Åpne hovedmenyen
En etiopisk fresko i Addis Ababa av dronningen Saba som reiser til kong Salomo.

Dronningen av Saba (hebraisk: מַֽלְכַּת־שְׁבָאmàlkaṯ-Šĕḇấ) omtales i Første Kongebok og Andre Krønikebok i Bibelen, i Koranen og etiopisk historie og var herskerinnen over Saba, et gammelt kongedømme man antar lå i dagens Etiopia eller Jemen. I etiopisk tradisjon kalles hun Makeda, i islamsk tradisjon Bilqis. Hun besøkte kong Salomo med store gaver etter å ha hørt om hans store visdom fra en handelsreisende som het Tamrin.[1]

Bibelens fortelling om dronningen av Saba og kong SalomoRediger

Dronningen av Saba var åpenbart en velstående og gavmild kvinne. Og hennes gavmildhet ble gjengjeldt. Bibelen sier: «Kong Salomo ga dronningen av Saba alt det hun hadde lyst på og ba om, i tillegg til gaver som takk for det hun hadde hatt med til kongen.» (2. Krønikebok 9,12) Salomo selv skrev: «Den gavmilde får gode dager, den som øser ut til andre, får rikelig tilbake.» – Ordspråkene 11,25.

Dronningen av Saba brukte mye tid og mange krefter for å besøke Salomo. Etter alt å dømme lå Saba i det som nå er Jemen, så dronningen og hennes dromedarfølge reiste godt over 160 mil for å komme til Jerusalem.

Første Kongebok 10,1–2 sier at dronningen av Saba kom «for å prøve [Salomo] med gåter. . . . [Hun] snakket med ham om alt som lå henne på hjertet.» Man beskriver så Salomos reaksjon: «Og Salomo ga henne svar på alt hun spurte om. Det fantes ikke den ting som var skjult for kongen så han ikke kunne gi henne svar.» – 1. Kongebok 10,3.

Dronningen ble forbløffet over det hun fikk høre og se, og sa ydmykt: «Lykkelige er dine menn, og lykkelige er disse tjenerne, som alltid får stå hos deg og lytte til din visdom!» (1. Kongebok 10,4–8)

LegenderRediger

Ifølge noen legendariske tradisjoner utenom Bibelen fikk dronningen av Saba et barn med Salomo, sønnen Menelik I som ble konge over Etiopia. Dette gjengis blant annet i verket Kebra Negast fra 1300-tallet. Troen på at Salomo fikk etiopiske etterkommere har spilt en rolle i den etiopiske ortodokse kirke og senere i rastafarianismen.

ReferanserRediger