Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon

Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) ble oppretta i 1959 for å beskytte fiskebestandene i det nordøstlige Atlanterhavet mot overbeskatning. NEAFC foreslår tiltak overfor medlemsstatene for å sikre et bærekraftig fiske i havområder som ligger utenfor nasjonale jurisdiksjoner.

Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon
Stiftet1959
HovedkontorLondon
Virkeområdedet nordøstlige Atlanterhavet
MedlemmerDanmark (på vegne av Færøyene og Grønland), Den europeiske union, Island, Norge, Russland
Nettstedwww.neafc.org
NEAFC-området med oransje

Historikk rediger

I de første åra etter andre verdenskrig ble fisket i det nordøstlige Atlanterhavet regulert av den internasjonale overenskomst av 1946 om fastsettelse av maskevidden i fiskenøter og minstemål for fisk. Denne overenskomsten var for svak til å beskytte fiskebestandene mot overbeskatning. Fisket på åpent hav hadde tradisjonelt vært uten reguleringer.

I 1959 ble det vedtatt en konvensjon om fisket i det nordøstlige Atlanterhavet av statene som drev fiske i området. Som en følge av konvensjonen ble det opprettet en kommisjon som skulle bestemme reguleringstiltak. Det viste seg vanskelig å gjennomføre reguleringer, og de to viktigste fiskebestandene, norsk vårgytende sild og nordsjøsild, ble sterkt nedfisket.

I 1970-åra ble det opprettet økonomiske soner på 200 nautiske mil. NEAFC ble omstrukturert, og en ny kommisjon med samme navn ble opprettet i 1980. FN-avtalen om fiske på det åpne hav (UN Fish Stock Agreement) av 1995 har også hatt stor betydning for kommisjonens arbeid.

Virkeområde rediger

Konvensjonen omfatter Atlanterhavet og Nordishavet øst for en linje sørover fra Kapp Farvel (Grønlands sørligste punkt, 42° vest), nord for en linje fra Punta de Tarifa (Spanias sørligste punkt, 36° nord) og vest for en linje som treffer Novaja Semljas vestligste punkt (51° øst). Østersjøen og Middelhavet omfattes ikke av konvensjonen.

Det meste av dette området hører under jurisdiksjonen til de ulike konvensjonsmedlemmene, men fire store områder er internasjonalt farvann og utgjør området der fisket reguleres av NEAFC. De fire områdene er «Smutthullet» i Barentshavet, «Smutthavet» i Norskehavet, et islagt område ved Nordpolen nord for Grønland og Svalbard, og et større område i den sørvestre delen av konvensjonsområdet vest, nord og øst for den økonomiske sonen rundt Azorene.

Medlemsstater rediger

Konvensjonen har følgende parter: Danmark (på vegne av Færøyene og Grønland som ikke er EU-medlemmer), Den europeiske union, Island, Norge og Russland. I tillegg samarbeider Bahamas, Canada, Liberia, New Zealand og Curaçao med kommisjonen uten å være medlemmer.

Arbeidsområde rediger

Arbeidet til kommisjonen bygger på NEAFC-konvensjonen, som ble vedtatt i sin nåværende form i november 1982. Konvensjonen omfatter i utgangspunktet alle fiskeressurser i området. Sjøpattedyr er ikke omfattet av konvensjonen, og heller ikke langtmigrerende arter som er omfattet av andre avtaler, som tunfisk. NEAFC har en samordnende funksjon for fiskebestander som vandrer mellom de økonomiske sonene og åpent hav. Dette gjelder makrell, kolmule, norsk vårgytende sild og uer.

NEAFC bestemmer tiltak for at fisket skal være bærekraftig, som kvoter og fangsttider. Tiltakene blir bestemt av medlemsstatene ut fra vitenskapelige råd fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). De fleste tiltakene blir bestemt på kommisjonens årsmøte i november, men tiltak kan vedtas hele året om nødvendig.

Fiskefartøyer som skal operere i de regulerte områdene må ha lisens og følge NEAFCs regelverk. Fangsten skal rapporteres, og representanter fra NEAFC skal kunne inspisere fartøyene under fiske. Kun fartøyer fra medlemsstatene eller de samarbeidende statene kan få lisens til å fiske. Hver enkelt flaggstat er ansvarlig for å gi lisens til fartøyer i henhold til regelverket. Den norske kystvakten deltar i oppsyn på vegne av NEAFC.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger