132 luftving

operativ avdeling i Luftforsvaret
(Omdirigert fra 132 Luftving)

132 luftving er Luftforsvarets operative avdeling ved Ørland flystasjon og Luftforsvarsbase Bodø med Stasjonsgruppe Bodø (Bodø hovedflystasjon ble lagt ned 1. august 2016).[2] Luftvingen utgjør et samlet kampflymiljø for Luftforsvarets tre jagerflyskvadroner.

132 luftving
Basisdata
Aktiv1943–1945
2002–
LandNorge
TypeVing
HovedkvarterNorth Weald (1943–1945)
Kjevik flystasjon (1945)
Bodø hovedflystasjon (2002–2016)[1]
Ørland flystasjon (2016–)
Operativt oppdrag
RolleLuftkrig

Underliggende avdelingerRediger

  • Luftvingstab ved Ørland flystasjon, med Stasjonsgruppe Bodø
  • 331 skvadron (ved Luftforsvarets base Bodø)
  • 332 skvadron
  • Vedlikeholdsgruppen Ørland
  • Vedlikeholdsskvadronen Bodø
  • Luftvernbataljonen (NASAMS III)
  • Baseforsvarsskvadron
    • High Readiness Force [3][4]
      • Fly Away Security Team[5]
  • Basegruppen Ørland
  • Logbase Luft
  • TTT-skvadron (testing, trening og taktikk) (etablert ved Ørland flystasjon sommeren 2017 som første F-35 skvadron) [6]

BakgrunnRediger

Betegnelsen 132 luftving har røtter tilbake til andre verdenskrig. 19. juni 1942 kom 332 (Norwegian) Squadron til North Weald, der 331 (Norwegian) Squadron allerede hadde vært stasjonert noen uker. De to norske skvadronene ble slått sammen med 121 (Eagle) Squadron og 222 Squadron i North Weald Wing.

I forbindelse med de alliertes invasjonsforberedelser, ble luftvingen 1. november 1943 omorganisert og omdøpt 132 (Norwegian) Airfield. Wingen var fra da av del av RAFs 84 Group, 2. Tactical Air Force (2TAF). I luftvingen inngikk også 66 Squadron. RAF gikk i mai 1944 vekk fra betegnelsen Airfield som betegnelse på luftvinger, og 132 fikk derved betegnelsen 132 (Norwegian) Wing. Samtidig ble den tilført ytterligere skvadroner, 127 Squadron og nederlandske 322 (NE) Squadron.

 
Spitfire fra 127 Squadron som fløy med 132 Wing mot slutten av krigen

SjeferRediger

Sjefer i løpet av andre verdenskrig:[7]

North Weald Wing:

132 Airfield/Wing:

Oppløsning og gjenopprettelseRediger

Vingen ble oppløst på Kjevik 25. november 1945. I alt hadde 537 mann tjenestegjort ved vingen i løpet av krigen.[8]

Først i 2002 gjenoppsto begrepet luftving i Luftforsvaret, da i forbindelse med en omorganisering av våpengrenen.[9]

KilderRediger

  • Helge Mehre: Flyvåpnene i den 2. verdenskrig (1986)
  • Vera Henriksen: Luftforsvarets historie bind to – Fem år i utlegd (Aschehoug, 1996). ISBN 82-03-22070-3

ReferanserRediger

  1. ^ Forsvaret. «To luftvinger blir én». Arkivert fra originalen 15. november 2018. Besøkt 15. november 2018. 
  2. ^ «En luftving tar farvel». Arkivert fra originalen 1. juni 2016. Besøkt 30. april 2016. 
  3. ^ https://forsvaretsforum.no/utland-mali-skarp-sikring
  4. ^ https://forsvaretsforum.mpublish.no/01-2016/mobile/index.html#p=100
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. november 2019. Besøkt 13. november 2019. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. november 2019. Besøkt 6. november 2019. 
  7. ^ Henriksen: Fem år i utlegd, s. 559
  8. ^ regjeringen.no
  9. ^ Luftled 3-2002