Kystvakten

avdeling av Sjøforsvaret
Kystvakten
Basisdata
Aktiv1977–
Motto«Alltid til stede – klare med det vi har»
LandNorge
Sjef Oliver Berdal
TypeKystvakt
StørrelseCa. 370 (2013)
HovedkvarterSortland
NettsideKystvakten
Operativt oppdrag
OppdragFiskerioppsyn, miljøvern, søk og redning og tolloppsyn.
RolleSjøkrig, sjøredning, fiskerioppsyn
Innsatser«Elektron»-saken
KV «Svalbard»
Kystvaktskip ved kai på Sortland

Kystvakten er én av fire hovedavdelinger i det norske Sjøforsvaret. Den ble opprettet i 1977 i forbindelse med at Norge etablerte 200 nautiske mils økonomisk sone. Det tidligere fiskerioppsynet ble nedlagt. Kystvaktens oppgaver er suverenitetshevdelse i norske farvann, fiskeri-, toll- og miljøoppsyn, anløpskontroll, redningstjeneste og bistand til havs.[1]

I 2004 ble bruksvaktoppgavene overført til bruksvaktsentralen på Sortland. Nye viktige oppgaver for de store fartøyene er sleping og oljevern i forbindelse med oljeutvinning i nord og transport av store mengder olje langs kysten. I 2013 hadde Kystvakten et budsjett på ca. 1 milliard og ca. 370 ansatte.[2] I tillegg er det ca. 80 innleide fra sivile rederier og i støttefunksjoner på land. Ca. 330 vernepliktige tjenestegjør i Kystvakten.

HistorieRediger

Fiskerioppsynstjenesten som ble etablert i 1907 hadde tre hovedoppgaver:

  • Grenseoppsyn – kontroll med at utenlandske fartøy respekterte nasjonale grenser og regler
  • Hjelpetjeneste – assistere fartøy som var i nød eller trengte annen hjelp
  • Bruksvakthold – vakthold over utestående fiskebruk.

Etter andre verdenskrig ble fiskerioppsynstjenesten lagt til Sjøforsvaret og frem til 1961 ble mye av oppsynet utført av ordinære marinefartøy og innleide fiskebåter. Fra denne tiden stammer praksisen med å leie inn private kystvaktfartøyer til statlige oppgaver – en ordning som nå kritiseres fra flere hold og Forsvaret ønsker å reversere.[3]

I 1961 utvidet Norge fiskerisonen til tolv nautiske mil og fiskerioppsynstjenesten ble omorganisert og utskilt med egen sjef, personell og fartøyer under navnet Det sjømillitære fiskerioppsyn. Da avtalen om regulering av fisket i det nordøstlige Atlanterhavet (Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon) trådte i kraft i 1970 ble seks norske fartøy påmeldt som inspeksjonsfartøy. På denne tiden disponerte fiskerioppsynet seks egne fartøy i kontinuerlig drift, tre som var i drift i kortere perioder og diverse fiskebåter som var innleid til bruksvakthold.

På 1970-tallet ble det klart at olje- og gassvirksomhet og økt internsjonal oppmerksomhet mot fiskeriressursene økte kravene til fiskerioppsynet, og i 1974 ble det såkalte Stoltenberg-utvalget nedsatt. Utvalgets innstilling ga støtet til opprettelsen av Kystvakten i 1977, samtidig som Norges økonomiske sone på 200 nautiske mil ble etablert.

Opprettelse av KystvaktenRediger

I forbindelse med opprettelse av Kystvakten ble materiellsituasjonen kraftig forbedret. Kystvakten fikk 10 fartøyer, syv innleide og tre store helikopterbærende fartøy av Nordkapp-klassen. Kystvakten fikk også disponere to Lockheed P-3 Orion maritimt patruljefly fra 333 skvadronen.[4]

I 1996 fikk Kystvakten ansvaret for å utføre ulike tilsyns-, kontroll- og aksjonsfunksjoner i de indre kystfarvann. Dette førte til opprettelsen av Indre Kystvakt (IKV), hvor kysten ble delt opp i sju soner, med ett IKV-fartøy i hver sone.

Kystvakten ble organisert som et kystvaktinspektorat i Sjøforsvaret, med en kystvaktinspektør som sjef. Tjenesten ble delt i to regionale avdelinger. Kystvakteskadron Sør og -Nord, med et skille ved 65 grader nord. KV Sør ble lokalisert ved Haakonsvern orlogsstasjon, mens KV Nord etter en politisk strid ble lagt til Sortland.

I 2003 ble Kystvakten etablert som egen driftsenhet i Sjøforsvaret og Kystvaktinspektøren ble sjef for Kystvakten med hovedsete i Oslo. Fra 1. januar 2012 ble sjefen for Kystvakten med stab flyttet til Sortland i Vesterålen og de to skvadronene ble nedlagt.

OrganisasjonRediger

Sjefen for Kystvakten med stab har sitt hovedkvarter ved Sjøforsvarets kystvaktstasjon, Sortland (SKYS). Sjefen for Kystvakten har både administrativ og taktisk kommandomyndighet over Kystvaktens 15 fartøyer. Kystvaktstaben er organisert i følgende avdelinger: Administrasjonsavdeling, Operasjonsavdeling, Teknisk avdeling, Fagavdeling og Kystvaktens kompetansesenter (på Haakonsvern Orlogsstasjon).

Kystvaktens operasjon er organisert i:

Kystvaktens myndighetsutøvelse er regulert i Lov om Kystvakten av 1997. Kystvakten har begrenset politimyndighet, inspeksjons-/kontrollmyndighet og rett til å iverksette tvangstiltak.

FartøyerRediger

 
KV «Harstad» i Harstad
 
KV «Ålesund» i Bergen
 
Kystvakthelikopteret under landing KV-Senja

Ytre kystvaktRediger

Indre kystvaktRediger

DronerRediger

De fem fartøyene i indre kystvakt har fått utplassert overvåkningsdroner gjennom et samarbeid mellom Sjøforsvaret, Kystverket og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet med utskiftbare måleverktøy for for å avdekke ulovlige utslipp, forbedre oljevern og hjelpe til med søk og redning.

Dronene kan ta av fra et kystvaktskip med én av fire utstyrspakker om gangen, avhengig av oppdrag.[9][10]

SlepeberedskapRediger

Kystvakten fikk fra 1. januar 2020 ansvaret for den operative utførelsen av den statlige slepeberedskapen etter avtale med, og på oppdrag fra Kystverket. Ordningen skal gi mer effektiv bruk av statlige ressurser og samtidig styrke slepeberedskapen.

Kystverket har fortsatt det faglige ansvaret og er ansvarlig myndighet for den statlige slepeberedskapen.

Statlig slepeberedskap skal bidra til å forebygge eller redusere faren for akutt forurensning. Fartøyene som inngår i den statlige slepeberedskapen skal bidra til å forebygge eller redusere faren for akutt forurensning ved slep og annen assistanse til fartøy. De kan også yte teknisk assistanse, være plattform for innsatsleder ved hendelser, og fungere som Kystverkets tilsynsrepresentant på et skadested.[11]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger