Robert de Montesquiou
Marie Joseph Robert Anatole de Montesquiou (født 7. mars 1855 i Paris, død 11. desember 1921 i Menton) var en fransk greve, dandy, kunstsamler og symbolistisk dikter og forfatter.
| Robert de Montesquiou | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Marie Joseph Anatole Robert de Montesquiou-Fezensac 19. mars 1855[1][2]  former 10th arrondissement of Paris[2] | ||
| Død | 11. des. 1921[3][4][5][6] (66 år) Menton[1] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, journalist, litteraturkritiker, biograf, rytter, kunstkritiker, kunstsamler | ||
| Far | Thierry de Montesquiou-Fezensac | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[7] | ||
| Gravlagt | Cimetière des Gonards | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Montesquiou var etterkommer i rett nedstigende linje fra Charles de Batz-Castelmore d'Artagnan, forbildet til helten i De tre musketerer.[trenger referanse]
Dandy, forfatter rediger
Selv var han en høyst eksentrisk og estetisk overforfinet dekadentnatur og forbilde for helten i Joris-Karl Huysmans roman À rebours, og, mest berømt, for Baron de Charlus i Marcel Prousts À la recherche du temps perdu (1913-1927).[8].
Han omgikkes sosialt med mange celebriteter under Fin de siècleperioden, blant andre Alphonse Daudet (1840–1897), Edmond de Goncourt (1822–1896), Eleonora Duse (1858–1924), Sarah Bernhardt (1844-1923), Gabriele d'Annunzio (1863-1938), Anna de Noailles (1876-1933), Marthe Bibesco (1886-1973), Luisa Casati (1881-1957), Jean Cocteau (1889-1963) og Maurice Barrès (1862-1923).[8]
Han hadde stor innflytelse på Émile Gallé (1846-1904), en glasskunstner han samarbeidet med og bestilte større arbeider fra, og fra hvem han mottok hundrevis av lovprisende brev.
Én forfatter gir det følgelde verbalportrett av de Montesquiou:
- «Tall, black-haired, rouged, Kaiser-moustached, he cackled and screamed in weird attitudes, giggling in high soprano, hiding his little black teeth behind an exquisitely gloved hand—the poseur absolute. Montesquiou's homosexual tendencies were patently obvious, but he may in fact have lived a chaste life. He had no affairs with women, although in 1876 he reportedly once slept with the great actress Sarah Bernhardt, after which he vomited for twenty-four hours. (She remained a great friend.)»[9]
Robert de Montesquiou utgav i 1890-årene syv diktsamlinger, deriblant Les chauves-souris, Le chef des odeurs suaves og Les hortensias bleus, der han drev ordlydssymbolisme og sensuell forkunstling. Under 1900-årene gikk Montesquiou over til, bortsett fra tre bind krigspoesi, å virke som litteratur- kunst- og allmen kulturkritiker i pressen. I 1907 utgav han sine sterkt aggressive memoarer, Les pas effacés.
Referanser rediger
- ^ a b dødsattest[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archives de Paris[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Robert de Montesquiou», RKD kunstner-ID 314964[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 79477, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=robert;n=de+montesquiou+fezensac, oppført som Robert de Montesquiou Fezensac[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 314964, rkd.nl, besøkt 1. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Prince Of Aesthetes: Count Robert de Montesquiou (1855-1921), Philippe Jullian, The Viking Press, 1968
- ^ Sansom, William, Proust and His World, Scribner, New York, 1973
Litteratur rediger
- Ursula Link-Heer og Eva Erdmann: Robert de Montesquiou und die ideographischen Zeichen: Jugendstil, japonisme und preziöse Lyrik, i: Gebhard, Walter (utg.): Ostasienrezeption zwischen Klischee und Innovation: zur Begegnung zwischen Ost und West um 1900, München, Iudicium, 2000, 283-304.
- Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 18. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 76.
Eksterne lenker rediger
- (en) Robert de Montesquiou – Olympedia