Wikipedia

Bodø lufthavn

flyplass i Bodø i Nordland

Bodø lufthavn (IATA: BOO, ICAO: ENBO, lulesamisk: Bådåddjo) er en lufthavn beliggende på Hernes, ytterst på Bodøhalvøya i Bodø kommune. Flyplassterminalen ligger 1,5 kilometer sørvest for Bodø sentrum, og grenser til Vestbyen bydel i nord.[1] Bodø lufthavn betjener det tradisjonelle landskapet Salten, som utgjør Bodøregionen, i tillegg til å være en av Norges stamlufthavner. I 2011 ble Bodø lufthavn trafikkert av over 1,7 millioner passasjerer og 50 000 sivile flybevegelser, noe som gjør den til Norges sjette største lufthavn, samt Nord-Norges nest største lufthavn, målt etter aktivitet i form av passasjerer og flybevegelser.

Bodø lufthavn
Bådådjo girddesalljo
Bodø lufthavn.jpg
IATA: BOO – ICAO: ENBO
Basisdata
FlyplasstypeSivil - Militær
EierAvinor
OperatørAvinor
BetjenerSalten
BeliggenhetHernes
Høyde12,8 m / 42 ft
67°16′9″N 14°21′55″E
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
07/25 2 794 9 167 Asfalt
Statistikk (2015)
Passasjerer 1 733 330
Flybevegelser 42 902
Frakt (tonn) 2 273
Nettside
www.avinor.no/
Map
Bodø lufthavn
67°16′09″N 14°21′55″Ø
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer
Bodø lufthavns hovedinngang, juni 2009

Lufthavnen er samlokalisert med Luftforsvarsbase Bodø, der 331 skvadron er stasjonert med F-16 kampfly.[2]

HistorieRediger

Sommeren 1935 startet Det Norske Luftfartselskap en flyrute mellom Bergen og Tromsø. Ruta ble trafikkert med et mindre enmotors Junkers W 34-sjøfly, «Ternen». Ruten ble fløyet tre ganger i uken, og det var mellomlandinger i Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim, Brønnøysund, Sandnessjøen, Bodø, Narvik og Harstad. Passasjerer ble tatt med i den grad det var ledig plass etter at posten var lastet inn.[3]

Bodø lufthavns historie starter med andre verdenskrig, da britiske Royal Air Force (RAF) fikk bygd en alliert feltflyplass av planker. Flyplassen ble plassert nordøst for dagens flyplassområde, 1,5 kilometer utenfor den daværende bygrensen, i Bodin kommune, på stedet der Norsk Luftfartsmuseum ligger i dag.[3] Flyplassen ble bygd på dugnad, og byggeperioden var fra 14. mai 1940, til åpningen 26. mai samme år.[4] Flyplassen ble med en gang tatt i bruk av tre Gladiator-jagere, eid og operert av RAF.[5] Flyplassen ble bombet dagen etter åpningen, av det tyske luftvåpenet Luftwaffe, som overtok og forlenget flystripa til 1200 meter.[4][6] Tyskernes oppbygningsmateriale var også planker. Tyskerne hadde i løpet av 1946 også bygd hangarer, kaserner, brannstasjon og bunkere.

I årene etter krigen var det uenigheter om Bodø skulle beholde en lufthavn, spesielt siden passasjergrunnlaget var tynt. Den 1200 meter lange plankerullebanen ble imidlertid beholdt frem til 1951, med regelmessig aktivitet. Flyplassen ble blant annet reddet av Luftforsvarets flytting av hovedtyngden mot sør.[4][6]

I stortingsmelding nummer 37 for 1950 ble det offentliggjort at Samferdselsdepartementet ønsket å bygge en ny lufthavn i Bodin kommune, straks sør for Bodø. Da måtte én skole, 16 boliger og 14 uthus flyttes. Dette ble slutten for Hernesbygda, som hadde et samlet areal på rundt 315 dekar dyrka mark.[7] En ny 2000 meters rullebane stod ferdig 25. april 1952, og den offisielle åpningsdatoen ble satt til 12. mai. SAS hadde den første landingen, med passasjerflyet Douglas DC-4 HaakonViking.[6] Hensikten med den nye flyplassen var å ha en kombinert sivil og militær flyplass i Nord-Norge, og Bodø lufthavn skulle være hovedlufthavn for landsdelen.[4] Oppbygningen skjedde i samarbeid med det amerikanske våpenhjelpprogramet MDAP, og fikk NATO-standard på 1960-tallet, etter nok en utvidelse.[4]

Passasjerterminalen ble tegnet av det lokale arkitektfirmaet Boarch arkitekter. Arbeidet ble påbegynt i 1983 og sto ferdig i 1990, flyplassen har blitt påbygd av Boarch til i 2015. Bygget har en størrelse på 14 000m², og prosjektkostnadene på flyplassen har vært på ca 228 millioner kroner.[8]

I 1960 hadde lufthavnen bare 30 000 reisende, og i 1984 ble det målt 690 000 passasjerer. Først i 1994 ble det målt 1 million besøkende.[6]

Et tallmessig uttrykk for slik parallell nedsliting og vekst finner vi i Bodø. I løpet av en periode fra 1953 til 1985 vokste ekspedisjonsbygningen fra 600 til 1920 kvadratmeter. Den ble påbygd og ombygd 18 ganger og hadde tilslutt 74 hjørner. >ref

Ansvaret for flyplassdriften på Bodø lufthavn ble overført fra Forsvaret til det statseide selskapet Avinor AS 1. august 2016.[9][10]

I februar 2017 ble det kjent at den nåværende flyplassen skal erstattes av en ny flyplass. Prislappen for den nye flyplassen er beregnet til å være opp mot fem milliarder kroner. Erna Solberg har kunngjort at regjeringen vil støtte med 2,4 milliarder.[11] Flyplassen skal etter planen stå ferdig 2025. Rullebanen blir flyttet 900 meter. Arealene til den nåværende flyplassen vil bli brukt byutvikling av Bodø.[12]

Flyselskaper og destinasjonerRediger

InnlandRediger

Flyselskap Destinasjoner
  Norwegian Air Shuttle[13] Oslo, Bergen
  Norwegian Air Sweeden Oslo
      Scandinavian Airlines[14] Oslo
  Widerøe[15] Bergen, Sandefjord, Tromsø, Trondheim, Andenes, Leknes, Mo i Rana
  Flyr[16] Oslo
  Lufttransport Værøy (helikopter)

FasiliteterRediger

Den sivile delen av Bodø lufthavn dekker et areal på rundt 1,5 km², og har én rullebane, med én terminal. lufthavnen benyttes i hovedsak kun av passasjer-, transport- og militærfly, men kan også ha GA-operasjoner for småfly. Bodø Air Show arrangeres også ved lufthavnen.[17]

TerminalenRediger

Terminalsbygningen er på 6 500 m², og har tilsammen sju gater, hvorav tre av dem er jetbroer, mens de gjenværende fire gatene betjener åtte småflyoppstillinger. Samtlige utganger har gaten i andre etasje, og mulighet for småflyoppstilling.

Bodø lufthavn er en «stille lufthavn», hvilket betyr at opprop over høytaleranlegget kun skjer ved spesielle anledninger, som for eksempel oppkalling av passasjerer og lignende. Oppropene skjer kun i avgangshallene. Terminalen har to kiosker, Travel Value, tax-free-handel, restaurant og bar.[18]

Rullebane og flytrafikkontrollRediger

Lufthavnen har én asfaltert rullebane, som måler 2 794 x 45 meter og har baneretningen 07–25.[19] Rullebanen har en innseiling over hav, og en innseiling over bebyggelsen i Bodøsjøen og Alstad bydeler. I 2006 ble rullebanen utvidet i vestre ende med 600 m, som økte totallengden til knappe 3400 m og gjør den til Norges nest lengste etter vestre bane på Gardermoen, men denne forlengelsen er bare tilgjengelig til avgang for militære fly for å redusere flystøy.[20] De ekstra 600 m er en såkalt fremskutt terskel og er markert med piler fram til landingsdelen for sivile fly,[21] som er lik den gamle rullebanelengden.

Det er to taxibaner ved lufthavnen, en på hver side av rullebanen. Den nordlige som ligger mot terminalen er til sivil bruk og den sørlige til militær bruk. Den sivile taxibanen går ca. 3/4 av avgangsstrekningen for sivil luftfart, men mangler noen hundre meter i øst. Den militære strekker seg i hele rullebanens lengde, inkludert den ekstra 600 m terskelen i vest.[22]

StatistikkRediger

 
Widerøe Dash 8 til landing ved Bodø lufthavn
Foto: Jan Erik Paulsen
 
Russiske Aeroflot på Bodø lufthavn
Foto: Christian Hanuise

HandlingsselskaperRediger

Bodø lufthavn har to bakkehandlingsselskaper, SAS Ground Service og Røros flyservice AS.[23][24] Førstnevnte betjener Scandinavian Airlines System, Widerøe, Lufttransport og Thomas Cook Airlines, mens sistnevnte betjener Norwegian Air Shuttle og enkelte charterselskap.

BakketransportRediger

Bodø lufthavn ligger 1,5 kilometer sørvest for Bodø sentrum.[1][25] Bodø lufthavn bussholdeplass befinner seg rett øst for hovedinngangen, og er tilknyttet to bybusslinjer, og fire regionbusslinjer.[26] Samtlige busslinjer fra Bodø lufthavn holdeplass går via sentrum, og det går mellom seks og ti busser fra lufthavnen i timen.[26][27]

Flyplassen har drosjeholdeplass og bilutleie.[28][29] Det er egne korttids- og langtidsparkeringer, men plass for til sammen 599 biler.[30]

RedningshelikopterRediger

330 skvadron er stasjonert på lufthavnen med to Sea King redningshelikoptre. I forbindelse med utskiftningen til nye SAR Queen helikoptre vil den eksisterende basen oppgraderes og er planlagt ferdig høsten 2022.[31]

Alvorlige hendelserRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Kart på nett». Opplysningen 1881. Arkivert fra originalen 9. mars 2016. Besøkt 22. april 2013.  Høyreklikk og velg «sett målepunkt», ett på flyplassen og ett i sentrum, for den aktuelle avstanden
  2. ^ https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/tjenestesteder/bodo
  3. ^ a b Gynnild, Olav (2009). «Flyplassenes og flytrafikkens historie». Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor. Avinor. Arkivert fra originalen 25. januar 2013. Besøkt 10. februar 2016. 
  4. ^ a b c d e «Bodø lufthavn». Norske Flyplasser. Arkivert fra originalen 22. mai 2015. 
  5. ^ «Bodø lufthavn, informasjon for deg som skal fly». SAS. 
  6. ^ a b c d «Bodø lufthavns historie». Avinor. Arkivert fra originalen 28. juli 2014. 
  7. ^ «Historien». Den forsvunne bygda. 
  8. ^ «Bodø Lufthavn». BOARCH. Besøkt 6. januar 2017. 
  9. ^ Pressemelding, 30.09.2014
  10. ^ «Fakkelen gis videre i Bodø». Arkivert fra originalen 17. august 2016. Besøkt 2. august 2016. 
  11. ^ «Ny Bodø lufthavn får grønt lys fra regjeringen». Hangar.no. 28. februar 2017. Arkivert fra originalen 28. februar 2017. Besøkt 28. februar 2017. 
  12. ^ Aune, Tore (28. februar 2017). «Får lufthavn til fem milliarder – slik blir nye Bodø». Luftfart.Media. Arkivert fra originalen 1. mars 2017. Besøkt 28. februar 2017. 
  13. ^ «Norwegian.no: Rutekart». Arkivert fra originalen 5. april 2012. Besøkt 25. mars 2012. 
  14. ^ SAS.no: Rutekart Arkivert 26. mai 2012 hos Wayback Machine.
  15. ^ WF.no: Rutekart
  16. ^ Flyr.com : Rutekart[død lenke]
  17. ^ «Bodø Air Show». Arkivert fra originalen 2. juni 2013. 
  18. ^ «Butikker og Servering på Bodø lufthavn». Avinor. Arkivert fra originalen 14. mai 2013. 
  19. ^ «ENBO - BODØ» (PDF). Avinor. 17. september 2015. Besøkt 27. februar 2016. [død lenke]
  20. ^ «Stein gir rullebane». www.an.no. Besøkt 7. mars 2016. 
  21. ^ «Rullebane for fly - definisjoner – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 7. mars 2016. 
  22. ^ «Norgeskart». www.norgeskart.no. Besøkt 7. mars 2016. 
  23. ^ «Handlingsselskaper på Bodø lufthavn». Avinor. Arkivert fra originalen 29. desember 2010. 
  24. ^ «Stasjonene». Røros flyservice. Arkivert fra originalen 4. juni 2013. Besøkt 22. april 2013. 
  25. ^ «Kart på nett». Opplysningen 1881. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 22. april 2013. 
  26. ^ a b «Linjekart for bussen i Bodø». Ruteopplysningen 177 Nordland. Arkivert fra originalen 1. mars 2016. Besøkt 22. april 2013. 
  27. ^ «Avganger fra Bodø lufthavn». Ruteopplysningen 177 Nordland. Arkivert fra originalen 23. mars 2013. Besøkt 22. april 2013.  Hvis lenken er død, gå til denne siden og skriv inn «Bodø lufthavn» i stoppestedboksen.
  28. ^ «Til og fra flyplassen». Avinor. 24. september 2012. Besøkt 10. mars 2015. 
  29. ^ https://web.archive.org/web/20160304220532/http://www.europark.no/lufthavner/info-priser-kart/bodoe-lufthavn.html
  30. ^ «Parkering på Bodø lufthavn». EuroPark. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 27. februar 2016.  Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  31. ^ https://www.forsvarsbygg.no/no/nyheter/basen-for-redningshelikoptertjenesten-pa-bodo-lufthavn-bygges-om-for-a-ta-imot-nye-helikoptre/
  32. ^ «Mistet kontrollen over høyderoret». Avisa Nordland. 3. desember 2003. Besøkt 27. februar 2016. 
  33. ^ «Et under at flyet ikke styrtet». Nordlys. Avisenes Nyhetsbyrå. 30. september 2009. s. 4. 
  34. ^ «Hijacking description». Aviation Safety Network. Besøkt 21. februar 2013. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bodø_lufthavn&oldid=23036517»