Lakselv lufthavn, Banak

flyplass i Porsanger i Finnmark

Lakselv lufthavn, Banak (IATA: LKL, ICAO: ENNA, nordsamisk: Leavdnja, kvensk: Lemmijoki) er en sivil lufthavn som eies og drives av Avinor. Den ligger i Porsanger kommune i Finnmark fylke, med fem minutters kjøretid fra Lakselv sentrum, 74 kilometer fra Karasjok og 154 km fra Havøysund.

Lakselv lufthavn, Banak
  • Leavnnja girdihámman
  • Lemmijoven lentohamina
IATA: LKL – ICAO: ENNA
Basisdata
FlyplasstypeSivil/militær
EierAvinor
OperatørAvinor
BetjenerPorsanger, Karasjok og Måsøy
PlasseringBanak
Åpnet1963
Høyde7,6 m / 25 ft
70°4′0″N 24°58′26″Ø
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
17/35 2788/2696 9147/8845 Asfalt
Statistikk (2015)
Passasjerer 65 624
Flybevegelser 3 402
Frakt (tonn) 363
Nettside
avinor.no
Kart
Lakselv lufthavn, Banak
70°04′00″N 24°58′26″Ø

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Lufthavnen betjenes av Danish Air Transport og SAS. Widerøe Ground Handling opererer som handlingagent.

Banak har Norges femte lengste rullebane, og er sammen med Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, de eneste i Nord-Norge som kan ta imot bredbuksfly uten spesielle dispensasjoner.

Historie rediger

Sett ovenfra ligner Banakhalvøya en hjørnetann. Formen har gitt opphav til navnet. Banak er en form av det samiske ordet bænnike, som på norsk betyr tann.[1]

Lufthavnen ble opprinnelig etablert som feltflyplass for Hærens flyvevesen i 1938, med en liten grusstripe, den gang på tvers i forhold til dagens rullebane. Den gamle stripen er ennå synlig som et område med lite vegetasjon og hadde omtrentlig baneretning 11/29.

Under andre verdenskrig ble flyplassen kraftig utbygget av den tyske okkupasjonsmakten, med blant annet hangarer, verksted og sykehus i tillegg til stillinger for forsvar. Bygninger og installasjoner ble ødelagt av okkupantene da de trakk seg tilbake i 1944. Til forsvar av flyplassen ble Banak fort anlagt.[2]

Etter krigen overtok det norske Luftforsvaret, men rullebanens plankedekke ble «kannibalisert» på grunn av materialmangel under gjenreisningen etter nedbrenningen av Finnmark. Fra 1951 var rullebanen ubrukelig og aktiviteten fikk et midlertidig opphold.

I 1963 ble lufthavnen gjenåpnet med ny rullebane, som i ettertid har blitt utvidet og oppgradert flere ganger for å tilfredsstille militære og sivile behov. En del av dette ble finansiert av NATO, gjennom det såkalte infrastrukturprogrammet. Gjenåpningen var også starten på sivil rutetrafikk til Lakselv, som ble innlemmet i rutenettet samtidig med Alta lufthavn og Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen.

Destinasjoner og ruter rediger

Sivilt betjenes lufthavnen i dag primært av Danish Air Transport og SAS. Danish Air Transport med flere daglige avganger til Tromsø. Avgangene korresponderer med videreforbindelser til blant annet Oslo.

SAS flyr direkte til Oslo med to ukentlige avganger.

Om sommeren benyttes lufthavnen til charterflyvninger til ulike destinasjoner Syd-Europa.

Luftforsvaret er representert med Stasjonsgruppe Banak, hvor blant annet to av Forsvarets Sea King redningshelikoptre er stasjonert. Disse tilhører 330-skvadronen, som har sin base på Sola.

Sommeren 2011 etablerte Norwegian en sommerrute til Oslo som et prøveprosjekt. Denne ruten ble betegnet som en suksess, og flyselskapet har videreført ruten de påfølgende somrene. SAS forsøkte seg i 2009 med sesongrute til Oslo. Ruten ble en såpass stor suksess at flyselskapet måtte erstatte det opprinnelig oppsatte Boeing 737-500 med større Boeing 737-800 på flere av avgangene. Denne ruten ble imidlertid ikke videreført sommeren etter.

Flyselskaper og destinasjoner rediger

Innland rediger

Flyselskap Destinasjoner
  Scandinavian Airlines[3] Oslo
  Danish Air Transport[4] Tromsø

Charter rediger

Flyselskap Destinasjoner
  Balkan Holidays Airlines Burgas[5]
  Tailwind Airlines Antalya[6]

Trafikk rediger

I 2011 ble lufthavnen benyttet av 66 811 passasjerer, fordelt på drøyt 3 564 flybevegelser, inkludert transit og internasjonale flyvninger. Selv om lufthavnen har beskjedne passasjertall å vise til, er den av Avinor definert som regional lufthavn.

Dens lokalisering, det militære nærværet og det at den har en av landets lengste rullebaner at den til tider får eksotisk besøk. Så sent som 11. mars 2015 var et av verdens største serieproduserte fly, et Antonov An-124, på besøk.[7] Uka før hadde flyplassen flere besøk av C-17 Globemaster i forbindelse med militærøvelsen Joint Viking 2015.[8]

Ulykker rediger

  • 29. juni 2005: Et ICP Savannah mikrofly styrtet få minutter etter avgang fra Banak, med to flyinstruktører fra Lakselv mikroflyklubb ombord. Begge omkom.[9]
  • 23. mars 1992: F-16A fikk motorstopp i 18 000 fots høyde. Piloten overlevde etter å ha rettet flyet mot et øde område og skutt seg ut i 3 000 fots høyde.
  • 12. juni 1985: F-16B med to ombord fikk kontrollproblemer nord for Banak. Piloten skjøt seg ut i lav høyde og overlevde. En offiser tilhørende Banak flystasjon omkom.[10]
  • 11. mars 1982: Ingen herfra involvert, men to Starfightere tok av fra Banak og var de første som ankom ulykkesstedet etter Mehamn-ulykken.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Klevberg, Håvard (1996). «Luftmakt i Finnmark. Banak flystasjon i Den kalde krigen, 1955-1970» (PDF). Institutt for forsvarsstudier. s. 5. Besøkt 25. oktober 2013. 
  2. ^ Landsverneplan for Forsvaret: verneplan for eiendommer, bygninger og anlegg. Oslo: Forsvarets bygningstjeneste, Eiendomsavdelingen. 2000. ISBN 8279720057. 
  3. ^ sas.no: Rutekart
  4. ^ http://www.dat.dk
  5. ^ Apollo.no: Flyprogram
  6. ^ Tyrkiareiser.no: Flyprogram Arkivert 2. februar 2012 hos Wayback Machine.
  7. ^ Stian Eliassen (4. mars 2015). «Her lander giganten». iFinnmark. Besøkt 13. juni 2018. 
  8. ^ Øivind Baardsen (10. mars 2015). «Joint Viking er i gang». Forsvaret. Arkivert fra originalen 13. juni 2018. Besøkt 13. juni 2018. 
  9. ^ ««Jeg så flyet miste vingen i lufta.»». iFinnmark. 30. juni 2005. Besøkt 13. juni 2018. 
  10. ^ Håkon Bonafede (12. juni 2018). «Traff vannet i 400 km/t uten fallskjerm». Vi Menn. Besøkt 13. juni 2018. 

Eksterne lenker rediger