Rana Gruber

Rana Gruber (etablert 1936) er en gruve- og oppredningsbedrift i Rana kommune i Nordland. Selskapet har gruver og administrasjonsbygg ved Ørtfjell og Storforshei, og oppredningsverk og kaianlegg i Gullsmedvik i Mo i Rana. Produserer hematitt til stålproduksjon og magnetitt til pulvermetallurgi og til vann- og kullvasking samt mikronisert magnetitt til pigmenter.

Selskapet ble etablert i 1937 av A/S Sydvaranger som hadde gruvedrift i Bjørnevatn ved Kirkenes i Finnmark, og tyske Vereinigte Stahlwerke, for å utnytte mutinger ved Kvitenget, Ørtfjellmo og oppe i nordre Dunderlandsdalen, som var ervervet fra Ole Tobias Olsens arvinger. Områdets store forekomster av jernmalm hadde vært kjent siden 1799, og gruvedrift ble etter fire års anleggsperiode startet opp i 1906 av engelske Dunderland Iron Ore Company. DIOC avsluttet sin virksomhet i Rana i 1939, da Tyskland angrep England i begynnelsen på 2. verdenskrig.

Etter krigen overtok staten ved ekspropriasjon, de tyskeide aksjer i selskapet, som i 1951 ble fullt ut statseid. Etter en periode med prøvedrift 1958-62, ble Rana Gruber innlemmet i det statseide Norsk Jernverk, og leverte malm dit, frem til avviklingen av jernverket i 1988. Utvinningen av jernkonsentrat fra råmalm, utnyttet først Humphreys flotasjons-baserte teknikk, som etter utprøving (1958–61) ble funnet god nok, og igangsatt i Gullsmedvik ved Mo i Rana. Råmalm ble da fraktet via jernbane fra Storforshei. På 1970-tallet ble Jones' magnetbaserte utvinning utprøvet og tatt i bruk.

En ny utviklings- og forskningsavdeling ble etablert i 1982 som har ledet til vesentlig bedret gehalt i jernkonsentrater, samt nye anvendelser som i fremstilling av «Colorana»-produktene svart pigment (ferdig 1990) og røde pigment (1995), begge basert på mikronisert magnetitt. Andre nisjer er utvinning av magnetittslig for rensing av drikkevann (1991). Et statlig bidrag på 40 millioner sikret videreføring etter avviklingen av Norsk Jernverk i 1988. Det nye Rana Gruber ble etablert 11. september 1989, i 1991 overtatt av de ansatte. Dagbruddet i Ørtvatn er ikke lenger drivverdig, og gruven «Kvannevann» i Ørtfjell, har siden 2000 vært drivverdig malmkilde.

Produksjonen i 2005 var 1,4 millioner tonn råmalm, 640 000 tonn slig (jernkonsentrat). Bedriften har rundt 200 ansatte.

I juni 2007 ble det fattet et investeringsvedtak, som vil sikre driften av Rana Gruber frem til 2024.[1][2]

Den 22. februar 2008 ble 2/3 av aksjene i Rana Gruber oppkjøpt av selskapet Leonhard Nilsen & Sønner Eiendom AS fra Andøya.[3][4][5]

ReferanserRediger

  1. ^ Rana Blad, Kenneth J. Gabrielsen: 26. juni 2007, s. 2: Investerer 165 millioner i gruva
  2. ^ Rana Blad, leder, 26. juni 2007: Liv laga
  3. ^ Rana Blad, Roger Marthinsen, 7. februar 2008: Byr 200 mill. for Rana Gruber. Styret anbefaler salg – nå skal aksjonærene tenke.
  4. ^ Rana Blad, 9. februar 2008: Mer fristende friere?
  5. ^ Rana Blad, Arne Forbord, 22. februar 2008: Salget i boks

LitteraturRediger

  • Hans Jørgen Hansen og Eirik H. Pettersen, Rana Gruber AS. En historisk beretning, 1995
  • Liv Petersen-Øverleir, Rana Gruber i omstilling – utvikling av nye produkter, Geonytt 4/92.

Eksterne lenkerRediger