En skisse betyr vanligvis en kort plan, et utkast eller et foreløpig forslag. I billedkunsten er en skisse en enkel og raskt utført tegning som kan være en kladd eller et forlag til et mer forseggjort bilde. I arkitekturen kan ordet også brukes om den ferdige arkitekttegningen. I musikk er en skisse et forslag til en komposisjon, og i litteraturen en kortfattet skriftlig framstilling eller rask disposisjon.

Leonardo da Vincis raske utkast eller skisse til Madonna med barn og fruktfat er fra 1478
Karikaturtegneren Sems (Georges Goursat, 1863-1934) skisser av den franske poeten og dandyen Robert de Montesquiou fra 1891
Skissepregede frihåndstegninger av den franske kunstneren Charles Alexandre Lesueur fra 1831.

Å skissere noe kan bety å antyde hovedlinjene i en plan eller idé i korte trekk. Det kan også bety å risse opp linjer som grunnlag for en tegning, oftest med blyant eller penn.

Skisser i billedkunstRediger

En mer inngående fortegning eller øvelse til et større arbeid eller til en detalj i et annet verk kalles i billedkunsten ofte en studie. Slike forberedende skisser og studier til kjente avdøde kunstnere har i ettertid ofte blitt vurdert som selvstendige kunstverker.

Fra og med renessansen deles tegnehåndverket og tegningen inn etter ferdighetsgraden:

  1. Pensiero – et løst idéutkast.
  2. Schizzo (skisse) – en mer utarbeidet figuruttegning.
  3. Studie (studie) – er detaljene angitt nærmere.
  4. Disegno (tegning) sammenfatter alle de tre forutgående gradene.

En rask, skissepreget tegning kan antyde en stemning eller situasjon og passer godt til illustrasjoner som vignetter i bøker og vitsetegninger.

   
Detaljert skisse, en såkalt studie, og et ferdig kobberstikk av Albrecht Dürers Ritter, Tod und Teufel fra 1513.
Susanna i badet av Pieter Lastman fra 1614, Rembrandts raske skisse av dette bildet fra 1634 og hans egen malte versjon av det samme motivet fra 1647.

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger