Robert de Montesquiou

fransk skribent og poet
Robert de Montesquiou
Montesquiou, Robert de - Boldini.jpg
Født19. mars 1855[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ParisRediger på Wikidata
Død11. desember 1921[1][2][5][6]Rediger på Wikidata (66 år)
MentonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Lyriker, skribent, journalist, litteraturkritiker, biograf, rytterRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata

Marie Joseph Robert Anatole de Montesquiou (født 7. mars 1855 i Paris, død 11. desember 1921 i Menton) var en fransk greve, dandy, kunstsamler og symbolistisk dikter og forfatter.

Robert de Montesquiou med sin persiske katt.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Montesquiou var etterkommer i rett nedstigende linje fra Charles de Batz-Castelmore d'Artagnan, forbildet til helten i De tre musketerer.[trenger referanse]

Dandy, forfatterRediger

Selv var han en høyst eksentrisk og estetisk overforfinet dekadentnatur og forbilde for helten i Joris-Karl Huysmans roman À rebours, og, mest berømt, for Baron de Charlus i Marcel Prousts À la recherche du temps perdu (1913-1927).[7].

Han omgikkes sosialt med mange celebriteter under Fin de siècleperioden, blant andre Alphonse Daudet (1840–1897), Edmond de Goncourt (1822–1896), Eleonora Duse (1858–1924), Sarah Bernhardt (1844-1923), Gabriele d'Annunzio (1863-1938), Anna de Noailles (1876-1933), Marthe Bibesco (1886-1973), Luisa Casati (1881-1957), Jean Cocteau (1889-1963) og Maurice Barrès (1862-1923).[7]

Han hadde stor innflytelse på Émile Gallé (1846-1904), en glasskunstner han samarbeidet med og bestilte større arbeider fra, og fra hvem han mottok hundrevis av lovprisende brev.

Én forfatter gir det følgelde verbalportrett av de Montesquiou:

«Tall, black-haired, rouged, Kaiser-moustached, he cackled and screamed in weird attitudes, giggling in high soprano, hiding his little black teeth behind an exquisitely gloved hand—the poseur absolute. Montesquiou's homosexual tendencies were patently obvious, but he may in fact have lived a chaste life. He had no affairs with women, although in 1876 he reportedly once slept with the great actress Sarah Bernhardt, after which he vomited for twenty-four hours. (She remained a great friend.)»[8]

Robert de Montesquiou utgav i 1890-årene syv diktsamlinger, deriblant Les chauves-souris, Le chef des odeurs suaves og Les hortensias bleus, der han drev ordlydssymbolisme og sensuell forkunstling. Under 1900-årene gikk Montesquiou over til, bortsett fra tre bind krigspoesi, å virke som litteratur- kunst- og allmen kulturkritiker i pressen. I 1907 utgav han sine sterkt aggressive memoarer, Les pas effacés.

ReferanserRediger

  1. ^ a b RKDartists, http://explore.rkd.nl/en/explore/artists/314964, Robert de Montesquiou, 314964
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12016072z
  3. ^ Médias 19, 22429, Robert de Montesquiou
  4. ^ International Music Score Library Project, 9. okt. 2017, Robert de Montesquiou, Category:Montesquiou,_Robert_de
  5. ^ Roglo, p=robert;n=de+montesquiou+fezensac, Robert de Montesquiou Fezensac
  6. ^ GeneaStar, Robert De Montesquiou, demontesquir
  7. ^ a b Prince Of Aesthetes: Count Robert de Montesquiou (1855-1921), Philippe Jullian, The Viking Press, 1968
  8. ^ Sansom, William, Proust and His World, Scribner, New York, 1973

LitteraturRediger

  • Ursula Link-Heer og Eva Erdmann: Robert de Montesquiou und die ideographischen Zeichen: Jugendstil, japonisme und preziöse Lyrik, i: Gebhard, Walter (utg.): Ostasienrezeption zwischen Klischee und Innovation: zur Begegnung zwischen Ost und West um 1900, München, Iudicium, 2000, 283-304.
  • Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 18. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 76. 

Eksterne lenkerRediger