Bodø lufthavn

flyplass i Bodø i Nordland

Bodø lufthavn (IATA: BOO, ICAO: ENBO, lulesamisk: Bådåddjo) er en lufthavn beliggende på Hernes, ytterst på Bodøhalvøya i Bodø kommune. Flyplassterminalen ligger 1,5 kilometer sørvest for Bodø sentrum.[1]

Bodø lufthavn
Bådådjo girddesalljo
IATA: BOO – ICAO: ENBO
Basisdata
FlyplasstypeSivil - Militær
EierAvinor
OperatørAvinor
BetjenerSalten
BeliggenhetHernes
Høyde12,8 m / 42 ft
67°16′9″N 14°21′55″Ø
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
07/25 2 794 9 167 Asfalt
Statistikk (2015)
Passasjerer 1 733 330
Flybevegelser 42 902
Frakt (tonn) 2 273
Nettside
www.avinor.no/
Kart
Bodø lufthavn
67°16′09″N 14°21′55″Ø

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer
Bodø lufthavns hovedinngang, juni 2009

Lufthavnen er samlokalisert med nedlagte Luftforsvarsbase Bodø, der 331 skvadron var stasjonert med F-16 kampfly.[2]

Historie rediger

Sommeren 1935 startet Det Norske Luftfartselskap en flyrute mellom Bergen og Tromsø. Ruta ble trafikkert med et mindre enmotors Junkers W 34-sjøfly, «Ternen». Ruten ble fløyet tre ganger i uken, og det var mellomlandinger i Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim, Brønnøysund, Sandnessjøen, Bodø, Narvik og Harstad. Passasjerer ble tatt med i den grad det var ledig plass etter at posten var lastet inn.[3]

Andre verdenskrig rediger

Bodø lufthavns historie starter med andre verdenskrig, da britiske Royal Air Force (RAF) fikk bygd en alliert feltflyplass av planker. Flyplassen ble plassert nordøst for dagens flyplassområde, 1,5 kilometer utenfor den daværende bygrensen, i Bodin kommune.[3] Flyplassen ble bygd på dugnad, og byggeperioden var fra 14. mai 1940, til åpningen 26. mai samme år.[4] Flyplassen ble med en gang tatt i bruk av tre Gladiator-jagere, eid og operert av RAF.[5] Flyplassen ble bombet dagen etter åpningen, av det tyske luftvåpenet Luftwaffe, som overtok og forlenget flystripa til 1200 meter.[4][6] Tyskernes oppbygningsmateriale var også planker. Tyskerne hadde i løpet av 1946 også bygd hangarer, kaserner, brannstasjon og bunkere.

Etterkrigstiden rediger

I årene etter krigen var det uenigheter om Bodø skulle beholde en lufthavn, spesielt siden passasjergrunnlaget var tynt. Den 1200 meter lange plankerullebanen ble imidlertid beholdt frem til 1951, med regelmessig aktivitet. Flyplassen ble blant annet reddet av Luftforsvarets flytting av hovedtyngden mot sør.[4][6]

I stortingsmelding nummer 37 for 1950 ble det offentliggjort at Samferdselsdepartementet ønsket å bygge en ny lufthavn i Bodin kommune, straks sør for Bodø. Da måtte én skole, 16 boliger og 14 uthus flyttes. Dette ble slutten for Hernesbygda, som hadde et samlet areal på rundt 315 dekar dyrka mark.[7] En ny 2000 meters rullebane stod ferdig 25. april 1952, og den offisielle åpningsdatoen ble satt til 12. mai.

SAS hadde den første landingen, med passasjerflyet Douglas DC-4 HaakonViking.[6] Hensikten med den nye flyplassen var å ha en kombinert sivil og militær flyplass i Nord-Norge, og Bodø lufthavn skulle være hovedlufthavn for landsdelen.[4] Oppbygningen skjedde i samarbeid med det amerikanske våpenhjelpprogramet MDAP, og fikk NATO-standard på 1960-tallet, etter nok en utvidelse.[4]

Passasjerterminalen ble tegnet av det lokale arkitektfirmaet Boarch arkitekter. Arbeidet ble påbegynt i 1983 og sto ferdig i 1990, flyplassen har blitt påbygd av Boarch til i 2015. Bygget har en størrelse på 14 000m², og prosjektkostnadene på flyplassen har vært på ca 228 millioner kroner.[8]

Ansvaret for flyplassdriften på Bodø lufthavn ble overført fra Forsvaret til det statseide selskapet Avinor AS 1. august 2016.[9][10]

Ny flyplass rediger

I februar 2017 ble det kjent at den nåværende flyplassen skal erstattes av en ny flyplass. Prislappen for den nye flyplassen er beregnet til å være opp mot fem milliarder kroner. Erna Solberg har kunngjort at regjeringen vil støtte med 2,4 milliarder.[11] Flyplassen skal etter planen stå ferdig 2025. Rullebanen blir flyttet 900 meter. Arealene til den nåværende flyplassen vil bli brukt byutvikling av Bodø.[12]

Flyselskaper og destinasjoner rediger

Innland rediger

Flyselskap Destinasjoner
  Norwegian Air Shuttle[13] Oslo, Bergen
  Norwegian Air Sweden Oslo
      Scandinavian Airlines[14] Oslo
  Widerøe[15] Bergen, Sandefjord, Tromsø, Trondheim, Andenes, Leknes, Mo i Rana
  Lufttransport Værøy (helikopter)

Fasiliteter rediger

Den sivile delen av Bodø lufthavn dekker et areal på rundt 1,5 km², og har én rullebane, med én terminal.[16]

Rullebane og flytrafikkontroll rediger

Lufthavnen har én asfaltert rullebane, som måler 2 794 x 45 meter og har baneretningen 07–25.[17]

Det er to taxibaner ved lufthavnen, en på hver side av rullebanen. Den nordlige som ligger mot terminalen er til sivil bruk og den sørlige til militær bruk.[18]

Statistikk rediger

 
Widerøe Dash 8 til landing ved Bodø lufthavn
 
Russiske Aeroflot på Bodø lufthavn

Handlingsselskaper rediger

Bodø lufthavn har to bakkehandlingsselskaper, SAS Ground Service og Røros flyservice AS.[19][20]

Redningshelikopter rediger

330 skvadron er stasjonert på lufthavnen med to SAR Queen helikoptre.[21]

Alvorlige hendelser rediger

  • 4. desember 2003 krasjlandet et Kato Air-fly under landing på Bodø lufthavn. Fairchild Dornier 228-flyet var på vei fra Røst til Bodø da et lyn slo ned i flyet, og pilotene mistet kontrollen over høyderoret. De 4 ombord i flyet ble skadet, men alle overlevde ulykka.[22]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Kart på nett». Opplysningen 1881. Arkivert fra originalen 9. mars 2016. Besøkt 22. april 2013.  Høyreklikk og velg «sett målepunkt», ett på flyplassen og ett i sentrum, for den aktuelle avstanden
  2. ^ https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/tjenestesteder/bodo
  3. ^ a b Gynnild, Olav (2009). «Flyplassenes og flytrafikkens historie». Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor. Avinor. Arkivert fra originalen 25. januar 2013. Besøkt 10. februar 2016. 
  4. ^ a b c d e «Bodø lufthavn». Norske Flyplasser. Arkivert fra originalen 22. mai 2015. 
  5. ^ «Bodø lufthavn, informasjon for deg som skal fly». SAS. 
  6. ^ a b c «Bodø lufthavns historie». Avinor. Arkivert fra originalen 28. juli 2014. 
  7. ^ «Historien». Den forsvunne bygda. 
  8. ^ «Bodø Lufthavn». BOARCH. Besøkt 6. januar 2017. 
  9. ^ Pressemelding, 30.09.2014
  10. ^ «Fakkelen gis videre i Bodø». Arkivert fra originalen 17. august 2016. Besøkt 2. august 2016. 
  11. ^ «Ny Bodø lufthavn får grønt lys fra regjeringen». Hangar.no. 28. februar 2017. Arkivert fra originalen 28. februar 2017. Besøkt 28. februar 2017. 
  12. ^ Aune, Tore (28. februar 2017). «Får lufthavn til fem milliarder – slik blir nye Bodø». Luftfart.Media. Arkivert fra originalen 1. mars 2017. Besøkt 28. februar 2017. 
  13. ^ «Norwegian.no: Rutekart». Arkivert fra originalen 5. april 2012. Besøkt 25. mars 2012. 
  14. ^ SAS.no: Rutekart Arkivert 26. mai 2012 hos Wayback Machine.
  15. ^ WF.no: Rutekart
  16. ^ «Bodø Air Show». Arkivert fra originalen 2. juni 2013. 
  17. ^ «ENBO - BODØ» (PDF). Avinor. 17. september 2015. Besøkt 27. februar 2016. [død lenke]
  18. ^ «Norgeskart». www.norgeskart.no. Besøkt 7. mars 2016. 
  19. ^ «Handlingsselskaper på Bodø lufthavn». Avinor. Arkivert fra originalen 29. desember 2010. 
  20. ^ «Stasjonene». Røros flyservice. Arkivert fra originalen 4. juni 2013. Besøkt 22. april 2013. 
  21. ^ «Luftforsvaret». Forsvaret. Besøkt 1. februar 2024. 
  22. ^ «Mistet kontrollen over høyderoret». Avisa Nordland. 3. desember 2003. Besøkt 27. februar 2016. 

Eksterne lenker rediger