Oppredning, også kalt mineralprosessering, er betegnelse på prosesser som skiller ut de verdifulle metallene og gråberget fra malmer til videre behandling. Prosessen ble gjerne tidligere gjort i nærheten av gruveinngangen og har gjennom tidene blitt gjennomført ved hjelp av flere forskjellige metoder.

EtymologiRediger

Ordet oppredning kommer fra det tyske ordet aufbereitung, som igjen har sine røtter i det oldgermanske "reidi", som betyr å greie eller ordne.

EnhetsprosesserRediger

Oppredning deles ofte inn i tre hovedgrupper; partikkelreduksjon, sikting og separering. Et moderne oppredningsverk benytter ofte enhetsoperasjoner fra alle disse tre gruppene.

PartikkelreduksjonRediger

Deles ofte inn i knusing, grove prosesser, og maling (nedmaling), for finere prosesser. I tillegg brukes begrepet mikronisering for produksjon av ultrafint materiale.

SiktingRediger

Sikteprosesser skiller mineralkorn etter størrelse og i noen tilfeller også kornform. Hensikten er å skille ut partikler med en viss størrelse fra resten av partiklene i en materialstrøm, enten vått eller tørt.

SepareringRediger

Også kalt oppkonsentrering, er betegnelse for en rekke prosesser som skiller mineraler fra hverandre basert på mineralenes spesielle egenskaper som for eksempel egenvekt, magnetisme, overflateegenskaper og elektrostatiske egenskaper. En annen metode er optisk sortering, der man bruker kameraer eller andre sensorer for å direkte registrere en optiske eller andre egenskaper på en partikkel, for deretter å skille den ut fra massestrømmen. Denne sorteringen kan også gjøres manuelt og da kalles det Skeiding. Dette utføres i mindre grad i dag, men var vanlig i tidligere tider.

EtterbehandlingRediger

Etter oppredningsverket kan neste steg være et smelteverk, noe som er vanlig for mange malmer. Andre ganger er produktet ferdig og det går videre til sluttbruk, eksempelvis knust kalk til jordbruksformål.