Røsting er en form for varmebehandling.

Røsting er prosessen som utføres når malm varmes opp over lang tid for å fjerne forurensning. Forurensning kan være stoffer som svovel og arsenikk.

Røsting er også en type varmebehandling av næringsmidler der man ikke tilsetter fett som en del av prosessen.

Forurensning i malm varierer sterkt fra område til område - det vil si at enkelte malmforekomster kan være mer forurenset enn andre. Ved røsting vil forurensningen forsvinne fra malmen som gass, og røsting er således en svært giftig form for renselsesprosess. Arsen- og svovelgass er begge giftige, og dødelige.[1]

Koboltmalmen fra Modums Blaafarveværk (stiftet 1776, nedlagt 1898) var for eksempel forurenset av svovel og arsen. 60–70 kg slig ble brent på en åpen flammeovn, med en temperatur på 600 grader C. Arsen og svovel steg da opp fra sligen som en hvit, og svært giftig røyk. Denne prosessen ble holdt gående til det ikke steg opp hvit røyk mer, og en skulle da ideelt stå igjen med helt ren kobolt.[2]

Graden av renhet etter røsting varierer med temperatur og lufttilgang. For å oppnå best mulig renhet ved røsting, er det viktig å holde rett temperatur, og å sørge for rett grad av lufttilgang. Visse malmsammensetninger kan også tilsettes andre stoffer for å få ut andre gasser enn hva som er naturlig – samme effekt kan oppnås ved å regulere lufttilførselen til røstingsprosessen.

Næringsmidler

rediger

Næringsmidler som kan foredles ved røsting, er kaffebønner, nøtter og brødsmuler (blant annet brukt i retten «tilslørte bondepiker»).

Foredling av kaffebønner

rediger
 
Kafferøster for hjemmebruk

Røsting brukes også ved foredling av kaffe, ved at kaffebønnene blir varmet opp til ca. 300 °C for å frigjøres for stoffer som gir uønsket smak.

Referanser

rediger
  1. ^ http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9330665
  2. ^ Tone Sinding Steinsvik, 2000, Koboltgruvene og Blaafarveværket – En del av den store verden.