Nasjonalhjelpen
Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre også kjent som Nasjonalhjelpen (uttales: nasjonˈalhjelpen), er en vanlig betegnelse på institusjonen i Norge som under krigen i 1940–1945 og i de første etterkrigsårene stod for innsamlinger og utdeling av hjelp til skadelidte etter krigen. Fondet ble opprettet i 1940 og avsluttet med styrets nedleggelse i 1952. Instansens viktigste oppgave under okkupasjonen ble å koordinere hjelp til krigsrammede i Norge, både under og etter krigen.
| Nasjonalhjelpen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Stiftet | 1940 | ||
| Land | Norge | ||
Historie rediger
Under krigen rediger
Den 25. april 1940 ble Fellesutvalget for humanitært hjelpearbeid opprettet av Administrasjonsrådet.[1] Den første formann i nasjonalhjelpen var Johan Holst. Som var professor i kirurgi ved Rikshospitalet i Oslo. Noen uker etter utnevnelsen opprettet han Nasjonalhjelpen til de Skadelidte Distrikter.[2] Med formålet «å skape et systematisk samarbeide mellom alle de mange organisasjoner, komiteer og personer som arbeider med å skaffe humanitær hjelp til nødlidende i de skadelidte distrikter».[3] Fellesutvalget satte i juni 1940 i verk en landsinnsamling som samlet inn vel over 29 millioner kroner[1][4], blant annet ved salg av frimerker med tilleggspris. Fellesutvalget ble avsatt av SS-obersturmführer und Obertleutnant der Polizei, Henrick Fehlisi i september 1941, men arbeidet ble holdt gående så lenge det kunne skje på saklig basis.[5] Dens viktigste oppgave under okkupasjonen ble å koordinere hjelp til krigsrammede i Norge.[1][6]
Etter krigen rediger
Nasjonalhjelpens Fond for Krigens ofre ble i sin nåværende form etablert som egen stiftelse under Sosialdepartementet den 2. mai 1947.[7] Fondets styre, som var oppnevnt av Kongen, besluttet at det skal utarbeides en kortfattet beretning om Fondets virksomhet. Etter frigjøringen satte Nasjonalhjelpen i verk en innsamling til frihetskampens ofre, blant annet gjennom det såkalte H7-lotteriet. Det ble samlet inn 103,7 millioner kroner, hvorav 32,3 millioner etter hvert ble utbetalt, delvis til avhjelp av nød og hjelp til selvhjelp. Resten, rundt 71 millioner, ble overført til Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre, som ble opprettet i 1947. Organisasjonen ble så avviklet i 1952.
Bibliografi rediger
- Ottosen, Kristian (1921-2006) (1997). Nasjonalhjelpen: et lys i mørket. [Oslo]: Aschehoug. ISBN 8203222188.
Referanser rediger
- ^ a b c Sættem, Odd (25. april 2017). «Nasjonalhjelpen». Store norske leksikon. Besøkt 20. juni 2019.
- ^ Ottosen 1997, s. 10.
- ^ Ottosen 1997, s. 11.
- ^ Ottosen 1997, s. 13.
- ^ Ottosen 1997, s. 21.
- ^ https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-01000000490648[død lenke]
- ^ Ottosen 1997, s. 5.