Luftwaffe (Bundeswehr)

Tysklands flyvåpen 1956-
(Omdirigert fra «Deutsche Luftwaffe»)

Luftwaffe (norsk: flyvåpenet) er Tysklands flyvåpen og en del av Bundeswehr, forsvarsmakten til Forbundsrepublikken Tyskland. Flyvåpenet ble stiftet i 1956 da landet var geografisk begrenset til Vest-Tyskland. I 1990 ble Luftwaffe sammenslått med flyvåpenet til DDR (Øst-Tyskland) kalt Luftverteidigung (luftforsvaret).

Deutsche Luftwaffe
Basisdata
Tidsperiode1956–
LandTyskland
Størrelserundt 200 kampfly
KrigerBosnia-krigen, Kosovo
Kjennetegn
Deutsche Luftwaffe
Emblem
Deutsche Luftwaffe
Flytyper
AngrepsflyPanavia Tornado IDS
MultirolleEurofighter Typhoon
JagerflyKun multirolle
PatruljeflyPanavia Tornado ECR
TreningsflyCessna T-37 Tweet, Northrop T-38 Talon (begge flytyper flyr med US Air Force rundel)
TransportflyA310, A400M

Historie

rediger

Forhistorie

rediger

Keiserens Flytropper ble grunnlagt i 1910. Det huskes blant annet for «den røde baron» Manfred von Richthofen.

Militær flyvning ble etter første verdenskrig (1914–1918) stoppet som følge av Versaillestraktaten. Adolf Hitler beordret i 1935, i strid med traktaten Hermann Göring til å opprette et flyvåpen. Flyvåpenet kalt Luftwaffe, ble lagt under Reichswehr. Reichswehr og dermed også denne generasjonen Luftwaffe, ble nedlagt i 1945, som følge av Tysklands kapitulasjon.

Etter kapitulasjonen ble Tyskland okkupert av de allierte, og administrert av disse. Først i 1955 ble Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) tillatt å ha væpnede styrker. Landet etablerte en egen forsvarsmakt, kalt Bundeswehr. Bund er tysk for forbund, slik at navnet oversatt til norsk er Forbundsforsvaret.[1]

Etableringen av Luftwaffe i Vest-Tyskland

rediger

Bundeswehrs luftvåpen (tysk: Luftwaffe) anses opprettet 24. september 1956, da sju flygere ble tildelt flyvingen. I forbindelse med seremonien på Fürstenfeldbruck flyplass ble dessuten tre flyvemaskiner utstyrt med Bundeswehrs emblem. Det gjaldt en Piper L-18, en Harvard Mk.4 (T-6) og en Lockheed T-33.[2]

Luftwaffe fikk flytyper som F-84F, RF-84F og canadiskbygde F-86D Sabre, samt forskjellige typer av transport- og skolefly. Det nye Luftwaffe fikk en del amerikansk-designet materiell produsert på lisens i Tyskland.

Senere fikk Vest-Tyskland modifiserte utgaver av Lockheed F-104 Starfighter, hvorav 292 styrtet med 115 drepte piloter på kort tid.[trenger referanse] Krisen som startet i 1962, nådde sitt høydepunkt i 1965 med 26 flystyrt, der 17 piloter døde.[3] Luftwaffe utskiftet gradvis Starfighteren med andre jagertyper.

I 1971 overtok man 88 stk. RF-4E Phantom II til luftrekognoseringsoppgaver, og senere kom blant annet F-4E Phantom II. Siden 1970-tallet ble Tyskland en pådriver for utvikling av europeiske kampfly i konkurranse med de amerikanske og den europeisk bygde Panavia Tornado; en frukt av dette var Eurofighter Typhoon.[trenger referanse]

Marineflieger (marinens flyvåpen) ble opprettet med egne kampfly. Marinen hadde per 2005 ikke lenger jetkampfly, bare helikoptre og overvåkningsfly.[trenger referanse] Tilsvarende fikk Bundesheer (hæren) sin Heeresflieger.

Etter gjenforeningen av Vest- og Øst-Tyskland overtok Luftwaffe også noe sovjetiskprodusert utstyr fra det tidligere DDR, blant annet MiG-29 fly, men dette materiellet ble i hovedsak faset ut eller solgt til østeuropeiske land.

Luftwaffes første deltakelse i en væpnet konflikt var under NATOs bombing av Bosnia-Hercegovina i 1995.[4]

Luftstreitkräfte der NVA, ble opprettet i DDR i 1956. I 1957 ble luftstyrkene slått sammen med Luftverteidigung, som hadde til oppgave å styre bakke-til-luft-missiler og radar. Tjenestens fulle navn var Luftstreitkräfte/Luftverteidigung, eller LSK/LV.

Navnet Luftstreitkräfte ble valgt fordi det hadde blitt brukt av det tyske riket mellom 1910 og slutten av den første verdenskrig.[trenger referanse]

Luftstreitkräfte fløy primært sovjetiske fly, deriblant Sukhoi Su-22 jagerbomber og seks generasjoner av Mikoyan-Gurevich (MiG) taktiske jagere. De hadde også sovjetbygde helikoptre.

De østtyske luftstyrkene var unike i Warszawapakten i det at tjenesten var satt opp med de mest avanserte sovjetiske jagerne i stedet for nedgraderte eksportmodeller. Som en forlengelse av den sovjetiske 16. armee var Luftstreitkräfte forventet å spille en frontlinje i en eventuell krig med NATO. Som et resultat av dette var styrken under kraftigere sovjetisk kontroll enn luftstyrkene i noe annet Warszawapaktland.[trenger referanse]

DDRs flyvåpen ble nedlagt i 1990 da DDR ble gjenforent med Tyskland.

Fremtidsplaner

rediger

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz kunngjorde 27. februar 2022 at landet søkte en etterfølger for Panavia Tornado. F-35 kunne da komme i betraktning for å gjøre det mulig for Tysklands forsvar å bruke atomvåpen.[5]

Den 14. mars opplyste Tysklands forsvarsdepartement at det ønsket å kjøpe inn F-35. Det var aktuelt å kjøpe til sammen 35 maskiner av typen F-35A, i tillegg til 15 Eurofighter av typen ECR.[6]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Geschichte der Bundeswehr». www.bundeswehr.de (på tysk). Besøkt 16. mars 2022. 
  2. ^ «Geschichte der Luftwaffe». www.bundeswehr.de (på tysk). Besøkt 15. mars 2022. 
  3. ^ «Geschichte der Luftwaffe». www.bundeswehr.de (på tysk). Besøkt 16. mars 2022. 
  4. ^ «The Victoria Advocate - Google News Archive Search». news.google.com. Besøkt 30. august 2022. 
  5. ^ «So reagiert Scholz auf den Ukraine-Krieg | Rede im Bundestag». www.zdf.de (på tysk). Besøkt 15. mars 2022. 
  6. ^ «F-35: Nachfolger für den Tornado». www.bmvg.de (på tysk). Besøkt 15. mars 2022. 

Eksterne lenker

rediger