Patrick Geraint «Jamie» Jameson (født 10. november 1912 i Wellington i New Zealand, død 1. oktober 1996)[1][2] var et newzealandsk flygeress under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse.

Patrick Jameson
Patrick Geraint «Jamie» Jameson
Født10. nov. 1912Rediger på Wikidata
Wellington
Død1. okt. 1996Rediger på Wikidata (83 år)
New Zealand
BeskjeftigelseFlyger, offiser Rediger på Wikidata
NasjonalitetNew Zealand
UtmerkelserDistinguished Service Order
Følgesvenn av Order of the Bath
Silver Star
Krigskorset
VåpenartRoyal Air Force
Militær gradAir commodore
Deltok iAndre verdenskrig, Slaget om Storbritannia

Før verdenskrigen rediger

Jameson arbeidet i forsikringsbransjen i New Zealand. Han lærte seg å fly privatfly og i 1936 reiste han til Storbritannia der han gikk inn i Royal Air Force.[2] Etter å ha gjennomgått opplæring som krigsflyger ble han i 1937 beordret til tjeneste i No. 46 Squadron RAF.

Andre verdenskrig rediger

 
Jameson mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse

Ved utbruddet av andre verdenskrig fløy han Hawker Hurricane-fly i 46 Squadron RAF. Skvadronen ble i mai 1940 sendt til Norge, der britiske, franske og polske allierte forsøkte å motstå de tyske invasjonsstyrkene. Jameson utmerket seg i strid i Norge. Han opererte fra midten av mai fra Bardufoss flyplass og ble satt inn mot tyske luftstyrker i Nord-Norge. Jameson deltok 28. mai i nedskytning av to Dornier Do 26 flybåter før han dagen etter fikk sin første helt egne nedskytning av et fiendtlig fly da han skjøt ned en Junkers Ju 88. Mot slutten av den allierte innsatsen i Norge i 1940 landet han sitt fly på hangarskipet HMS «Glorious» og var den siste som forlot dette, etter at det ble senket av tysk ild under evakueringen av britiske tropper fra Norge natten til 8. juni 1940.

Jameson kom tilbake til Storbritannia og ble sjef for No. 266 Squadron RAF. Med denne skvadronen fikk han sin første nedskytning over engelsk jord, da han skjøt ned en Heinkel 111 9. april 1941. Han ble seinere operasjonsgruppesjef (Wing Commander Flying) for vingen der 266 Squadron inngikk. Han deltok i august 1942 i Diepperaidet.

Fra desember 1942 til mai 1943 var Jameson operasjonsgruppesjef for North Weald Wing der de norske 331- og 332 skvadron samt en britisk skvadron, 124 Squadron, inngikk. Under hans ledelse oppnådde disse skvadronene resultater som ble ansett som betydelige. Fra desember 1942 til april 1943 skjøt skvadronene ned 30 tyske fly. I tillegg kom tolv sannsynlige nedskytninger og 26,5 skadet fly. I norsk statsråd 13. august 1943 ble Jameson tildelt Krigskorset med sverd «for å ha ledet norske jagersquadrons på en fremrakende [sic] måte og derved i høy grad bidratt til de kampresultater norske flygere har oppnådd.»[3]

Etter en periode med stabsarbeid i 11 Groups hovedkvarter, ble Jameson i juli 1944 sjef for 122 (Mustang) Wing. Ved krigens slutt hadde han en resultatliste med ni nedskytninger av fiendtlige fly.

Etter krigen rediger

Da vingen ble oppløst i september 1945, ble Jameson stasjonssjef ved RAF-basen Schleswigland i Tyskland før han ble beordret til samme stilling ved Wunsdorf.[2] I mars året etter ble han beordret til RAF Staff College i Haifa. I forbindelse med Operation Grapple, britenes atomprøvesprengning på øya Kiritimati i Stillehavet, var Jameson tilknyttet stabshovedkvarteret.[2]

Jameson tjenestegjorde i RAF til 1960, da han gikk av som Air Commodore (brigader). Han hadde da fått tuberkulose og vendte tilbake til New Zealand.[2]

Utmerkelser rediger

I tillegg til det norske Krigskorset ble Jameson i 1940 tildelt det britiske Distinguished Flying Cross.[1] I 1941 ble han tildelt barre til dette. I 1942 ble Jameson dekorert med Distinguished Service Order. Han mottok 1939–1945 Star og War Medal 1939–1945. Han ble Mentioned in Despatches tre ganger i løpet av krigen. I 1946 ble han tildelt USAs Silver Star. Jameson ble i 1959 utnevnt til følgesvenn av Order of the Bath. I tillegg var han kommandør av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen med sverd.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Patrick Geraint Jameson». Online Cenotaph. Auckland War Memorial Museum. Besøkt 18. november 2018. 
  2. ^ a b c d e «Battle of Britain London Monument - S/Ldr. P G JAMESON». www.bbm.org.uk. Besøkt 18. november 2018. 
  3. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 109–110.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger