Kolmule

art av strålefinnefisker

Kolmule (Micromesistius poutassou) er en fiskeart i torskefamilien. Navnet kommer av at den er svart i munnhulen.

Kolmule
Nomenklatur
Micromesistius poutassou
Risso, 1827
Populærnavn
kolmule[1]
(blågunnar, blåhvitting, kolkjeft)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenTorskefisker
Familietorskefamilien
Økologi
Habitat: hav mellom 200 og 500 m
Utbredelse: Nord-Atlanteren og Middelhavet

Utbredelse og habitat rediger

Kolmulen finnes i nordlige deler av Atlanterhavet, hovedsakelig i øst, og i Middelhavet øst til Adriaterhavet. Den finnes fra overflaten og ned til 700 meters dyp, nær bunnen om dagen og nærmere overflaten om natten. I Norge finnes kolmule langs hele kysten, men er mest vanlig sør for Trøndelag.[1]

Beskrivelse rediger

Kolmulen har en slank kropp med tre ryggfinner og to gattfinner. Første ryggfinne har 12-14 bløtstråler, den andre har 12-14 bløtstråler og den tredje 23-26. Avstanden mellom ryggfinnene er forholdsvis stor. Første gattfinne har 33-39 bløtstråler og den andre har 24-27 bløtstråler. Kolmulen har underbitt og mangler skjeggtråd. Fargen er blågrå på ryggen og sølvgrå på sidene og buken. Sidelinjen er mørk og tydelig langs hele kroppen. Kolmulen blir inntil 50 cm lang og 800 gram.

Økonomisk betydning rediger

Kolmule har siden 1970-årene blitt en stadig viktigere industrifisk. Fisket foregår hovedsakelig med trål og i 2004 ble det satt ny fangstrekord med 2,4 millioner tonn på verdensbasis[2].

Referanser rediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. august 2020. Besøkt 3. august 2020. 
  2. ^ (nb) Fakta om kolmule, beskatning - Havforskningsinstituttet

Litteratur rediger

  • Pethon, Per (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7. 
  • Frank Emil Moen (2008). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (5 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 978-82-92496-58-9. 

Eksterne lenker rediger