Symbolisme

Symbolisme var en kunstbevegelse på slutten av 1800-tallet av fransk og belgisk opprinnelse som oppstod innenfor lyrikken, prosalitteraturen og billedkunsten. Symbolismen innenfor kunsten var hovedsakelig en reaksjon mot naturalisme og realisme, kunstretninger som forsøkte å fange inn og uttrykke virkeligheten i kunsten.

Opprinnelse

Den litterære symbolismen

Symbolismens «far» var Baudelaire.

Symbolismens forutsetning er Charles Baudelaires lyrikk og kritikk, og påvirkningen fra Baudelaire og etter dennes død virket på forfattere som Paul Verlaine og Stéphane Mallarmé, og brøt ut med full styrke på midten av 1880-tallet. Noen forfattere som Joris-Karl Huysmans begynte som naturalist før han beveget seg over i retningen av symbolisme. For Huysmans reflekterte dette skiftet hans begynnende interesse for religion og åndelighet. I løpet av 1880-tallet ble estetikken artikulert gjennom en rekke manifester og tiltrakk seg en rekke forfattere. Via Edgar Allan Poe, som Baudelaire hadde introdusert til fransk, går det en forbindelse fra tysk og engelsk romantikk til den franske symbolisme.

Den litterære symbolisme var preget av forestillinger om fantasien, den skapende kraft, men i en mer behersket og kultivert funksjon enn hos romantikerne. Symbolistene tok i bruk mer musikalske stilretninger – preget av forfinelse og lyriske nyanser slik musikken skapte stemninger. Sjelen og naturen var også begreper som preget retningen.

De symbolistiske lyrikerne ønsket å frigjøre versifiseringens teknikker for å kunne tillate større rom for «flyt», og således bevege seg mot ubundne vers, noe som er lett å se hos Gustave Kahn. Symbolistisk poesi søkte heller å fremkalle enn å beskrive, symbolske bilder ble benyttet for å tydeliggjøre poetens sjel eller smerte og de søkte å identifisere og bekrefte de ulike sansene som lukt, lyd og farger. I Baudelaires dikt Correspondences tales det om å fortelle med «forêts de symboles» – «en skog av symboler».

I England og USA oppsto det en mer modernistisk symbolisme, representert av forfattere som eksempelvis T.S. Eliot og Wallace Stevens. I Danmark oppsto symbolismen foruten de utenlandske impulsene også som en forlenget del av landets nasjonale poetiske tradisjon, oppsummert i begreper som «det sjælige Gennembrud» og «Alt indenfra». I Norge fant Sigbjørn Obstfelder en bekreftelse i fransk symbolisme og tilsvarende hos Gunnar Reiss-Andersen.

Sigbjørn Obstfelder.

Franz von Stuck, Susanna und die beiden Alten, 1913.

Symbolismen passet mindre inn i prosalitteraturen enn den gjorde for poesien. Joris-Karl Huysmans’ roman fra 1884, À rebours (Mot naturen) innholdt mange temaer som har blitt assosiert med symbolismens estetikk. I romanen skjer det svært lite og er som en katalog over smak og det indre liv til Des Esseintes, en eksentrisk antihelt. Romanen ble etterlignet av Oscar Wilde i flere passasjer i hans Bildet av Dorian Gray.

Paul Adam var den mest produktive og den mest representative forfatteren av romaner preget av symbolisme. Les Demoiselles Goubert ble skrevet sammen med Jean Moréas i 1886 er et betydningsfull overgangsverk mellom naturalisme og symbolisme. Annen prosa som kan betraktes som symbolistisk er de kyniske eller misantropiske fortellingene til Jules Barbey d'Aurevilly. Gabriele d'Annunzio skrev sine første romancer i den symbolistiske ånd.

Den maleriske symbolisme

Markant forskjellig, skjønt overlappende fra den litterære symbolistbevegelsen vokste symbolismen i billedkunsten fra de mørkere og mer gotiske sidene fra romantikken, men hvor romantikken var heftig og rebelsk, var symbolismen statisk og religiøs-åndelig. Den maleriske symbolismen var en fortsettelse av de mystiske tendensene i den romantiske tradisjonen som inkluderte kunstnere som Caspar David Friedrich, Fernand Khnopff og John Henry Fuseli og var enda mer knyttet til den selvbevisste, mørke og private dekadansen.

Det var flere og til dels ganske ulike grupper av symbolistiske malere, blant dem Gustave Moreau, Odilon Redon, Pierre Puvis de Chavannes, Henri Fantin-Latour, Edvard Munch, Félicien Rops, og Jan Toorop kan nevnes. Symbolistisk maleri hadde en større geografisk utstrekning enn symbolistisk poesi, fra flere russiske kunstnere til eksempelvis Elihu Vedder i USA. Auguste Rodin blir tidvis også regent som en symbolistisk billedhogger.

Symbolistiske malere billedgjorde mytologi og drømmebilder for å anskueliggjøre et visuelt språk for sjelen. De søkte å skape stemningsskapende og suggestive malerier som førte tankene til en statisk verden av stillhet. Symbolene som ble benyttet var ikke den velkjente ikonografien, men intenst personlige, private, obskure og flertydige. Mer filosofisk enn stilmessig påvirket symbolismen den samtidige art nouveau-bevegelsen og Les Nabis («profetene»). I deres utforskning av drømmelignende subjekter er de også forløperne til surrealistene: Bernard Delvaille har beskrevet René Magrittes surrealisme som «symbolisme pluss Freud».

Eksterne lenker

(en) Symbolism (arts) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Symbolism (arts) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Le Manifeste du Symbolisme av Jean Moréas (fransk)
Les Poètes maudits av Paul Verlaine (fransk)
The Symbolist Gallery hos ArtMagick (engelsk)
Ten Dreams Galleries (engelsk)
Symbolism Arkivert 19. mai 2012 hos Wayback Machine. Gustave Moreau, Puvis de Chavannes, Odilon Redon (fransk)
Symbolismen; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)