Quechuafolket

Quechuafolket (også omtalt som runakunaer, kichwaer, og ingaer) er et kollektiv begrep for flere opprinnelige etniske grupper (urfolk) i Sør-Amerika som snakker et quechuaspråk, rundt 10 millioner mennesker i Andesfjellene, særlig i Peru, Ecuador, Bolivia, Chile, Colombia og Argentina. En del lingvister betrakter quechuaspråk som en språkfamilie.

Quechuakvinne med lamaer, Peru)

Quechuakvinne som spinner ull og to barn.

Spredning av quechuatalende folk i Bolivia blant kommunene (nasjonal folketelling i 2001).

Quechuaene i Ecuador kaller seg selv og deres språk for kichwa eller quichua. I Colombia kaller de seg for ingaer. Andre quichuatalere kaller seg selv for runakuna. Quechua betyr «folket».

En del quechuafolk er:

• Inkariket eller Tawantinsuyuriket, det største førkolumbisk riket.
• Khankafolket i Huancavelica, Ayacucho og langs elveføret Apurímac i Peru.
• Huancasfolket i Junín i Peru; snakket quechuaspråket før inkaene gjorde det.
• Kañarisfolket i Ecuador; gikk over til quechuaspråket fra inkaene.

Historisk og sosialpolitisk bakgrunn

De som snakker quechuaspråket, til sammen rundt 9 til 14 millioner mennesker i Peru, Bolivia, Ecuador, Chile, Colombia og Argentina, har så langt kun delvis utviklet en felles følelse av identitet. De ulike quechuadialektene er i en del tilfeller så forskjellige at ingen felles forståelse er mulig. Quechuaspråket ble ikke bare snakket av inkaene, men i en del tilfeller også av langvarige fiender av Inkariket. Disse omfattet huancaene (deres språk wanka er en avart eller dialekt av quechuaspråket som i dag snakkes i området Huancayo), og khankafolket (khankadialekten i peruanske regionen Ayacucho), og kañarifolket i Ecuador. Quechua ble også snakket av en del av disse folkene før inkaene i Cusco, mens andre folk, særlig Bolivia, men også i Ecuador, gikk over til quechuaspråket først i inkatiden eller senere.

Quechua ble Perus andre offisielle språk under militærdiktaturet til Juan Velasco Alvarado. Etter denne tiden har det vært tendenser mot nasjonalbygging blant quechuatalere, særlig i Kichwa i Ecuador, men også i Bolivia hvor det er kun små språklige forskjeller fra den peruanske versjonen. En indikasjon på dette er paraplyorganisasjonen til kichwafolket i Ecuador, ECUARUNARI (Ecuador Runakunapak Rikcharimuy). En del kristne organisasjoner refererer også til et «quechuafolk», blant annet den kristne kortbølgeradiostasjonen La Voz de los Andes (HCJB). betegnelsen «Quechua-nasjonen» opptrer i kontekster som navnet Consejo Educativo de la Nación Quechua (CENAQ), «Utdanningsrådet til Quechua-nasjonen», som er ansvarlig for språkopplæring eller tospråklig interkulturelle skoler i quechuatalende regioner i Bolivia.

Historie

På 1400- og starten på 1500-tallet erobret inkafolket nabofolkene og innlemmet dem i sitt eget rike. Inkafolket utgjorde rundt 6 millioner mennesker da spanjolene kom til området deres tidlig på 1500-tallet. På den tida var det borgerkrig i Inkariket, og innbyggerne ble et lett bytte for de spanske erobrerne. På bare 30 år hadde cirka 5 million indianere dødd på ulike måter, hovedsakelig av smittsomme sykdommer fra Europa som indianerne ikke hadde noe immunforsvar mot. Inkakulturen ble så godt som utryddet, men språket overlevde sammen med nabofolkenes levemåte og tradisjoner.

Inkafolket var meget dyktig i kunsten å bygge monumentale byggverk i stein. Festningsbyen Macchu Picchu, som ligger 2800 meter over havet i det som nå er Peru, var bygd så utilgjengelig at spanjolene ikke fant den. Først i 1911 ble denne vakre byen oppdaget av en nordamerikaner. Ogsåvevekunst, metallurgi og keramikk hadde et høyt nivå i dette området.

Eksterne lenker

• (en) Quechua people – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Qhichwa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Quichua, Peoples of the World Foundation
• World Directory of Minorities and Indigenous Peoples - Bolivia : Highland Aymara and Quechua, UNHCR