Bodin kirke

Bodin kirke
Område	Bodø
Plassering	Bodø
Bispedømme	Sør-Hålogaland bispedømme
Byggeår	1240
Endringer	Gjenbygget 1894. Våpenhus bygd i 1964
Kirkegård	ja
	Arkitektur
Skip	Langskipet med et mindre sideskip
	Kirkerommet
Alter	1670, gitt av Ingeborg Svendsdatter.
Plasser	300
	Beliggenhet
	; Bodin kirke; 67°16′27″N 14°26′05″Ø
	Bodin kirke på Commons

Bodin kirke er ei steinkirke fra middelalderen i bydelen Bodøsjøen i Bodø.

Historie rediger

Bodin kirke ble oppført omkring år 1240 og ble påbygget i 1785 med et tverrskip. I 1894 ble hele middelalderdelen av kirkebygningen revet ned og gjenoppført i samme stil. Bygget har nå et steinalter fra 1300-tallet og noen treskulpturer fra sent 1400- eller tidlig 1500-tallet. Dagens kirkebygg preges idag av interiør fra 1600- og 1700-tallet. Altertavla er fra 1670, prekestol fra 1600-tallet med malerier av evangelistene på trappa opp. Disse er malt i 1754 av Gottfried Ezechiel. Ellers er det 3 lysekroner fra 1760-årene.

Kirkebygget gjennomgikk en omfattende restaurering i 1964 og det ble samtidig bygget et våpenhus som i dag fungerer som inngang til kirken.^[1] I 2002/2003 ble store arbeider gjort i forbindelse med at kirkebygget fikk nytt orgel, som også fikk nytt galleri og taket ble malt. I august 2003 ble det nye orgelet tatt i bruk. Det er bygd i Tyskland og er en kopi av et orgel fra 1700-tallet. Det er et barokkorgel.

Det er gudstjeneste i Bodin kirke alle søndager og helligdager. 40-50 par vies hvert år i menigheten, det er 50-60 begravelser, ca. 180 dåp og 190 konfirmanter.

På motsatt side av kirkegården ligger Salten krematorium med et religionsnøytralt seremonirom.

Arkitektur rediger

Bodin kirke fremstår som en middelalderkirke. Mesteparten av inventaret er imidlertid fra 1600-tallet, og veggene i hoveddelen av kirken er fra 1894. Mesteparten av kirken ble revet i 1893, da den var i dårlig forfatning. Planen var å bruke det nordvendte tverrskipet, som ikke ble revet, som kor, og bygge en ny langkirke i tre, men bygde i stedet hovedskipet og koret opp igjen i gammel stil. Nordskipet ble bygget i 1784 som påbygg til den eldre steinkirken.

Kirken var tidligere et pilegrimsmål, og i karmen ved den gamle inngangsdøren i våpenhuset er det et innhugd kors pilegrimene trolig har berørt før de gikk inn i kirken.

Tårnet er fra 1964 og bygd slik et tidligere tårn fra rundt 1750 så ut. Dette tårnet ble ødelagt av lyn i 1858.

På ytterveggen av «nykirka» er gravsteinen til sokneprest Hans Lauritzen Blix (1596-1666) satt opp.^[1]

Inventar rediger

Alteret er bygd av rester fra alteret fra middelalderen. Mellom 1894 og 1964 ble disse restene brukt som dørhelle til kirken, men ble tatt inn igjen i forbindelse med restaurerinegn i 1964.^[1]

Altertavlen er fra 1670, og er en gjennomskåret, barokk altertavle med ornamenteringer og andre utskjæringer. Tavlen har over tretti fremstillinger av engler. Midtfeldtet viser hendelsene i påsken, med korsfestelsen som midtpunktet, med nattverden under denne og jesu begravelse nederst. Øverst er den oppstandne Kristus. På sidene er de som vitnet om Jesus. Nederst er det figurer fra Det gamle testamentet, Moses til venstre på tavlen og Aron til høyre. Over dem er står apostelen Paulus til venstre og apostelen Peter til høyre. Over dem står evangelistene. I tillegg viser tavlen Adam og Eva samt Jesu dåp av døperen Johannes. Den har også ornamentale ørnehoder. Tavlen ble malt av Gottfried Ezekiel i 1745.^[1]

Det er flere gamle statuer i kirken. I et skap ved prekestolen står tre statuer man antar er fra omtrent 1500. Statuene er av St. Kristoffer, Anna, Marias mor sammen med Maria og Jesus samt en biskop, mest trolig Nikolas av Myra. I nordskipet er det en statue av Elisabet, Døperen Johannes' mor.^[1]

Prekestolen er fra rundt 1650, mens maleriene på den er fra rundt 1750. Disse viser de fire evangelistene og skal ifølge tradisjonen være malt av Gottfried Ezekiel. Himlingen over prekestolen er også fra 1600-tallet, og har et due-symbol, for å symbolisere Den hellige ånd.^[1]

Døpefonten er fra 1964 og lagd av marmor fra Fauske.^[1] Veggteppet over døpefonten samt det store teppet på nordveggen er lagd av Grethe Lein Lange. Teppene er fra henholdsvis 1964 og 1990.^[1]

Kirkens orgel er fra 2003. Orgelet er en kopi av orgler fra 1700-tallet og har 26 stemmer og rubdt 1800 piper. Samtidig med orgelet ble orgelgalleriet bygd.^[1]