Jean Cocteau

Fransk forfatter, designer, boksemanager og regissør.
Jean Cocteau
Jean Cocteau b Meurisse 1923.jpg
FødtJean Maurice Eugène Clément Cocteau
5. juli 1889[1][2][3][4]
Maisons-Laffitte[5][6]Rediger på Wikidata
Død11. oktober 1963[1][2][3][4] (74 år)
Milly-la-ForêtRediger på Wikidata
Gravlagt Chapelle Saint-Blaise-des-Simples de Milly-la-Forêt (1964–)[7]Rediger på Wikidata
Partner(e) Jean Marais (19371963), Natalja Palej (19321934), Édouard DermitRediger på Wikidata
Mor Eugénie CocteauRediger på Wikidata
Utdannet ved Lycée CondorcetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
21 oppføringer
Kunstmaler, dramatiker, filmregissør, lyriker, skuespiller[8], illustratør, romanforfatter, manusforfatter, konservator, librettist, stemmeskuespiller[9], frimerkekunstner, forfatter, skribent, dagbokskriver, designer, jewelry designer[10], fotograf, komponist, prosaforfatter, dramaturgiRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Académie française (1955–), Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung, Académie royale de langue et de littérature françaises de Belgique (19551963)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av Æreslegionen, Prix Louis-Delluc (1946), Prix Jules-Davaine (1913)Rediger på Wikidata
Signatur
Jean Cocteaus signatur

Jean Maurice Eugène Clément Cocteau (født 5. juli 1889 i Maisons-Laffitte i Frankrike, død 11. oktober 1963 i Milly-la-Forêt) var en fransk multikunstner, forfatter, dikter, dramatiker, maler, designer og filmskaper og en sentral skikkelse i den parisiske avantgarden i 1920 – og 1930-årene.[11]

Statue av Jean Cocteau

Liv og virkeRediger

Cocteau ble født i sin bestefars (på morssiden) hus, som lå på Place Sully i Maisons-Laffitte i nærheten av Paris. Han var sønn av Georges Albert Cocteau, advokat og sporadisk maler, og hans kone, Marie Eugénie Émilie Junia Lecomte. De giftet seg 7. juli 1875 i 9. arrondissement i Paris. Hans far begikk selvmord i Paris den 5. april 1898, noe som berørte sønnen (som var åtte år gammel) i lang tid.

I 1900 begynte Cocteau å studere ved Lycée Condorcet, hvor han ble gode venner med Pierre Dargelos.[trenger referanse] Han ble utvist fra Lycée Condorcet for dårlig oppførsel i 1904.[trenger referanse]

I 1908 arrangerte en Edouard de Max poetisk morgen på Femina Theatre, med det første opplesning av dikt av Cocteau.[trenger referanse] Året etter, da han var 20 år, ga han ut sin første diktbok, La Lampe d'Aladin, inspirert av Tusen og en natt. På grunn av sitt arbeid, ble han kjent i bohemkretser som den «frivol prins».[trenger referanse] I 1910 ga han ut sin andre diktbok, med samme tittel som sitt kallenavn.

Han var en sentral person i kunstnermiljøet i Paris tidlig på 1900-tallet, og vanket sammen med Marcel Proust, André Gide og Maurice Barrès. Han skrev både lyrikk, romaner og dramaer. Han var også designer, filmprodusent og boksemanager.

Etter å ha skrevet dikt i unge år, oppnådde Cocteau sin første triumf med sitt utkast for balletten Parade med musikk av Erik Satie og scenedekorasjoner og kostymer av Pablo Picasso. Under og etter første verdenskrig skrev Cocteau flere dikt, deriblant boken «Le Cap de Bonne-Esperance» (Kapp det gode håp 1919), romaner med blant annet Svindleren Thomas (1923) og Les Enfants terribles (1929) og skuespill med blant annet «Bryllup under Eiffeltårnet» (1923), et intrigeløst og oppløst surrealistisk verk som først ble fremført i 1923[trenger referanse].

I senere stykker gjorde han bruk av gamle myter på samme, surrealistiske måte,[trenger referanse] og brukte myten om Orfeus i «Orfee» (1926), førstegangsoppført i (1927), «Ødipus i helvetesmaskinen» (1934) og «Antigone» (1927).

Cocteau var kronikør for og venn med flere kjent forfattere, og behersket modernismen i alle kunstarter og forsvarte blant annet den atonale musikken til Igor Stravinskij.[trenger referanse] Hans velkjente filmer, for det meste basert på hans romaner og drama, innbefatter En dikters blod (1932), den fantasifulle Skjønnheten og udyret (1946) og les Parents Terrible (1948) og Intime forbindelser (1962). Han var også en sterkt visuell kunstner og er kjent for sin grafikk, tegninger av andre kunstnere og freskene som han utførte i offentlig bygninger og kapeller.

Verker (utvalg)Rediger

LyrikRediger

  • 1909: Le Prince frivol
  • 1909: La Lampe d’Aladin
  • 1910: Le Prince frivole
  • 1913: La Danse de Sophocle
  • 1922: Vocabulaire
  • 1925: Cri écrit
  • 1926: L’Ange Heurtebise
  • 1927: Opéra
  • 1934: Mythologie
  • 1939: Énigmes
  • 1941: Allégories
  • 1944: Léone
  • 1946: La Crucifixion
  • 1954: Clair-obscur
  • 1958: Paraprosodies
  • 1962: Le Requiem

ProsaRediger

  • 1919: Le Potomak
  • 1923: Le Grand Écart
  • 1923: Thomas l’imposteur (Svindleren Thomas)
  • 1928: Le Livre blanc
  • 1929: Les Enfants terribles
  • 1940: La Fin du Potomak
  • 2012: La Croisière aux émeraudes (posthum)

DramaRediger

  • 1909: Le Dieu bleu (Ballett)
  • 1917: Parade (Ballett), Musik av Erik Satie, koreografi av Léonide Massine
  • 1921: Les mariés de la Tour Eiffel
  • 1922: Antigone
  • 1924: Roméo et Juliette
  • 1926: Orphée
  • 1927: Le pauvre matelot, operalibretto, musikk av Darius Milhaud
  • 1930: La voix humaine (Stemmen)
  • 1934: La Machine infernale
  • 1938: Les Parents terribles (Umulige foreldre)
  • 1940: Les Monstres sacrés
  • 1941: La Machine à écrire
  • 1943: Renaud et Armide
  • 1943: L’Aigle à deux têtes
  • 1962: L’Impromptu du Palais-Royal

FilmRediger

Kun dreiebokRediger

RegiRediger

  • 1925: Jean Cocteau fait du cinéma
  • 1930: En dikters blod (Le Sang d’un poète)
  • 1946: Skjønnheten og udyret (La Belle et la Bête)
  • 1948: L’Aigle à deux têtes
  • 1948: Les Parents terribles
  • 1949: Evige lenker (Orphée)
  • 1950: Coriolan
  • 1955: L’Amour sous l’électrode
  • 1957: 8 × 8: A Chess Sonata in 8 Movements – regi med Hans Richter og Marcel Duchamp
  • 1960: Orfeus' testamente (Le Testament d’Orphée)
  • 1960: Voyage au pays de l’Insolite
  • 1962: Jean Cocteau s’adresse à l’an 2000

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, http://oxfordindex.oup.com/view/10.1093/benz/9780199773787.article.B00039842, Jean Cocteau, B00039842
  3. ^ a b RKDartists, http://explore.rkd.nl/en/explore/artists/17443, Jean Cocteau, 17443
  4. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11897143s
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ Q85427844, Кокто Жан, 1196, 17. feb. 2020, 403
  7. ^ la chapelle Saint-Blaise-des-Simples également à Milly (NDLR : où Cocteau est inhumé et où il a peint des fresques murales), http://www.leparisien.fr/essonne-91/milly-la-foret-la-region-devient-proprietaire-de-la-maison-cocteau-19-03-2019-8035470.php
  8. ^ http://www.discogs.com/Stravinsky-Igor-Markevitch-Histoire-Du-Soldat/release/4532098
  9. ^ http://www.euppublishing.com/doi/pdfplus/10.3366/nfs.1993.002
  10. ^ Hedendaagsesieraden.nl, 8. apr. 2020, https://hedendaagsesieraden.nl/2018/01/23/jean-cocteau/, nederlandsk
  11. ^ «Store norske leksikon» (norsk). Besøkt 15. november 2019. 

Eksterne lenkerRediger