Kystvakten

avdeling i Sjøforsvaret

Kystvakten er Norges kystvakt og en del av Sjøforsvaret.

Kystvakten
Basisdata
Motto«Alltid til stede – klare med det vi har»
LandNorge[1]
Etablert1977
HovedkvarterSortland
Operativt oppdrag
RolleSuverenitet, sjøredning, fiskeriadministrasjon, søk- og redningstjeneste, oljevern
KonflikterGulfkrigen, RECSYR

Kystvakten ble opprettet i 1977 i forbindelse med at Norge etablerte 200 nautiske mils økonomisk sone. Kystvaktens oppgaver er suverenitetshevdelse, ressursforvaltning, slepe- og miljøberedskap, samt søk og redning.

I 2022 hadde Kystvakten et budsjett på ca. 1,3 milliarder kroner og over 900 medarbeidere og soldater.

Historie

rediger

Fiskerioppsynstjenesten 1907–1977

rediger

Fiskerioppsynstjenesten som ble etablert i 1907 hadde tre hovedoppgaver:

  • Grenseoppsyn – kontroll med at utenlandske fartøy respekterte nasjonale grenser og regler
  •  Hjelpetjeneste – assistere fartøy som var i nød eller trengte annen hjelp
  •  Bruksvakthold – vakthold over utestående fiskebruk.

Etter andre verdenskrig ble fiskerioppsynstjenesten lagt til Sjøforsvaret og frem til 1961 ble mye av oppsynet utført av ordinære marinefartøy og innleide fiskebåter. Fra denne tiden stammer praksisen med å leie inn private kystvaktfartøyer til statlige oppgaver.[trenger referanse]

I 1961 utvidet Norge fiskerisonen til tolv nautiske mil og fiskerioppsynstjenesten ble omorganisert og utskilt med egen sjef, personell og fartøyer under navnet Det sjømilitære fiskerioppsyn.[trenger referanse]

På 1970-tallet økte den internasjonal oppmerksomhet mot fiskeriressursene og med det kravene til fiskerioppsynet. I 1974 ble det nedsatt et utvalg under ledelse av daværende statssekretær i Forsvarsdepartementet Thorvald Stoltenberg, for å «drøfte alle sider ved et statlig engasjement både innen oljevirksomheten og fiskeriene».[2] Utvalgets innstilling ble starten til opprettelsen av Kystvakten den 1. april 1977. Norges økonomiske sone på 200 nautiske mil ble etablert på samme tid.[trenger referanse]

Opprettelse av Kystvakten i 1977

rediger

Kystvakten ble opprettet med virkning fra den 1. april 1977. Kystvakten fikk i 1977 ti fartøyer, syv innleide og tre store helikopterbærende fartøy i Nordkapp-klassen. Kystvakten disponerte også to Lockheed P-3 Orion maritimt patruljefly fra 333 skvadron.

I 1996 ble Indre kystvakt (IKV) opprettet. Kystvakten fikk da ansvaret for å utføre ulike kontroll- og tilsynsoppgaver i samarbeid med de etatene som har ansvar for kystsonen.[trenger referanse]

I 1997 trådte Kystvaktloven i kraft og Kystvakten fikk kontrollmyndighet over 25 lover.

Kystvakten var ved oppstart organisert som et kystvaktinspektorat i Sjøforsvaret, med én kystvaktinspektør som sjef. Tjenesten ble delt i to regionale avdelinger. Kystvaktskvadron Sør og Kystvaktskvadron Nord, med et skille ved Rørvik (65 08,5 N).[trenger referanse]

KV Sør var opprinnelig lokalisert på Haakonsvern orlogsstasjon, mens KV Nord ble opprettet på Sortland i Vesterålen.

1. januar 2012 ble Kystvakten omorganisert, noe som førte til at KV Sør og KV Nord ble lagt ned. Kystvaktens ledelse - med sjef Kystvakten og stab, fikk med dette sitt hovedkvarter på Sjøforsvarets kystvaktstasjon Sortland.

Organisasjon

rediger

Sjef Kystvakten har både administrativ og taktisk kommandomyndighet over Kystvaktens fartøyer.

Kystvaktstaben er[når?] organisert i følgende avdelinger[3]:

  • KV Ledelse
  • Operasjonsavdeling
  • Kontroll og etterforskning
  • Teknisk avdeling
  • Plan og øving
  • Kystvaktens kompetansesenter (sistnevnte lokalisert på Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen)

Ytre kystvakt

rediger

Ytre kystvakt opererer fra grunnlinjen og ut til yttergrensen for Norges økonomiske sone (200 nautiske mil), fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonale havområder under Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon.[4]

Indre kystvakt

rediger

Indre kystvakt opererer langs kysten og i territorialfarvannet (området ut til 12 nautiske mil fra land).

Kystvaktens myndighetsutøvelse er regulert i kystvaktloven av 1997. Kystvakten har begrenset politimyndighet, inspeksjons-/kontrollmyndighet og etterforskningsmyndighet.[trenger referanse]

Fartøyer

rediger

Kystvaktens fartøyer består av Nornen-klassen, Barentshav-klassen, Jan Mayen-klassen samt KV «Svalbard».

Droner

rediger

Kystvaktens fartøy er oppsatt med flere typer droner, deriblant undervannsdroner som bidrar til utførelsen av Kystvaktens operasjoner. Kystvakten har også droner som kan benyttes for å avdekke forurensning i luft, herunder giftige avgasser og radioaktiv stråling.[5][6]

Slepeberedskap

rediger

Kystvakten fikk 1. januar 2020 ansvaret for den operative utførelsen av den statlige slepeberedskapen etter avtale med, og på oppdrag fra, Kystverket, som er ansvarlig myndighet.[7]

Den statlige slepeberedskapen bidrar til å forebygge og redusere faren for akutt forurensning. Fartøy i slepeberedskapen yter både teknisk assistanse, støtter innsatsleder i forbindelse med hendelser, og fungerer som Kystverkets tilsynsrepresentant på skadested.[trenger referanse]

Bildegalleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ NSD – Norsk senter for forskningsdata, Forvaltningsdatabasen ID 57144, Wikidata Q7061260, https://nsd.no/ 
  2. ^ Jansen, Jan P. (1998). «Kystvakten blir til». Havets voktere : Historien om Kystvakten. Schibsted. s. 93–94. ISBN 8251616794. 
  3. ^ «Om Kystvakten». Forsvaret. Besøkt 7. juni 2023. 
  4. ^ «Ytre kystvakt (YKV-HK)». Forsvaret. Besøkt 7. juni 2023. 
  5. ^ Stranden, Ingrid Lindgaard (22. april 2023). «Kystvakten tar i bruk avanserte undervannsdroner som verktøy». NRK. Besøkt 7. juni 2023. 
  6. ^ Drevon, Fredrik (2. november 2022). «Kystvakt-sjefen: – Vi vil snart ha droner på alle fartøyene våre». forsvaretsforum.no. Besøkt 7. juni 2023. 
  7. ^ «Statlig slepeberedskap». Kystverket - tar ansvar for sjøveien (norsk). Besøkt 7. juni 2023. 

Eksterne lenker

rediger