Statsforvalteren i Nordland
Statsforvalteren i Nordland er et norsk statlig embete, som utfører statsforvalterens oppgaver overfor kommunene i Nordland.
Statsforvalteren i Nordland | |||
---|---|---|---|
Sittende Tom Cato Karlsen | |||
Type | Statsforvalter | ||
Virkeområde | Norge[1][2] | ||
Velges av | Kongen i Statsråd | ||
Etablert | 1669 | ||
Første embetsholder | Knud Ovessøn Gjedde | ||
Underlagt | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | ||
Nettsted | https://www.statsforvalteren.no | ||
Statsforvalteren i Nordland 67°16′49″N 14°22′16″Ø |
Artikkelen inngår i serien om Politikk i |
---|
Fylkeskommunen |
Stortingsvalg |
Statsforvalteren |
Embetet ble etablert i 1669, da Nordlandenes amt ble opprettet. Embetet skiftet navn 1.1.2021 fra Fylkesmannen i Nordland til Statsforvalteren i Nordland. Statsforvalteren har sete i Bodø.
Statsforvalteren skal bidra til at Stortingets og Regjeringens retningslinjer blir fulgt opp. Dette skjer ved at statsforvalteren utfører forvaltningsoppgaver på vegne av departementene, og ved at statsforvalteren overvåker kommunenes virksomhet og er klageinstans for mange typer kommunale vedtak.
Historie
redigerEmbetets historie begynner i 1669,[3][4] og omfatter amtmenn i Nordlandenes amt (1669–1680) og Nordlands amt (1680–1918) og fylkesmenn i Nordland fylke fra 1919 til 2020 og statsforvaltere fra 2021.
Ved Lov om forandring av rikets inddelingsnavn av 14. august 1918,[5] skiftet Nordlands amt den 1. januar 1919 navn til Nordland fylke. Samtidig ble begrepene amt og amtmann erstattet av fylke og fylkesmann.
En rekke revisjoner av fylkeskommuneloven av 1961[6] trådte i kraft fra 1. januar 1976. Fylkeskommunen fikk en egen administrasjon adskilt fra fylkesmannen og det ble innført direkte valg til fylkestinget. Fylkeskommunen forandret seg dermed fra å være et fellesorgan for kommunene til å være et selvstendig forvaltningsorgan. Med virkning fra 1. januar 1993 ble dette nedfelt i en felles lov for kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).[7]
Den historiske bakgrunnen for norske amt, var overgangen fra føydalsamfunnet til eneveldet i Danmark-Norge. I 1660-årene begynte den gamle lensordningen etterhvert å falle bort. De gamle lenene ble styrt av adelige lensmenn som var utnevnt av kongen i København. Den 19. februar 1662 ble disse forvaltningsområdene erstattet av de amtene, som lokale embedsmenn fra Norge ble utnevnt til å administrere.
Denne listen dekker tre tidsperioder med ulike farger. Nordlandenes amt ble opprettet ved kongelig resolusjon av 1668, hvor det ble slått fast at det skulle være underlagt Bergen stiftamt. Amtet oppstod i 1689 og omfattet det samme geografiske området som Nordlandenes len som ble opprettet i 1604, nemlig fogderiene Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten, Vesterålen, Senja og Tromsø.
I 1668 ble Vardøhus amt opprettet. Det omfattet alle områdene nord for Nordlandenes amt. I 1680 ble det slått sammen med Nordlandenes amt til det nye Nordlands amt. Foreningen varte imidlertid ikke lenge, for i 1685 ble Vardøhus ble skilt ut igjen som et eget amt.
Neste farge på listen representerer utskillelsen av Senjen og Tromsø fogderi. Dette fogderiet var opprinnelig en del av Nordlandenes og Nordlands amt. Den 5. september 1787 ble det overført til Vardøhus amt, som samtidig fikk navnet Finnmarkens amt. Den 1. oktober 1866 ble fogderiet skilt ut som eget amt under navnet Tromsø amt.
Tredje farge i listen representerer det nåværende Nordland fylke. Gjennom lov av 14. august 1918 skiftet Nordlands amt den 1. januar 1919 navn til Nordland fylke. Samtidig ble begrepene amt og amtmann erstattet av fylke og fylkesmann.
Fylkesmannsboligen
redigerFra 1920-årene til 1994 bodde fylkesmannen i Hålogatun, i Reinslettvn 1 på Snippen i Bodø. Hålogatun ble oppført i 1922 etter tegninger av arkitekt Harald Sund i samarbeid med arkitekt August Nielsen. Den er oppført i tidstypisk klassisk stil, med forsiktig rennesansepreg.
Den siste beboeren på Hålogatun var Åshild Hauan, som bodde der i ca. et år, fra tiltredelsen som fylkesmann den 1. september 1993 til 1994.
Den 9. november 1995 besluttet Gro Harlem Brundtlands tredje regjering i forbindelse med statsbudsjettet for 1995 at fylkesmannboligen i Bodø skulle selges.[8][9][10] Eiendommen ble kjøpt av Bodø kommune. Bygningen leies ut til møtelokaler og arrangementer, og inneholder en permanent utstilling av maleren Eilert Adelsteen Normann.
Liste over embetsinnehavere
rediger# | Amtmann i Nordlands amt | Fra | Til | ||
---|---|---|---|---|---|
1 | Knud Ovessøn Gjedde (1635–1708) |
1669 | 1686 | ||
2 | Christian Jørgensen Kruse (1636–1699) |
1686 | 1691 | ||
3 | Peder Christophersen Tønder (1641–1694) |
1691 | 1694 | ||
4 | Christoffer Heidemann (1623–1703) |
1694 | 1703 | ||
5 | Frederik Splet (–1704) |
1703 | 1704 | ||
6 | Ove Sørensen Schjelderup (1674–1759) |
1704 | 1751 | ||
7 | Hans Hagerup de Gyldenpalm (1717–1781) |
1751 | 1767 | ||
8 | Peter Holm (1733–1817) |
1767 | 1771 | ||
Senjen og Tromsø fogderi skilles ut 1787 | |||||
9 | Joachim de Knagenhjelm (1727–1796) |
1771 | 1789 | ||
10 | Christian Torberg Hegge (1743–1818) |
1789 | 1811 | ||
11 | Christen Elster (1763–1833) |
1811 | 1815 | ||
12 | Johan Ernst Berg (1768–1828) |
1815 | 1828 | ||
13 | Adam Johan Frederik Poulsen Trampe (1798–1876) |
1829 | 1833 | ||
14 | Lars Bastian Ridder Stabell (1798–1860) |
1834 | 1847 | ||
15 | Nils Weyer Arveschoug (1807–1894) |
1848 | 1853 | ||
16 | Paul Peter Wilhelm Breder (1816–1890) |
1854 | 1858 | ||
17 | Carsten Smith (1817–1884) |
1858 | 1867 | ||
18 | Claus Nieuwejaar Worsøe (1822–1906) |
1867 | 1878 | ||
19 | Otto Aubert (1841–1898) |
1878 | 1889 | ||
20 | Rasmus Theisen (1837–1908) |
1890 | 1908 | ||
21 | Anton Omholt (1861–1925) |
1908 | 1913 | ||
22 | Jonas Pedersen (1871–1953) |
1913 | 1918 | ||
# | Fylkesmann i Nordland fylke | Fra | Til | ||
22 | Jonas Pedersen (1871–1953) |
1919 | 1921 | ||
23 | Olaf Amundsen (1876–1939) |
1922 | 1939 | ||
24 | Karl Hess Larsen (1900–1966) |
1940 | 1951 | ||
25 | Per von Hirsch (NS) (1902–1987) |
1941 | 1942 | ||
26 | Karl Ludvik Nøstvik (NS) (1895–1992) |
1942 | 1945 | ||
27 | Bue Fjermeros (1912–2000) |
1951 | 1966 | ||
28 | Ole Aavatsmark (1918–1983) |
1966 | 1983 | ||
29 | Odd With (1921–2006) |
1983 | 1991 | ||
– | Davis Idin Pareli Johansen (konstituert)[11] (1926–2020) |
1991 | 1993 | ||
30 | Åshild Hauan (1941–2017) |
1993 | 2007 | ||
– | Ola Bjerkaas (konstituert)[12] (1952–) |
2007 | 2009 | ||
31 | Hill-Marta Solberg (1951–) |
2009 | 2018 | ||
32 | Tom Cato Karlsen (1974–) |
2019[13] | 2020 | ||
# | Statsforvalter i Nordland fylke | Fra | Til | ||
32 | Tom Cato Karlsen (1974–) |
2021[13] |
Referanser
rediger- ^ Utgave 2017-05-22 av GRID (2017-05-22 utgave), 22. mai 2017, Wikidata Q30141628 ,
- ^ NSD – Norsk senter for forskningsdata, Forvaltningsdatabasen ID 13756, Wikidata Q7061260, https://nsd.no/
- ^ En liste over amt- og fylkesmenn siden 1811 er Fylkesmannsboka, Bilag 2 Stiftamtmenn, amtmenn og fylkesmenn 1814-1994, regjeringen.no
- ^ En lignende liste er å finne på World statesmen, Norwegian Counties, worldstatesmen.org
- ^ Lov av 14. aug 1918, Nr. 1: Lov om forandring av rikets inddelingsnavn
- ^ Lov av 16 juni 1961 nr. 1: Lov om fylkeskommuner
- ^ Lov av 25. september 1992 nr 107: Lov om kommuner og fylkeskommuner
- ^ Statsministerens kontor: Offisielt fra Statsråd 9. november 1995, herunder St.prp. nr. 9 (1995-96)
- ^ Administrasjonsdepartementet, Regjeringen Brundtland III: Regjeringen foreslår salg av fylkesmannsboligen i Bodø, Pressemelding Nr. 30/95, 9. november 1995
- ^ Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen: Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om endringer på statsbudsjettet for 1995 under Administrasjonsdepartementet, Innst. S. nr. 47 (1995-1996), 23. november 1995
- ^ Fungerende for Åshild Hauan fra 7. juni 1991 til 1. september 1993.
- ^ Ola Bjerkaas var konstituert i stillingen fra 26. september 2007 til 1. november 2009, mens nyutnevnte Hill-Marta Solberg hadde permisjon ut stortingsperioden 2005-2009.
- ^ a b «Ny fylkesmann på plass i Nordland». Nordland. Arkivert fra originalen 26. februar 2019. Besøkt 26. februar 2019.