Oljesøl kan føre til store økologiske problemer.

Oljevern er tiltak som har en oppgave å minske forurensningsskadene ved oljeutslipp. Norsk oljevernberedskap har et hovedprinsipp som går ut på å samle mest mulig av oljesøl nær utslippskilden for å forhindre spredning inn mot land. Dette gjøres for å forhindre eventuelle miljøskader. I norsk oljevernberedskap er det sterke begrensninger for bruk av kjemikalier. Dette fordi man tar hensyn til kystfiskeriene.

Statlig beredskapRediger

Kystverket har ansvaret for å ivareta statens beredskap mot akutt forurensning. Alle virksomheter med et forurensningspotensiale har krav til egen beredskap. Unntaket er skipsfarten. Den statlige beredskapen for å håndtere akutt forurensning fra skipsfarten består oljeverndepoter på land og Kystvaktens fartøyer. I tillegg står private fartøyer på kontrakt med Kystverket for å bistå ved en oljevernaksjon.[1][2]

Oljevern på havetRediger

Det er alltid et ønske under boreaktivitet og produksjon å unngå uønskende hendelser som for eksempel oljeutslipp. Det er derfor en mengde av sikkerhetsbarrierer som er til for å skulle hindre utslipp både i boreoperasjoner og i driftsfasen. Det er kommet mye ny teknologi som skal forsøke å hindre utslipp av olje. Det er for eksempel avanserte overvåkningssystem ombord på beredskapsfortøyene. Dette er system som kan oppdage olje uavhengig om det er kulde eller mørke. Dette er til for at man skal kunne oppdage hvilken retning et oljeflak driver, for videre å kunne sette inn ressurser der det trengs mest.[3]

NOFO (Norsk Oljevern forening for operatørselskap) har også 28 satellittoverføringer i uken samt at de eier sammen med Kystverket og Kystvakta overvåkingsflyet LN-KYV.

Oljevern ved kystenRediger

Dersom det forekommer oljesøl ved en offshoreinstallasjon, vil forhindring av spredning være hovedprioritet. Det er ulike faktorer som spiller inn på hvordan arbeidet utgjøres:[4]

  • Utslippsbetingelser
  • Værforhold
  • Oljens egenskaper
  • Tilstedeværelse av prioriterte miljøressurser
  • Utslippets spredning og fordeling

Hvis deler av oljen passerer de første barrierene og dermed nærme seg kyst og land, vil nye skadebegrensende hindringer bli satt opp etter et nøye planlagt system. Oljen har da drevet i flere døgn og opptrer som spredte flak over et større areal.

Oljevernberedskapen består av barriere 1-5. Det mange beredskapsgrupper som deltar i de ulike barrierene. Nærmest kilden har vi oljevernfartøy, barriere 1-2. I barriere 3-4 er det kystfiskeflåten som deltar i beredskapen, dette kalles IGK - fartøy, innsatsgruppe kyst.

Barriere 5 er IUA og IGSA.

Oljevern på landRediger

Ved et eventuelt oljeutslipp er det svært viktig å være raskt ute med rense de utsatte strandområdene og prøve å minimere skadevirkningene så mye som mulig. Det er vanlig at et stort beredskapsapparat blir tatt i bruk i slike tilfeller.

Arbeidet på land foregår trinnvis:[5]

  1. Opprydding: I den første fasen er det fokus for å fjerne løse gjenstander og drivgods.
  2. Oppsamling: Det gjøres et forsøk på å samle opp lett tilgjengelig olje.
  3. Grovrensning: I denne fasen er målet å fjerne olje på stein, vegetasjon etc.
  4. Finrensning: Den siste fasen har som mål å rense området til det har godkjent renhetsgrad.

Andre ressurserRediger

Det finnes også oljevernutstyr hos kommuner og hos bedrifter og selskap som driver potensielt forurensende virksomhet. Dette utstyret kan Kystverket benytte ved behov.

I tillegg har Kystverket samarbeidsavtaler med andre land som sikrer bistand ved behov.[6]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger