Oljevern er tiltak som har en oppgave å minske miljøforurensing ved oljeutslipp. Norsk oljevernberedskap har et hovedprinsipp som går ut på å samle mest mulig av oljesøl nær utslippskilden for å forhindre spredning inn mot land. Dette gjøres for å forhindre eventuelle miljøskader. I norsk oljevernberedskap er det sterke begrensninger for bruk av kjemikalier. Dette fordi man tar hensyn til kystfiskeriene.

Oljesøl kan føre til store økologiske problemer.

Statlig beredskapRediger

Kystverket har ansvaret for å ivareta statens beredskap mot akutt forurensning. Alle virksomheter med et forurensningspotensial har krav til egen beredskap. Unntaket er skipsfarten. Den statlige beredskapen for å håndtere akutt forurensning fra skipsfarten består oljeverndepoter på land og Kystvaktens fartøyer. I tillegg står private fartøyer på kontrakt med Kystverket for å bistå ved en oljevernaksjon.[1][2]

Oljevern på havetRediger

Under boreaktivitet og oljeproduksjon er det alltid et mål å unngå hendelser som for eksempel oljeutslipp. Derfor skal det etableres en mengde sikkerhetsbarrierer for å hindre utslipp både i boreoperasjoner og i driftsfasen. Av nyere teknologi som er utviklet for dette formålet kan nevnes avanserte overvåkningssystem ombord på beredskapsfortøyene, som kan oppdage olje uavhengig om det er kulde eller mørke. Hensikten er at man blant annet skal kunne oppdage hvilken retning et oljeflak driver, for å kunne sette inn ressurser der det trengs mest.[3]

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) har (per 2012) også 28 satellittoverføringer i uken, samt at de sammen med Kystverket og Kystvakta anskaffet overvåkingsflyet LN-KYV i 2012.[4]

Oljevern ved kystenRediger

Dersom det forekommer oljesøl ved en offshoreinstallasjon, vil forhindring av spredning være hovedprioritet. Det er ulike faktorer som spiller inn på hvordan arbeidet gjøres:[5]

  • Utslippsbetingelser
  • Værforhold
  • Oljens egenskaper
  • Tilstedeværelse av prioriterte miljøressurser
  • Utslippets spredning og fordeling

Oljevernberedskapen består av barriere 1–5. Hvis deler av oljen passerer de første barrierene og dermed nærmer seg kyst og land, vil nye skadebegrensende hindringer bli satt opp etter et nøye planlagt system. Oljen vil i slike tilfeller ha drevet i flere døgn og opptrer som spredte flak over et større areal. Det vil være mange beredskapsgrupper som deltar ved de ulike barrierene. Nærmest kilden har vi oljevernfartøy, barriere 1–2. I barriere 3–4 er det kystfiskeflåten som deltar i beredskapen, dette kalles IGK-fartøy, innsatsgruppe kyst. Barriere 5 er Interkommunalt utvalg motv akuttforurensning (IUA) og IGSA[klargjør].

Oljevern på landRediger

Ved et eventuelt oljeutslipp er det svært viktig å være raskt ute med rense de utsatte strandområdene og prøve å minimere skadevirkningene så mye som mulig. Det er vanlig at et stort beredskapsapparat blir tatt i bruk i slike tilfeller.

Arbeidet på land foregår trinnvis:[6]

  1. Opprydding: I den første fasen er det fokus for å fjerne løse gjenstander og drivgods.
  2. Oppsamling: Det gjøres et forsøk på å samle opp lett tilgjengelig olje.
  3. Grovrensning: I denne fasen er målet å fjerne olje på stein, vegetasjon etc.
  4. Finrensning: Den siste fasen har som mål å rense området til det har godkjent renhetsgrad.

Andre ressurserRediger

Det finnes også oljevernutstyr hos kommuner og hos bedrifter og selskap som driver potensielt forurensende virksomhet. Dette utstyret kan Kystverket benytte ved behov.

I tillegg har Kystverket samarbeidsavtaler med andre land som sikrer bistand ved behov.[2]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Statlig miljøberedskap (Arkivert kopi)». Kystverket. Arkivert fra originalen 18. mars 2020. Besøkt 25. januar 2020. 
  2. ^ a b «Statlige beredskapsressurser (Arkivert kopi)». Kystverket. 28. juni 2011. Arkivert fra originalen 25. januar 2020. Besøkt 25. januar 2020. 
  3. ^ ENI Norge (2014). «Kilder til oljevern på havet (Arkivert kopi)». Arkivert fra originalen 3. november 2014. Besøkt 3. november 2014. 
  4. ^ «Nytt overvpkingsfly på vingene (Arkivert kopi)». Kystverket. 19. juni 2012. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. desember 2020. 
  5. ^ «Kilder til oljevern ved kysten (Arkivert kopi)». Eni Norge. Arkivert fra originalen 3. november 2014. Besøkt 3. november 2014. 
  6. ^ «Kilder til oljevern på land (Arkivert kopi)». ENI Norge. Arkivert fra originalen 3. november 2014. Besøkt 3. november 2014. 

Eksterne lenkerRediger