Forsvarsdepartementet (Tyskland)

Bendlerblock i Berlin, et av departementets to seter

Forsvarsdepartementet (tysk: Bundesministerium der Verteidigung) er Tysklands forsvarsdepartement og et av departementene i den føderale regjeringen. Det har ansvar for den politiske ledelsen og etatsstyringen av det tyske forsvaret, Bundeswehr. Departementet ledes av forsvarsministeren, for tiden Annegret Kramp-Karrenbauer (CDU). Departementet har sete i Bonn og i Bendlerblock i Berlin, og har 2360 ansatte i selve departementet. Det forvalter et årlig budsjett på ca. 350 milliarder kroner.

Tyskland fikk for første gang et føderalt forsvarsdepartement i 1919. I dagens form ble departementet etablert i 1955 under den kalde krigen som forsvarsdepartementet i det daværende Vest-Tyskland.

HistorieRediger

BakgrunnRediger

Fra Tyskland ble samlet som stat i 1871 til slutten av første verdenskrig hadde ikke Tyskland noe forsvarsdepartement på føderalt nivå. I stedet hadde de store forbundsstatene, dvs. kongerikene Preussen, Bayern, Württemberg og Sachsen, sine egne militærvesen og forsvarsdepartementer, eller krigsministerier som det het på den tiden. I henhold til traktaten som den prøyssiske statsministeren Otto von Bismarck hadde forhandlet frem med de sørtyske statene under Den fransk-prøyssiske krig var de store forbundsstatene også ansvarlige for forsvaret av de mange små forbundsstatene. Tyskland fikk imidlertid en keiserlig marine som ble ledet av et føderalt organ, Det keiserlige marinekontoret. Da Tyskland ble republikk etter første verdenskrig la Weimarforfatningen grunnlaget for at Tyskland for første gang fikk et føderalt forsvarsdepartement; det ble opprettet i 1919 og hadde sete i Bendlerblock i Berlin, og var i stor grad en videreføring av Det prøyssiske krigsministeriet og Det keiserlige marinekontoret. Den første føderale forsvarsministeren i Tyskland ble sosialdemokraten Gustav Noske. Etter Blomberg-Fritsch-affæren ble departementet nedlagt i 1938 og oppgavene i stor grad overtatt av Oberkommando der Wehrmacht (OKW); militæret var følgelig ikke lenger underlagt et sivilt departement. OKW opphørte å eksistere ved slutten av andre verdenskrig.

Forsvarsdepartementet siden 1955Rediger

 
På bildet bl.a. forsvarsminister Franz Josef Strauss, general og øverstkommanderende for NATOs bakkestyrker i Sentral-Europa Hans Speidel, general og sjef for Luftwaffe Josef Kammhuber og forsvarssjef Friedrich Foertsch i 1961

Under den kalde krigen begynte Vest-Tyskland i 1950 med støtte fra USA å forberede en gjenopprustning. Som ledd i dette ble general Gerhard von Schwerin utnevnt til militærrådgiver for forbundskansler Konrad Adenauer. Han ble etter kort tid avløst av Theodor Blank. Blanks kontor, kalt Amt Blank på tysk, var formelt et kontor underlagt Forbundskanslerens kontor, men hadde innen 1955 nærmest blitt bygget ut til et fullverdig forsvarsdepartement med sine etterhvert 1 300 ansatte. I 1955 ble Amt Blank formelt omdannet til det vesttyske Forsvarsdepartementet, Bundesministerium für Verteidigung. Det vesttyske forsvaret Bundeswehr ble etablert samtidig, og Vest-Tyskland ble også samtidig medlem av NATO. Departementets navn ble i 1961 endret til Bundesministerium der Verteidigung for å uttrykke dets likeverdighet med de andre «tyngre» departementene (finans, innenriks og justis).

Bundeswehr ble raskt bygget ut til den største konvensjonelle styrken i Vest-Europa med ca. 500 000 soldater og knapt 200 000 sivilt ansatte, og hadde som hovedoppgave å forsvare Tyskland mot Sovjetunionen. Bundeswehr har siden etableringen deltatt i NATOs integrerte militærsamarbeid og har særlig hatt et tett samarbeid med det amerikanske forsvaret.

Departementet har hatt sitt hovedsete i Bonn siden 1955. I 1993 ble Bendlerblock i Berlin departementets sekundære sete.

Som følge av Tysklands gjenforening i 1990 ble DDRs militære styrker Nationale Volksarmee nedlagt, og materiellet og installasjonene ble da overtatt av Bundeswehr. Det aller meste av dette ble avhendet og nedlagt. Fra 1990-årene har Bundeswehr gjennomgått omorganiseringer, fra å være et stort, tradisjonelt territorialforsvar som hadde hovedfokus på en eventuell krig med Sovjetunionen, til økt fokus på deltagelse i internasjonale operasjoner utenfor NATOs kjerneområder.

LitteraturRediger

  • Siegfried Mann: Das Bundesministerium der Verteidigung. Boldt, Bonn 1971, ISBN 3-87086-009-X.
  • Christoph Reifferscheid, Ulf Bednarz: The Federal Ministry of Defence. I: Ina Wiesner (red.) German Defence Politics (Schriften der Akademie der Bundeswehr für Information und Kommunikation. Bd. 30). Nomos, Baden-Baden 2013, ISBN 978-3-8487-0824-6, s. 103–126.