Lockheed F-104 Starfighter

militær flytype
(Omdirigert fra «F-104 Starfighter»)

Lockheed F-104 Starfighter er et amerikansk jagerfly. Etter sin introduksjon ble en rekke rekorder satt relatert til høyde og hastighet. Flyet ble også produsert på lisens av flere selskaper. Det ble satt inn i tjeneste i det amerikanske luftforsvaret i 1958, men ble på grunn av dårlig rekkevidde og kapasitet faset ut i 1967. På tross av dette solgte flyet godt til andre land, blant annet til Tyskland, Canada og Italia. De fleste av disse landene brukte flyet som høyhastighets jagerbomber frem til 1980-tallet. Italia brukte Starfighter frem til 2004. Norge tok leveranse av sine første F-104 i 1963. Flyene ble levert som en del av det amerikanske våpenhjelpprogrammet, og Norge betalte derfor ikke for flyene. I tillegg kjøpte Norge 22 brukte, canadiskproduserte CF-104.[1] Flytypen ble avløst av F-16 fra 1981, og Starfighter ble på slutten av 1980-tallet satt i reserve og utfaset. Flyene som fortsatt var eid av USA, ble gitt videre til andre allierte, som blant annet Tyrkia. Enkelte fly er å finne på norske luftfartsmuseer og på utstilling ved militære installasjoner. Den 28. september 2016 kunne maskinen med halenummer 637 igjen ta av fra Bodø hovedflystasjon etter å ha blitt restaurert over 13 år. Dette var første gang på 33 år at flytypen var i luften i Norge.[2]

F-104 Starfighter
F-104G Starfighter på museum
Informasjon
RolleJagerbomber
ProdusentLockheed
Designet avClarence "Kelly" Johnson
Første flyvning4. mars 1954
Introdusert1958 (USA)
1963 (Norge)
Utfaset1975 (USA)
1981 (Norge)
2004 (Italia)
StatusIkke operativt
Brukt avDeutsche Luftwaffe
USAF
Taiwan
Hellas
Tyrkia
Canada
Danmark
Luftforsvaret (Norge)
Aeronautica Militare Italiana
Japan
Pakistan
Antall produsert2 578
EnhetsprisUS$1.42 mill. (F-104G)
Videreutviklet tilCanadair CF-104
XF-104 på teststadiet.

I 2004 ble Italias militærvesens siste Starfighter i drift, tatt ut av tjeneste.

Starfighter har fått et rykte på seg å være vanskelig å fly. 292 av 916 fly som tjenestegjorde i det tyske luftforsvaret styrtet og totalt 116 piloter mistet livet. 13 av 45 norske fly (29%) gikk også tapt, mens 6 norske piloter og en flytekniker mistet livet i havarier med Starfighter i Norge i perioden fra 1963 til 1981. De første syv årene var det ingen tap av fly eller alvorlige ulykker med Starfighter i Norge.[3]

F-104 Starfighter i kamp

rediger
 
RF-104G i norsk tjeneste

F-104 ble brukt av det amerikanske flyvåpenet under vietnamkrigen mellom april 1965 og juni 1967, da det ble trukket tilbake og erstattet av F-4 Phantom II. F-104 ble brukt til å beskytte F-4 Phantom. I løpet av krigen ble i alt åtte F-104 skutt ned av bakke-til-luft-missiler og luftvernartilleri.

I den indopakistanske krigen i 1965 ble F-104 brukt av det pakistanske flyvåpenet, og var blant annet i kamp med indiske MiG-21. I den indopakistanske krigen i 1971 ble både pakistanske og jordanske F-104 brukt. Pakistan innrømmer at to F-104 gikk tapt i 1965 og tre i 1971, mens indias flyvåpen har hevdet nedskyting av i alt fem pakistanske og fire jordanske F-104 under krigen i 1971 alene.

I 1967 kom fire taiwanske F-104 i kamp med 12 kinesiske MiG-19. To kinesiske MiG-19 ble skutt ned uten tap for de taiwanske flyene.

Spesifikasjoner (F-104G)

rediger
Tekniske data
Mannskap 1
Lengde 19,69 m
Vingespenn 6,68 m
Høyde 4,15 m
Vingeareal 18,22 m²
Vekt (uten last) 6 390 kg
Vekt (maksimalt) 13 054 kg
Motor 1 × General Electric J79-GE-11A
(1 × 69 kN med etterbrenner)
Ytelser
Maksimal hastighet 2 200 km/t
Rekkevidde 3 200 km
Marsjhøyde 16 745 m
Klatrefart 244 m/s
Bevæpning
Maskinkanoner 1 × M61 Vulcan, 20 mm

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Glenne, Roar (2012). Oppdrag utført. [Forsvarsmuseet]. s. 305. ISBN 9788291218557. 
  2. ^ NRK. «Her flyr Eskil «The Widowmaker» for første gang på 33 år». Besøkt 28. september 2016. 
  3. ^ «Die Bundeswehr: Das Starfighter Desaster - Doku HD». zdf. 2015. Besøkt 11. august 2023. «Von insgesamt 916 Starfighter-Flugzeugen der Bundeswehr stürzte jedes dritte ab – 116 Piloten starben. Das Flugzeug, ab 1959 im Einsatz, bekam den Spitznamen "Witwenmacher". Zurecht.» 

Eksterne lenker

rediger