Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet | |||||
---|---|---|---|---|---|
Type | Forvaltningsorgan | ||||
Virkeområde | Norge | ||||
Etablert | 1990 | ||||
Org.nummer | 971 349 077 | ||||
Adm.dir. | Sissel Rogne | ||||
Hovedkontor | Bergen | ||||
Underlagt | Nærings- og fiskeridepartementet | ||||
Ansatte | 581 (2014)[1] | ||||
Nettside | https://www.hi.no |
Havforskningsinstituttet er et norsk institutt for forskning på marine ressurser, marint miljø, kystsone og havbruk. Det er Norges sentrale, oseanografiske forskningsmiljø. Instituttet har eksistert siden 15. oktober 1900, og var underlagt Fiskeridirektoratet til 1989. Fra 1989 er Havforskningsinstituttet direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Instituttets virksomhet er konsentrert om havbruk og om økosystemene i Polhavet, Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsonen.

Instituttet leverer faglige råd til myndighetene, fiskeri- og oppdrettsnæringen og samfunnet for øvrig.
Havforskningsinstituttets hovedkontoret ligger i Bergen. I tillegg har instituttet forskningsstasjoner i Austevoll, Matre og Flødevigen og en avdeling i Tromsø.
HistorikkRediger
Forskningsstasjonen i Flødevigen ble opprettet i 1882, og er en av landets eldste marine forskningsstasjoner. Den har Skagerrak, Nordsjøen og kystsonen som sitt arbeidsområde, og var også den første som begynte med forsøk på oppdrett av fisk og skalldyr i Norge. Det internasjonale forskningsprosjektet MAR-ECO langs Den midtatlantiske rygg i 2004 ble også ledet herfra. Stasjonen i Matre ble etablert i 1971, og har forskning på laks som sin hovedoppgave. Forskningsstasjonen Austevoll åpnet i 1978 og arbeider mest med marine arter. I 2003 etablerte HI en avdeling i Tromsø – Havforskningsinstituttet Tromsø. Der ligger også Marbank – en nasjonal marin biobank med hovedfokus på bunnlevende makro- og mikroorganismer, bakterier og sopp (Fungi).
Etter fusjonen med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning[2] (NIFES) 1. januar 2018 har instituttet nesten tusen ansatte, inkludert mannskap på fartøyene. Havforskningsinstituttet er dermed det nest største marine forskningsinstituttet i Europa.
Etter fusjonen har instituttet også oppgaver knyttet til ernæring, fisk som mat og fôr til fisk.
ForskningsfartøyRediger
Havforskningsinstituttet bemanner og drifter forskningsfartøyene FF «Johan Hjort», FF «G.M. Dannevig», FF «G.O. Sars» og FF «Kristine Bonnevie». I tillegg bemanner og drifter instituttet det NORAD-eide fartøyet FF «Dr. Fridtjof Nansen», som opererer langs kysten av Afrika og i Det indiske hav, det isgående fartøyet FF «Kronprins Haakon», som eies av Norsk polarinstitutt og «Hans Brattström» som eies av Universitetet i Bergen.
Faste stasjonerRediger
Havforskningsinstituttet har tre biologiske forskningsstasjoner og åtte faste hydrografiske stasjoner langs kysten. De hydrografiske stasjonene ble opprettet på 1930-tallet. Der måles temperaturen og saltinnholdet (saliniteten) i sjøen fra 1 meters dyp og ned til 300 meters dyp om lag hver annen uke. Ved Forskningsstasjonen Flødevigen gjøres det målinger daglig.
De faste stasjonene er angitt nedenfor, med opprettelsesår, kommune og havområde det gjøres målinger i, samt angivelse av gjennomsnittlig overflatetemperatur (1945–1990) på 1 meters dybde målt nærmest mulig midt i måneden:
Stasjon | Opprettet | Kommune | Fylke | Havområde | Overflate °C jan | ...°C jun | ...°C okt |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Forskningsstasjon Flødevigen | 1882 | Arendal | Aust-Agder | Skagerrak, Tromøya | 4,9 | 14,0 | 13,0 |
Lista hydrografiske stasjon | 1942 | Farsund | Vest-Agder | Nordsjøen, Lista | 4,5 | 12,7 | 12,7 |
Indre Utsira hydrografiske stasjon | 1942 | Utsira | Rogaland | Sirafjord | 4,9 | 11,2 | 11,6 |
Ytre Utsira hydrografiske stasjon | 1942 | Utsira | Rogaland | Nordsjøen | 5,5 | 11,2 | 12,1 |
Forskningsstasjon Austevoll | 1978 | Austevoll | Hordaland | Nordsjøen | |||
Forskningsstasjon Matre | 1971 | Masfjorden | Hordaland | Nordsjøen | |||
Sognesjøen hydrografiske stasjon | 1935 | Gulen | Sogn og Fjordane | Sognesjøen, Ytre Sogn | 6,4 | 11,3 | 10,7 |
Bud hydrografiske stasjon | 1946 | Fræna | Møre og Romsdal | Hustadvika, Romsdal | 5,6 | 10,1 | 10,9 |
Skrova hydrografiske stasjon | 1935 | Vågan | Nordland | Vestfjorden, Lofoten | 4,4 | 8,7 | 8,9 |
Eggum hydrografiske stasjon | 1935 | Vestvågøy | Nordland | Vesterålen, Lofothavet | 5,3 | 7,5 | 9,0 |
Ingøy hydrografiske stasjon | 1936 | Måsøy | Finnmark | Barentshavet | 4,7 | 6,7 | 7,4 |
SjømatdataRediger
Sjømatdata er en database som drives av Havforskningsinstituttet og blant annet inneholder opplysninger om eventuelle uønskede stoffer og næringsstoffer i fisk og annen sjømat.
Avdeling i TromsøRediger
Havforskningsinstituttet avdeling Tromsø ble etablert i 2003 og omfatter i første rekke innsats på skalldyr, sjøpattedyr og fisk. Marbank ble en del av Havforskningsinstituttet i 2012.
Tromsøvdelingen er et bindeledd mot de andre forskningsmiljøene i Tromsø, blant andre UiT Norges arktiske universitet / Norges fiskerihøgskole, Norsk polarinstitutt og NOFIMA.[3]
LedelseRediger
Havforskningsinstituttet har hatt følgende øverste ledere, som i nyere tid har vært en åremålsstilling:
- Fiskeriundersøgelsene, Kristiania
- Georg Ossian Sars, -1893
- Johan Hjort, 1893-1900
- Havforskningsinstituttet, Bergen
- Johan Hjort, 1900-1916
- Oscar Sophus Sund, 1916-1943
- Gunnar Rollefsen, 1948-1969
- Gunnar Sætersdal, 1972-1986
- Odd Nakken, 1986-1992
- Roald Vaage, 1992-2003
- Tore Nepstad, 2004-2016
- Sissel Rogne, 2016 - [4]
ReferanserRediger
- ^ Antall ansatte i følge NSD - Norsk senter for forskningsdatas forvaltningsdatabase
- ^ [1]
- ^ Avdeling Tromsø – Havforskningsinstituttet. Besøkt 6 16.november 2012.
- ^ regjeringen.no Sissel Rogne ny havforskningsdirektør 09.10.2015
Eksterne lenkerRediger
- Havforskningsinstituttets hjemmesider
- Norsk oseanografis historie – Egil Sakshaug og Håkon Mosby. Norsk Oseanografisk Komite, 1976.
- History of Norwegian Marine Science – Stig Skreslet, i Océanis Årgang 33, nr 3-4, 2007.
- Sjomatdata.hi.no Sjømatdata