Nicolai Solner Krum

norsk landmåler og kartograf

Nicolai Solner Krum (oftest kalt N.S. Krum) (født 24. desember 1840Fiskum[1], død 21. desember 1917 i Kristiania[2]) var en norsk landmåler og kartograf. I 1881 grunnla han N. S. Krums Kart- og Opmaalingskontor. Firmaet ble det ledende private kartforlaget i Norge på slutten av 1800-tallet, og ga ut de første moderne kartene over et stort antall norske byer.

Nicolai Solner Krum
Født24. des. 1840Rediger på Wikidata
Død21. des. 1917Rediger på Wikidata (76 år)
BeskjeftigelseKartograf Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Biografi rediger

Krum fikk landmåleropplæring under førstegangstjenesten. Senere arbeidet han som landmåler og materialforvalter ved jernbanen, og fra 1876 for Kristiania Ingeniørvæsen. En kort periode var han også brannsjef.[3]

I 1881 patenterte Krum et forbedret nivelleringsapparat,[4] og han grunnla sitt eget oppmålingsfirma som han drev ved siden av arbeidet i kommunen. I desember samme år gav han ut et nyoppmålt Kristiania-kart i seks blad. Kartet utmerket seg med stor detaljrikdom og lettlesthet, og ble fort utsolgt.[5] Kartet ble også premiert ved Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i København 1888 [6] og ved Verdensutstillingen i Paris 1889. Kristiania kommune kjøpte trykkeplatene og forlagsretten til kartet.[7] Firmaet utførte også anleggstekniske beregninger, veiplanlegging og byregulering. I 1894 sluttet Krum i kommunen for å drive firmaet på heltid. I 1895 tok han likevel jobben som amtskonduktør i Kristians Amt.[8]

Krum foretok selv terrengoppmåling i langt fremskreden alder, men fra 1902 tok sønnene Rudolf (1868–1960) og Oscar Krum (1877–1941) over mye av selve karttegningen. Oscar Krum overtok firmaet i 1911, og drev det fra 1912 sammen med ingeniør Georg Frederik von Krogh (1884–1969), under navnet Krums Opmaalingskontor. Etter en periode med økonomiske problemer, ble von Krogh eneeier i 1918. Utover 1920- og 1930-tallet publiserte firmaet flere nyoppmålinger av Krums eldre bykart. Firmaet ble avviklet i 1965.

Utgivelser rediger

 
Blad 5 (sentrum) av Krums Kristiania-kart fra 1888.
 
Krums kart over Lillehammer fra 1890.
 
Krums kart over Kristiansund fra 1887.
 
Blad 3 av Krums kart over Stavanger fra 1885

Bykart utgitt av Krums Opmaalingskontor [9]

  • Tegnet av N.S. Krum:
    1881: Hamar, Sandefjord, Kristiania (1:5000)
    1882: Stavanger (1:15 000)
    1883: Kristiania (1:15 000)
    1884: Kongsberg, Laurvig, Tønsberg (1:2500), Tønsberg (1:4000)
    1885: Moss, Stavanger (1:2500)
    1886: Frederikshald, Horten, Staværn
    1887: Kristianssand, Kristiansund, Lahelle, Lillestrømmen, Porsgrund, Sarpsborg, Tistedalen, Vestfossen
    1888: Drammen, Hønefos, Kristiania (1:4000), Sandvigen, Vikersund
    1889: Flekkefjord, Fredriksstad, Kragerø, Aasgaardstrand, Skien
    1890: Drøbak, Gjøvik, Hommelviken, Lillehammer, Lillesand, Riisøer, Stjørdalshalsen, Tvedestrand, Grimstad-Riisøer
    1891: Bygdø-Vækkerø, Brevig, Bækkelaget, Lian, Lysaker, Nordstrand, Randsfjord
    1893: Bodø, Moss
    1894: Christiansand med Lahelle, Hamar, Laurvig
    1895: Brumunddalen, Lillehammer, Mandal, Sandefjord, Sarpsborg, Tønsberg
    1896: Egersund
    1897: Molde
    1900: Drammen, Sandnæs
    1902: Haugesund
    1904: Kongsberg
    1905: Løiten St., Stange St.

  • Tegnet av Rudolf Krum:
    1904: Elverums Leir
    1905: Sandviken-Lysaker, Skøien-Lysaker
    1906: Villabebyggelsen langs Holmenkolbanen

  • Tegnet av eller under ledelse av Oscar Krum:
    1898: Aalesund
    1902: Fredrikstad, Sandefjord, Sarpsborg
    1903: Holmestrand, Larvik
    1904: Elverums Leir, Svelvik, Farsund, Hamar, Moss, Tistedalen, Vikersund
    1905: Frederikshald, Strømmen, Mysen, Toten Cellulosefabrik, Kristiansund, Porsgrund, Sarpsborg, Skien
    1906: Arendal, Drammen-Gulskogen, Bekkelaget-Nordstrand-Ljan
    1911: Lillehammer
    1912: Frederiksstad, Såheim, Arendal, Larvik, Vossevangen, Sandnæs
    1913: Horten
    1914: Greåker, Brevik, Drøbak, Egersund, Fabrikkdistrikterne mellem Fredrikshald og Sarpsborg, Flekkefjord, Kragerø, Kristiansund, Langesund, Lillesand, Mandal, Mjøndalen, Moss, Stathelle, Nøkleby
    1915: Arendal samt Fevig, Farsund, Florø, Hamar, Tvedtevand, Porsgrund, Risør, Sandefjord, Minde-Nesttun, Svelvik, Vestfossen
    1916: Laksevaag
    1917: Hønefoss
    1918: Kristiansand

  • Tegnet av eller under ledelse av Georg Frederik von Krogh:
    1919: Drammen
    1920: Kongsberg
    1921: Frederikshald
    1922: Drammen, Namsos
    1923: Holmestrand, Tønsberg
    1924: Moss
    1925: Sannsund-Greåker, Sarpsborg, Strømmen, Hvitsten
    1926: Fredrikstad, Larvik, Nanset, Staværn
    1927: Lillehammer, Fana
    1928: Mandal, Narvik
    1929: Glemmen, Aasgaardstrand, Askim, Florø, Grimstad, Kragerø, Tvedestrand
    1930: Arendal, Skien, Brumunddal
    1932: Stavanger, Torp-Moum-Hauge-Walle, Porsgrunn
    1933: Kirkenes
    1934: Holmestrand, Brumunddal
    1936: Vardø
    1937: Narvik
    1938: Kongsberg
    1939: Lillestrøm
    1940: Fredrikstad
    1945: Grimstad
    1954: Drøbak
    1955: Langesund
    1956: Fredrikstad

    Referanser rediger

    1. ^ Buskerud fylke, Fiskum, Klokkerbok nr. 2 (1794-1850), Kronologisk liste 1841, side 102. (Digitalarkivet)
    2. ^ Aftenposten 22. desember 1917 (NBDigital)
    3. ^ Folkebladet nummer 11, 1904.
    4. ^ Aftenposten 1. oktober 1881 (NBDigital)
    5. ^ Aftenposten 5. desember 1881 (NBDigital)
    6. ^ Norske Intelligenssedler 24. juli 1888 (NBDigital)
    7. ^ Aftenposten 9. september 1915 (NBDigital)
    8. ^ Aftenposten 22. desember 1917
    9. ^ Oversikten er basert på katalogen ved Nasjonalbibliotekets kartsamling.

    Eksterne lenker rediger