Wikipedia

Rauma (elv)

Rauma er ei elv i Innlandet og Møre og Romsdal fylke. Elva er 64,8 km lang og renner fra Lesjaskogsvatnet gjennom Romsdalen til Romsdalsfjorden ved Åndalsnes, og er en av de største elvene i Møre og Romsdal.[2][3] Flere av Norges høyeste fosser inngår i vassdraget. NVEs kart angir Brandliåe med utløp i Lesjaskogsvatnet som Raumas fjerneste kilde.[4] NVE oppgir lengden til 68 km.[5]

Rauma
Hovedelven nedenfor Verma
LandNorges flagg Norge
FylkeMøre og Romsdal, Innlandet
KommunerRauma, Lesja
Lengde hovedløp64,8 km
Nedbørfelt1 204,52 km²[1]
StartLesjaskogsvatnet
  – Høyde611 moh.
  – Koord.   62°13′43″N 8°21′59″Ø
Fjerneste kildeSvaningsbotn ved Blåhøi, Lesja
  – Høydeca 1570 moh.
  – Koord.   62°17′16″N 8°26′27″Ø
  – VannstrengBrandliåi–Lesjaskogsvatnet–Rauma
MunningRomsdalsfjorden
  – Koord.   62°33′25″N 7°40′48″Ø
Sideelver
  – HøyreMølmsåi, Bøvri, Rangåa, Mongefossen,
  – VenstreGrøna, Ulvåa, Verma, Døntefossen, Ølmåafossen, Istra
InnsjøerUlvådalsvatnet, Lesjaskogsvatnet
Rauma ligger i Møre og Romsdal
Rauma (elv)
Rauma (elv)
Rauma (elv)
Rauma (Møre og Romsdal)
Kart
Rauma
62°33′25″N 7°40′48″Ø
Rauma på Commons
Utløpet i Romsdalsfjorden med Rauma bru
Under Trollveggen ved Fiva med vadende fiskere
Kong Haakon VII besøker Slettafossen under kroningsreisen.

Et mulig stort ras fra fjellpartiet Mannen kan demme opp elven med fare for flodbølge ved dambrudd.[6][7]

Raumas nedbørsfelt grenser mot Valldalsvassdraget, Tafjordvassdraget, Glommavassdraget (Gudbrandsdalslågen og Otta), Eira/Aura og Innfjordselva. Gjennom Grytten kraftverk overføres vann fra Mardøla (Eira-vassdraget) til Rauma. Øverste delen av hovedelven har mange stryk og ville fosser, mens nedre del flyter roligere.[8] Lesjaskogsvatnet har avløp både til Rauma og til Gudbrandsdalslågen.

Det gammelnorske navnet var «Raumr» som trolig betyr «strømmen».[9] Navnet kan også komme av drønnende foss som Slettafossen.[10] Rauma er et typisk eksempel på at vannskillet har blitt flyttet østover slik at sidedaler som Ulvådalen danner en «mothake» til hoveddalen, en såkalt agnordal.[2]

Vannføring rediger

Nedbørfeltet uten sideelven Istra er 1173 km², nedenfor samløpet med Istra er det 1205 km². Lesjaskogsvatnet blir drenert av både Rauma og Gudbrandsdalslågen, 39 % av Lesjaskogsvatnets nedbørsfelt antas å tilhøre Rauma. Ved laveste vannføring går alt vann til Lågen, ved høyeste vannføring går 80 % til Rauma, normalt går 67 % til Rauma. Vermevatnet er den største innsjøen i vassdraget. Sideleven Verma har også tilførsel fra det regulerte Langvatnet på vannskillet mot Valldøla og noe vann overføres fra Valldøla til Rauma. Verma har i gjennomsnitt 1/7 av hovedelvens vannføring, reguleringen gir økt vannføring om vinteren og redusert om sommeren.[11][12]

Sideelven Istra drenerer Isterdalen og høyfjellet rundt Trollstigen. Sideelven Ulvåa drenerer Tafjordfjellene øst for Puttegga. Avrenningen til fjorden er i gjennomsnitt på 41 m3/s. Om lag 90 % av nedbørfeltet er over 500 moh. Vinterstid er det normalt liten vannføring i Rauma. Største vannføring er i forbindelse med snøsmeltingen, som vanligvis kulminerer i juni eller begynnelsen av juli. På sensommeren og om høsten er det relativt liten vannføring, men store regnflommer kan forekomme.[2][13] Utløpet til Romsdalsfjorden danner et delta mellom Åndalsnes og Veblungsnes.

De øvre delen av vassdraget er preget av relativt tørt innlandsklima med for eksempel omkring 700 mm årlig nedbør på Verma, mot omkring 1500 mm langs fjorden. De øvre delene har også kalde vintre med januarmiddel på omkring -9 °C ved Lesjaskogsvatnet mot nær 0 °C ved fjorden.[14]

Sideelver og innsjøer rediger

 
Elven har gravd seg gjennom løsmasser nederst i dalen og etterlatt tydelige terrasser og bratte skråninger.

Regnet nedstrøms

  • Grøna kommer fra venstre og møter hovedelven vest for Lesjaskog
  • Bøvre eller Bøvri kommer fra høyre ved Bjorli
  • Ulvåa med Ulvådalsvatnet, kommer fra venstre og møter hovedelven nedenfor Stuguflåten
  • Verma med Langvatnet, Vermevatnet og Vermafossen utnyttes i Verma kraftverk, avløp til hovedelven fra venstre
  • Døntelva med Døntefossen kommer fra venstre
  • Mongeelva med Mongefossen, kommer fra høyre
  • Ølmåa med Ølmåafossen, kommer fra venstre
  • Grytten kraftverk ligger i foten av Romsdalshorn og har utløp til Rauma fra høyre, vannet overføres dels fra Eira og Isa (maksimalt 18 m3/s).
  • Istra kommer fra sidedalen Isterdalen med flere høye fosser, møter hovedelven fra venstre overfor Mjelva (3 km fra utløpet)

Tre av de ti høyeste fossene i Norge er sideelver til Rauma.

 
Grønfossen i sideelven Grøna foto: Marcus Selmer/Riksantikvaren
Andre fosser (i hovedelven)

Fisk rediger

 
Advarsel om smitte av Gyrodactylus salaris

Rauma har en lakseførende strekning på 42-48 km (avhengig av målemetode[16]) og er et av de viktigste laksevassdragene i Møre og Romsdal. Rauma er lakseførende oppunder Slettafossen.[17][18] Gården Fiva var sentrum for engelske turisters laksfiske i Rauma fra omkring 1850. William Bromley-Davenport (1821-1884) kjøpte på den tiden gården Fiva med fiskeretter. Etter 1966 var den gjennomsnittlige årlige fangsten av laks ligget på 3400 kg og 1140 kg sjøørret. Istra er lakseførende i 10 km fra utløpet. Ved Fiva ble det bygget laksetrapp.[19] I nederste del av elven (nedenfor Eiafossen) ble det tidligere fisket med garn og teiner, denne fiskeformen ble forbudt i 1974.[20]

Tidligere var Rauma ei god lakseelv, men ble omkring 1980[2] infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. I 2013 og 2014 ble elven behandlet med rotenon mot parasitten.[21][22] Elven ble behandlet med rotenon fra Slettafossen (grense for vandring av laks og sjøørret fra havet) og ned.[18]

Kraftutbygging og vern rediger

Rauma er berørt av kraftutbygging i sideelven Verma og ved Romsdalshorn har Grytten kraftverk avløp til hovedelven. Det første kraftverket var Stavem kraftstasjon i nærheten av Verma som ble satt i drift i 1918.[19] Stavem kraftverk utnyttet 9,5 m fall og hadde en effekt på 540 hestekrefter.[23] I 1935 ble 55 meter fall i Vermafossen utnyttet i Verma kraftverk som da ga 650 hk. Verma kraftverk ble utvidet på 1950-tallet med rørgate og fall på 420 m.[24] Deler av nedbørsfeltet på nordsiden utnyttes i Grytten kraftverk. Blant annet er Mongefossen er regulert og er tørrlagt mesteparten av året.[2] Grytten kraftverk får også overført vann fra Mardøla (Eira-vassdraget). Grytten kraftverk har avløp til Rauma (hovedelven) nedenfor Romsdalshornet. I Sagelva i Lesja kommune er det et minikraftverk.

Foreslått utbygging rediger

Kraftpotensialet er omkring 1220 GWh[25] Omkring 1980 var det strid om utbygging av sidelven Ulvåa.[26] Bak planene sto Møre og Romsdal kraftselskap som skulle overta Statens fallretter i vassdraget. Kraftselskapet var eid av fylkeskommunen (46 %) og eksisterende kraftselskap i fylket. Tafjord kraft sto for planleggingen. Utbyggingsplanene omfattet blant annet anlegg av et hovedmagasin i Ulvådalen og inntak av flere sideelver inkludert Vermefossen og det eksisterende Verma kraftverk. Ny kraftstasjon var planlagt i fjellet ved Remmem eller ved Stavem. Utbyggingen ville gi en produksjon på omkring 1200 GWh.[27]

Arbeidet mot utbygging ble fra 1976 anført av «Fellesutvalget for bevaring av Rauma/Ulvåa», med blant andre Kaare Fostervoll.[28] Bjarne Kylling i fellesutvalget ble tildelt VGs miljøvernpris.[29] Rauma (hovedelven) med Ulvåa ble varig vernet i Verneplan IV for vassdrag i 1993.[2] Mellom Fossbrua og Remmem er selve Romsdalen med hovedelven vernet som del av Romsdalen landskapsvernområde, som også omfatter Vermedalen og Brøstdalen.[30] Øvrige deler av nedbørfeltet på vestsiden ligger for en stor del innenfor Reinheimen nasjonalpark.[31] Nedbørfeltet i høyfjellet rundet Isterdalen og Trollstigen ligger dels innenfor nasjonalparken, dels innenfor Trollstigen landskapsvernområde.[32]

Samferdsel rediger

 
Raumabanen krysser hovedelven over Kylling bru

Romsdalsmarkedet ble holdt ved elvebredden på Devold nær Åndalsnes der man tidligere kunne gå med båt opp nedre del av Rauma. Det nedre elveløpet ble etterhvert så tilslammet av sand og leire at markedet ble flyttet til Veblungsnes.[33] Ved fiske i Rauma brukes det båt på flere strekninger i nedre del (nedenfor Sogge bru).[34]

E136 og Raumabanen følger hovedelven fra Lesjaskog til utløpet.

I eldre tider var det få eller ingen broer over elven. Elven ble mange steder krysset med «eikjer», stor flatbunnede båter egnet både for folk og husdyr. Elveisen ble brukt til transport både på langs og på tvers. Tidligere var det flere gangbroer (hengebroer), i 1997 var det tre igjen. Årene 1813–1819 ble det anlagt en bro over hovedelven ved Devold - denne «Martnabrua» ble anlagt for adkomst til Romsdalsmarkedet som da var flyttet fra Devold til Veblungsnes.[19]

Jernbanebruer rediger

Raumabanen krysser hovedelven flere steder:[19]

Raumabanen krysser også Vermefossen med bru.

Veibruer rediger

  • Fylkesvei 517 (Oppland) krysser elven nær Bjorli
  • Sogge bru forbinder E136 med fylkesvei 63
  • E136 krysser hovedelven nær utløpet over Rauma bru (ca 1962).
  • Før Rauma bru ble oppført tidlig på 1960-tallet gikk trafikken mellom Åndalsnes og Veblungsnes om Grøttørbrua (Grøtør bru) opprinnelig oppført i 1875. Bygd på trepåler. Flere omfattende reparasjoner, stengt for biltrafikk i 1997.[35]
  • I tillegg krysser lokalveier (gårdsveier) elven omkring 15 steder.

Galleri rediger

  •  
    Utløpet fra Lesjaskogsvatnet ved Dambrua
  •  
    Hovedelven ved Stuguflåten
  •  
    Stuguflåtbrua med E136, sett mot Lesja
  •  
    Trolig Brufossen ved Brude
  •  
    Grøttørbrua med Kongen og Bispen bak
  •  
    Hovedelven ved Horgheim, Romsdalshorn til høyre, Trolltindene til venstre (ca 1910)
  •  
    Rauma nedenfor Romsdalshorn, Åndalsnes bak til høyre
  •  
    Sideelven Istra i Isterdalen, Åndalsnes i det fjerne
  •  
    Karitinden i Tafjordfjellene/Reinheimen er vannskille mellom Tafjordvassdraget, Rauma og Otta/Lågen
  •  
    Ved Flatmark
    Foto: Jac Brun
  •  
    Vermafossen (foto omkring 1900)
  •  
    Trolltindene med Rauma fra Nordiska taflor av ukjent forfatter (utgitt av Albert Bonnier, 1865)
  •  
    Ola Fiva og William Bromley-Davenport

Referanser rediger

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 2015-06-29
  2. ^ a b c d e f «103/3 Rauma». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 14. oktober 2021. 
  3. ^ «Rauma - elv». SNL. Besøkt 16. januar 2016. 
  4. ^ http://atlas.nve.no/ oppslag 8. april 2015.
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. september 2016. Besøkt 16. august 2016. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. februar 2015. Besøkt 5. februar 2015. 
  7. ^ «Skrekkscenario av dimensjonar». Åndalsnes avis. 17. juni 2009. 
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. september 2016. Besøkt 16. august 2016. 
  9. ^ Norske stedsnavn/stadnamn. Oslo: Grøndahl. 1975. s. 72. ISBN 8250401042. 
  10. ^ Norsk allkunnebok. Oslo: Fonna. 1959. 
  11. ^ Lars Erikstad mfl: Verma kraftverk. Konsekvenser knyttet til planer for nytt kraftverk i Verma. Rapport 357. Oslo: Norsk institutt for naturforskning.
  12. ^ Eie, Jon Arne (1996). Elver og vann: vern av norske vassdrag. Oslo: I samarbeid med Norges vassdrags- og energiverk. ISBN 8250422414. 
  13. ^ Petterson, L.E.: Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Rauma Arkivert 4. februar 2015 hos Wayback Machine. (PDF), NVE 8/2004.
  14. ^ Ei bok om Rauma. Utgitt av Rauma kommune, 1990.
  15. ^ Romsdal Sogelag Årsskrift 2002, redigert av Bjørn Austigard, Dag Skarstein, Rolf Strand.
  16. ^ «100 mann». Romsdals Budstikke. 26. august 2013. s. 11. 
  17. ^ Eie, Jon Arne (1996). Elver og vann: vern av norske vassdrag. Oslo: I samarbeid med Norges vassdrags- og energiverk. ISBN 8250422414. 
  18. ^ a b «Håp om nytt liv for villaksen i Rauma». Sunnmørsposten. 14. august 2014. s. 13. 
  19. ^ a b c d Normann, Andreas: Langs Raumavassdraget i kulturminneåret. Utgitt av Rauma kommune, 1997.
  20. ^ Holtan, Hans (1980). Vassdraget - virkninger av kraftverksregulering. Rauma/Ulvåa på vektskåla. Åndalsnes: Møre og Romsdal naturvern. s. 41–47. 
  21. ^ «Vellykket rotenonbehandling». NRK. 04.09.2013. Besøkt 16. januar 2016. 
  22. ^ «Spreier gift for å berge livet i elva». NRK nyheter. 14. august 2014. 
  23. ^ Norsk allkunnebok. Oslo: Fonna. 1953. 
  24. ^ Ei Bok om Rauma. Åndalsnes: Rauma kommune. 1990. 
  25. ^ St.prp. nr 118 (1991–1992) Verneplan IV for vassdrag.
  26. ^ Åndalsnes Avis: «Naturverneren fyller 80.» 13. desember 2008.
  27. ^ Kylling, Bjarne (1980). Utbyggingsplanene. Rauma/Ulvåa på vektskåla. Møre og Romsdal naturvern. s. 29–34. 
  28. ^ VG: «Romsdalen vansires». 31. desember 1980.
  29. ^ VG: «VGs miljøvernpris til Bjarne Kylling.» 17. januar 1981, s. 29.
  30. ^ «Romsdalen». Naturbase. Miljødirektoratet. Besøkt 16. januar 2016. 
  31. ^ «Reinheimen». Naturbase. Miljødirektoratet. Besøkt 16. januar 2016. 
  32. ^ «Trollstigen». Naturbase. Miljødirektoratet. Besøkt 16. januar 2016. 
  33. ^ Helland, Amund (1911): Topografisk-statisisk beskrivelse over Romsdals amt. Oslo: Aschehoug.
  34. ^ Rauma elveeigarlag, brosjyre, udatert.
  35. ^ Torvik, Inge mfl: Samfunn og ferdsel. Molde: Møre og Romsdal fylkesbåtar, 2000.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rauma_(elv)&oldid=24285386»