Jules Barbey d'Aurevilly

Jules Barbey d'Aurevilly (født 2. november 1808 i Saint-Sauveur-le-Vicomte i Normandie i Frankrike, død 23. april 1889 i Paris) var en fransk forfatter, poet, samfunns- og litteraturkritiker, journalist og polemiker. Han er hovedsakelig kjent for sine litterære verk, som, mye på grunn av sin originalitet, ikke kom ut av den litterære skjærsilden og ble anerkjent som viktig, før på slutten av 1900-tallet.

Jules Barbey d'Aurevilly
Barbey.jpg
Jules Barbey d'Aurevilly malt av Émile Lévy
Født2. nov. 1808[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Saint-Sauveur-le-VicomteRediger på Wikidata
Død23. april 1889 (80 år)
ParisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Journalist, essayist, romanforfatter, lyriker[2], litteraturkritiker[2], skribent[2], historiker[2]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Collège Stanislas de Paris, Université de Caen NormandieRediger på Wikidata
Søsken Léon Barbey d'AurevillyRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Saint-Sauveur-le-VicomteRediger på Wikidata
MorsmålFransk
SpråkFransk[5]
DebutLe Cachet d’Onyx (1831)
Påvirket avHonoré de Balzac, Lord Byron, Joseph de Maistre
IMDbIMDb
Signatur
Jules Barbey d'Aurevillys signatur

Han spesialiserte seg i mystiske historier og i å utforske ondskapen, men uten noensinne å overskride linjen til det overnaturlige. Han hadde en viktig innflytelse på forfattere som for eksempel Henry James.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Jules Barbey d’Aurevilly ble født på alle sjelers dag, 2. november, i 1808 og var eldst av tre søsken. Han vokste opp i området mellom Saint-Sauveur og Valognes i Normandie, og området er bakteppe i flere av hans romaner. Han brøt tidlig med familien og sin katolske tro, men fant tilbake til den senere i livet.

ForfatterskapRediger

Revolusjonskrigenes herjinger preger hans forfatterskap, hvor han forsøker å gi den tapende siden, rojalistene og den katolske kirke, et ansikt.

Barbey d'Aurevilly var også kjent som en dandy (en spradebasse eller laps) som hadde tatt til seg en aristokratisk holdning og stil, og ga hentydninger om en hemmelighetsfull fortid, men hans bakgrunn var den provinsielle borgerlige lavadelen og hans ungdomsår var relativ begivenhetsløs. Hans «dandyisme» definerte han i essayet Du Dandysme et de Georges Brummel, og mange av hans litterære skikkelser bærer de samme trekkene.

Etter romanen Une vieille (1851) planla Barbey d'Aurevilly å utgi en større romansyklus i Walter Scotts stil, om nedre Normandies folk mot bakgrunn av chouanfeidene: L'Ensorcélée (1854) og Chevalier des Touches (1864). Noen fortsettelse kom imidlertid ikke.

Barbey d'Aurevilly var elsket av fin de siècle-dekadente, og han forble et eksempel på de ytterliggående fra senromantikken. Han hevdet ekstreme katolske synspunkter,[6][7] men sett fra et katolsk ståsted skrev han likevel om vågale emner, en selvmotsigelse som var mer forstyrrende for engelske lesere enn for franskmennene selv.

BibliografiRediger

RomanerRediger

  • Le Cachet d’Onyx, skrevet i 1831
  • Léa, 1832
  • L’Amour impossible, 1841
  • La Bague d’Annibal, 1842
  • Le Dessous de cartes d’une partie de whist, 1850 (senere skrevet inn i novellesamlingen Les Diaboliques)
  • Une Vieille Maîtresse, 1851
  • L’Ensorcelée, 1852 (også utgitt under tittelen La Messe de l’abbé de La Croix-Jugan), 1855
  • Le Chevalier Des Touches, 1863
  • Un Prêtre marié, 1864
  • Le Plus Bel Amour de Don Juan, 1867 (senere skrevet inn i novellesamlingen Les Diaboliques)
  • Les Diaboliques, 1874
  • Une Histoire sans nom, 1882
  • Une Page d’histoire, 1882
  • Ce qui ne meurt pas, 1883

PoesiRediger

  • Ode aux Héros des Thermopyles, 1825
  • Poussières, 1854
  • Amaïdée, 1889
  • Rhythmes oubliés, 1897

EssayRediger

  • Du Dandysme et de Georges Brummel, 1845
  • Les Prophètes du passé, 1851
  • Les Œuvres et les hommes, 1860-1909
  • Les quarante médaillons de l'Académie, 1864
  • Les ridicules du temps, 1883

BilledgalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 60399, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 54414[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=jules;n=barbey+d+aurevilly[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118901433; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 118901433.
  6. ^ Guérard, Albert Leon (1913): «The Gospel of Authority – Barbey d’Aurevilly and Veuillot» i: French Prophets of Yesterday, T. Fisher Unwin. London; bok I, kapittel 3
  7. ^ Beum, Robert (Summer 1997): «Ultra-Royalism Revisited: An Annotaded Bibliography» (PDF), Modern Age.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger