enn ved rotenon alene. Riktignok er kun et par studier gjort på området for skadelige effekter, hvorav omfanget av klorbehandling i slike studier gjerne har vært minimal, sett på grovere inndeling av taksa (slekt- eller familienivå og i noen tilfeller rekke) og klor kun tilsatt en liten del av hovedvassdraget. Dette fører i forsøkssammenheng dermed kun til kortvarige synlige effekter på sammensetning i taksa og antall av bunndyr, ettersom disse rekoloniserer berørt strekning relativt raskt.

Elver som er eller har vært infisert av Gyrodactylus salaris

rediger

Oppdatert per oktober 2022[5]

Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 9. april 2023. Besøkt 9. april 2023. 
  2. ^ a b Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (11. august 2023). «Flatormer. Vurdering av økologisk risiko for Gyrodactylus salaris som HI (SE i 2018) for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023. 
  3. ^ a b Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (11. august 2023). «Flatormer. Vurdering av økologisk risiko for Gyrodactylus salaris som SE (ikke vurdert i 2018) for Svalbard med kystsone» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 4. oktober 2023. 
  4. ^ a b Torstein Helleve (2015) [Avlivar mytar om lakseparasitt]. Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo via Forskning.no
  5. ^ a b Hindar, Kjetil; Mo, Tor Atle; Eken, Morten; Hagen, Anders Gjørwad; Hytterød, Sigurd; Sandodden, Roar; Vøllestad, Asbjørn; Aamodt, Knut Ola. «Kan Gyrodactylus salaris utryddes fra Drammensregionen?» (PDF). NINA Rapport (1456): 1–96. 
  6. ^ Mo, Tor Atle; Holthe, Espen; Andersen, Oddgeir. «Har myndighetene lyktes i kampen mot Gyrodactylus salaris?». NINA Rapport (2157): 1–62. 
  7. ^ Hansen, Haakon (16. juni 2020). «Kunne norsk laks blitt motstandsdyktig mot gyro?». Veterinærinstituttet. Besøkt 7. oktober 2022. 
  8. ^ Karlsson, Sten; Bolstad, Geir; Hansen, Haakon; Jansen, Peder; Moen, Thomas; Nelson, Leslie Robert (2020). «The potential for evolution of resistance to Gyrodactylus salaris in Norwegian Atlantic salmon». NINA Rapport (1812): 1–68. 
  9. ^ Kjærstad, Gaute (2022). The eradication of invasive species using rotenone and its impact on freshwater macroinvertebrates. Trondheim: Doctoral theses at NTNU. s. 1-100. ISBN 978-82-326-6270-8. 
  10. ^ Kjærstad, Gaute; Arnekleiv, Jo Vegar (2011). «Effects of Rotenone Treatment on Lotic Invertebrates». int. rev. hydrobiology (96): 58–71. 
  11. ^ Larsen, Bjørn Mejdell (2015). «Elvemusling i Fusta, Nordland – konsekvenser av rotenonbehandling i vassdraget og tiltak for å sikre bestanden av musling». NINA Rapport (1189): 1–54. 
  12. ^ Johnsen, B. O.; Brabrand, Å.; Jansen, P.A.; Teien, H.-C.; Bremset, G. (2008). «Evaluering av bekjempelsesmetoder for Gyrodactylus salaris- Rapport fra ekspertgruppe». Direktoratet for Naturforvaltning, Utredning (7): 1–174. 
  13. ^ a b Thalberg, Silje (12. august 2022). «Bruker klor til å rense elva Driva for lakseparasitten Gyrodactylus salaris». NRK. Besøkt 14. august 2022. 
  14. ^ Eriksen, Tor Erik (2018). «Korttidseffekter på elvelevende bunnfauna av kloraminbehandling mot parasitten Gyrodactylus salaris i Glitra». NIVA Rapport (7237-2018): 1–30. 
  15. ^ Hindar, Atle; Hagen, Anders Gjørwad; Hytterød, Sigurd; Høgberget, Rolf; Moen, Asle; Olstad, Kjetil; Garmo, Øyvind (2015). «Tiltak med AlS for utryddelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Lærdalselva i 2011 og 2012». NIVA Rapport (6701-2014): 1–75. 
  16. ^ Gyrodactylus salaris påvist i Ranaelva. Mattilsynet (3. september 2014)
  17. ^ Wist, Anveig Nordtug; Moen, Asle; Sandodden, Roar; Aune, Svein; Hokseggen, Torun; Skei, Bjørn (2016). «Bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Ranaelva» (PDF). Veterinærinstituttets rapportserie (11): 1–62. 
  18. ^ «Ranaelva friskmeldt | Norske Lakseelver». lakseelver.no. Besøkt 16. november 2022. 
  19. ^ Sandodden, Roar; Wist, Anveig Nordtug; Moen, Asle; Adolfsen, Pål; Skei, Bjørn; Bjøru, Bjørn; Aune, Svein (2015). «Bekjempelse av Gyrodactyluys salaris i vassdrag i smitteregionen Rauma 2013-2014» (PDF). Veterinærinstituttets rapportserie. 2015 (4): 1–208. 
  20. ^ Adolfsen, Pål; Bardal, Helge; Wist, Anveig Nordtug; Aune, Svein; Sandodden, Roar; Moen, Asle (2017). «Bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen 2015 og 2016» (PDF). Veterinærinstituttets rapportserie. 2017 (22a): 1–60. 
  21. ^ a b c Gyrodactylus salaris: Mattilsynet friskmelder Steinkjervassdragene Arkivert 30. mars 2015 hos Wayback Machine. Mattilsynet (23. september 2014)
  22. ^ Stensli, John Haakon; Bardal, Helge; Adolfsen, Pål; Aune, Svein; Bjørnå, Thomas; Florø-Larsen, Bjørn; Hokseggen, Torun; Holthe, Espen; Lo, Håvard; Kielland, Øystein Nordeide; Moen, Asle; Sandvik, Morten; Skjøstad, Mari Berger; Wist, Anveig Nordtug; Waaler, Thor (2014). «Bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen» (PDF). Veterinærinstituttets raportserie (2): 1–168. 

Eksterne lenker

rediger


Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gyrodactylus_salaris&oldid=24774650»