Junkers W 34

Junkers W 34 var et tysk en-motors lav-vinget passasjer- og frakt-/postfly som ble utviklet hos Junkers på 1920-tallet og ble tatt i bruk i 1926. Flyet var en videreutvikling av Junkers W 33F. Passasjerversjonen kunne ta ta piloten og fem passasjerer, en senere modell fikk plass til to besetningsmedlemmer og en videreutvikling av modellen førte til flyet som ble benevnt Junkers Ju 46.

Junkers W 34
Junkers W 34
Canadisk-registreret W 34
Informasjon
RollePassasjerfly
ProdusentJunkers Flugzeug und Motorenwerke
Designet avHerman Pohlman
Første flyvning7. juli 1926
Introdusert1926
Utfaset1950
StatusPensjonert
Brukt avLuftwaffe
Slovenské vzdušné zbraně
Antall produsert2 124
Utviklet fraJunkers W 33
Videreutviklet tilJunkers Ju 46

W 34 ble eksportert til flere land, deriblant Canada, Finland, Kina, Norge, Ny-Guinea, Spania, Sverige og Sør-Afrika. Junkers W 34 ble produsert i et meget stort antall versjoner. Det ble produsert om lag 1 000 fly alene for det sivile marked. I tillegg ytterligere 2 024 av de to varianter (W 34 hi:og W 34 hau) som ble bygget på lisens av andre tyske flyfabrikker for RLMs (Reichsluftfahrtministerium) og Luftwaffes regning.

Den 31. januar 1944 hadde Luftwaffe fremdeles 618 av varianten W 34 hi og 516 av varianten W 34 hau i virksomhet. De fleste av disse ble brukt til opplæring av nye flyvere.

En W 34 be/b3e satte den 26 mai 1929 høyderekord ved å fly i en høyde på 12 739 m. Flyet med registrering D-1119 var utrustet med en Bristol Jupiter VII-motor. Den høyden flyet nådde er i det området hvor dagens moderne passasjerfly har som marsjhøyde.

Andre produsenter i TysklandRediger

  • W 34 hi: Junkers (105 bygde eksemplarer), Henschel (430), ATG (94), Dornier Wismar (58), Hamburger Flugzeugbau (69) og Weser (221).
  • W 34 hau: Henschel (329), Arado Brandenburg (205), ATG (105), Dornier Wismar (93), Hamburger Flugzeugbau (192) og MIAG Braunschweig (73).

Varianter/ModellerRediger

  • W 34 a – utrustet med en 331 kW Gnôme-Rhône-motor, fart: 190 km/t, vingespenn: 17,75 m og lengde 11,10 m
  • W 34 be – 375 kW Gnôme-Rhône-motor, fart: 230 km/t, vingespenn: 17,75 m, lengde: 10,70 m
  • W 34 be/b3e – utrustet med en 441 kW Bristol Jupiter VII-motor. Den ble brukt for å slå høyderekorden.
  • W 34 ci – utrustet med en 405 kW Pratt & Whitney Hornet-motor, fart: 245 km/t.
  • W 34 di – som W 34 ci, med motor lisensprodusert hos BMW.
  • W 34 f – utrustet med en 331 kW Gnôme-Rhône -motor, fart:190 km/t, vingespenn: 18,48 m og lengde 11,10 m,
  • W 34 f – eksperimentfly med flottører
  • W 34 fä – eksportfly
  • W 34 fo – eksportfly med Pratt & Whitney R-1340 -motor
 
Junkers W 34f (CF-ATF), Canadian Airways Limited
  • W 34 fy – utrustet med en Armstrong-Siddeley Panther -motor
  • W 34 fao – utrustet med en 397 kW Siemens Sh 20 -motor, kun ett eneste eksemplar ble bygget for tester med autopilot
  • W 34 fei – utrustet med en 441 kW Siemens Sh 20 U -ett eneste eksemplar ble bygget som sjøfly for tester
  • W 34 fg – utrustet med en Armstrong-Siddeley Jaguar Major-motor
  • W 34 fue – utrustet med en Pratt & Whitney Hornet -motor, senere bygget om til sjöfly.
  • W 34 fi – utrustet med en 405 kW Hornet -motor som enten var fra Pratt & Whitney eller lisensprodusert hos BMW, vingespenn: 18,48 m, lengde: 10,27 m, fart: 260 km/h..
  • W 34 gi – utrustet med en 405 kW BMW Hornet, ett enestet eksemplar ble bygget i 1933 for testing.
  • W 34 hi – utrustet med en 485 kW BMW 132A/E-motor, flyet hadde plass til 6 passasjerer og var utstyrt med en forbedret radio og radiopeiler. Ble brukt av Luftwaffe for trening av piloter og radiooperatører.
  • W 34 hau – samme som W 34 hi, men med en 526kW Bramo 322 H-motor. Ble også brukt av Luftwaffe for trening av piloter og radiooperatører.
  • K 43 var den militære versjonen av W 34 og den fantes i mange av de versjoner som er nevnt over.

Flytypen i NorgeRediger

Et eneste sivilt eksemplar er registrert i Norge. I 1935 anskaffet DNL en W 34 som ble brukt til en nattpostrute Oslo-Gøteborg-København. Flyet bar regstreringsbokstavene LN-DAB og fikk navnet «Ternen». Ternen befant seg i Norge, på sjøflyhavna på Gressholmen den 9. april 1940 og ble annektert av okkupasjonsmakten. Det er ikke kjent hva som ble dens endelige skjebne.

Dessuten brukte Luftforsvaret en W 34 som var etterlatt av Luftwaffe. Den ble brukt perioden 1945-46. og var stasjonert på Skattøra sjøflystasjon

SpesifikasjonerRediger

 
Junkers W 34 (SE-BYA)

DimensjonerRediger

  • Besetning = 2
  • Passasjerer = 6
  • Lengde = 17,75 m
  • Vingespenn = 10,27 m
  • Høyde = 3,53 m
  • Vingeflate = 43 m²
  • Tomvekt =1 700 kg
  • Lastekapasitet =
  • Max startvekt = 3 200 kg

YtelserRediger

  • Motor =1 × BMW 132 stjernemotor
  • Effekt = 492 kW
  • Max hastighet = 265 km/t
  • Rekkevidde max = 900 km
  • Max høyde = 6 300 m
  • Stigningsevne =

Militærversjonen hadde denne bestykning:

  • 1-2 × 7,7 mm Lewis kanoner eller L-33/36 maskingeværer
  • 8 stk. 50 kgs. bomber