Andøya

øy i Andøy kommune

Andøya (nordsamisk: Ánddásoulu) er Norges 10. største øy, med et areal på 489,67 km².[1] Øya har blant landets største myrarealer (263 km²) og er velkjent for sine multebær. Myrarealene utnyttes også til produksjon av veksttorv. Foruten de flate og stort sett sammenhengende myrarealene, består Andøya også av bratte fjellpartier som når opp til 700 meters høyde. Høyeste punkt på øya er Kvasstinden på 705 moh. På den nordlige delen av Andøya er Sverigetinden (512 moh.) det høyeste fjellet.

Andøya
Parti av Andøya mot Nordmela i nordvest
Geografi
PlasseringVesterålen, Nordland
Areal 489,67 km²
Lengde 57 km
Bredde 15 km
Høyeste punktKvasstinden (705)
Administrasjon
LandNorges flagg Norge
FylkeNordland
Posisjon
Kart
Andøya
69°06′22″N 15°46′05″Ø

Geologisk er Andøya også kjent for Ramsåfeltet, som er Norges eneste område utenfor Svalbard der det finnes kullforekomster. Disse stammer fra de geologiske periodene jura og kritt. Ramsåfeltet er også rikt på fossiler, og det er her blant annet funnet et fossil etter en 3 meter lang fiskeøgle.[2]

Andøya har vært befolket helt fra steinalderen, og det er funnet trekull som er hele 11 000 år gammelt. Det finnes en rekke funn etter menneskelig aktivitet som med sikkerhet skriver seg senest fra yngre steinalder.

Parti av Andøya sett mot øst: Ånes, Å, Andfjorden, Senja t.v, Bjarkøya, og Grytøya t.h.

Andøya var trolig en del av Omd i Halogaland. Omd er omtalt i Snorre Sturlasons kongesagaer, både i Ynglingesagaen og i sagaen om Olav Tryggvason. På tettstedet Åse, ca. 4 mil sør for Andenes, er det funnet et militært ringtunanlegg fra eldre jernalder bestående av 14 hus. Trolig har dette anlegget tilhørt et lokalt høvdingesete.

Hele øya ligger i Andøy kommune.

Tidligere kommunenavn rediger

Den gamle kommunen, som het Dverberg, ble delt i tre den 1. januar 1924 (Andenes, Dverberg og Bjørnskinn), og slått sammen igjen 1. januar 1964 under navnet Andøy kommune.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «100 største øyene i Norge». kartverket.no. Kartverket. 4. juni 2014. Besøkt 15. februar 2016. 
  2. ^ «Ramsafeltet på Andøya» (PDF). vesteraalen.info. Besøkt 23. februar 2021. 

Eksterne lenker rediger