Prøvesprengning

En prøvesprengning, eller kjernefysisk test,[1] er en kontrollert detonasjon av et atomvåpen, og skal dokumentere virkning, sprengkraft og radioaktiv stråling av nye eller modifiserte våpen. Den første prøvesprengningen av et atomvåpen, Trinityprøvesprengningen, ble foretatt av USA i New Mexico 16. juli 1945.

Ulike former for kjernefysisk prøvesprengning:
1. Atmosfærisk
2. Underjordisk
3. Utenfor atmosfæren
4. Undersjøisk

Prøvesprengninger har også politisk betydning,[2] noe som var tydelig under våpenkappløpet mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen, da de to supermaktene konkurrerte i å demonstrere stadig større atomvåpen.[3]

Den største atombomben som har vært detonert, er den såkalte Tsar-bomben som Sovjetunionen sprengte over Novaja Semlja i 1961 med en sprengkraft tilsvarende 51–58 megatonn TNT.

Nye atomvåpenstater, som f.eks. Nord-Korea, har gjerne også ønsket å fortelle verden at landet har slike våpen ved å utføre én eller flere prøvesprengninger.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ «Prøvesprengninger». Lær om atomvåpen (norsk). Besøkt 27. november 2021. 
  2. ^ «Prøvestansavtalen (hhd10_23) - hhd_fact | NUPI». www.nupi.no. Besøkt 27. november 2021. 
  3. ^ AS, TV 2 (17. juli 2019). «Norske eksperter kan ikke gå god for påstander om russiske atomtester i Arktis». TV 2 (norsk). Besøkt 27. november 2021. 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. oktober 2019. Besøkt 27. oktober 2019. 

Se ogsåRediger