Havbruk er akvakultur i sjøvann, det vil si fiskeoppdrett, skalldyroppdrett og dyrking av planter og alger i havet, i fjorder eller i kunstige basseng med sjøvann. Akvakultur er et videre begrep, ettersom det også omfatter denne typen virksomhet i ferskvann.

Fiskeoppdrettsanlegg i Astafjorden i Gratangen (2022).

Fiskeoppdrett rediger

 
Grøntvedt-brødrene var pionérer innen fiskeoppdrett, og satte ut sin første merd på Hitra i 1970, her avbildet i 1972.

Utdypende artikkel: Fiskeoppdrett

Laks eller atlanterhavslaks (Salmo salar) oppdrettes i merder, og det er få land i verden der de naturgitte forhold ligger til rette for lakseoppdrett i sjø. Blant annet er den gunstigste vanntemperaturen mellom 8 °C og 14 °C.[1] Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks med 1253 tusen tonn som er cirka halvparten av verdens produksjon (tall fra 2018). Chile er nest størst med 677 tusen tonn, videre følger Storbritannia (153), Canada (145), Færøyene (72), Australia (61), USA (19), Irland (14) og Island (14).[2] Kina startet med oppdrett av atlanterhavslaks i 2019.[3]

Andre fiskeslag som det drives oppdrett på er bl.a. sjøørret, torsk, kveite, piggvar og steinbit. Leppefisken berggylt oppdrettes for å brukes i bekjempelsen av lakselus.[4]

Skalldyroppdrett rediger

 
Skalldyroppdrett i Saint-Cast-le-Guildo i Frankrike.

Skalldyroppdrett er oppdrett av krepsdyr og skjell og pigghuder. Eksempler på arter er blåskjell, hummer, kamskjell, kongekrabbe, kreps, kråkeboller og østers.

Algeoppdrett rediger

Utdypende artikkel: Algekultur

Dyrking av tang og tare bl.a. for bruk til mat har lang tradisjon i Asia.[5] Der dyrkes også mikroalger.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «About Salmon Farming». globalsalmoninitiative.org (engelsk). Besøkt 15. november 2022. 
  2. ^ Finansdepartementet (4. november 2019). «NOU 2019: 18». NOU 2019: 18 Skattlegging av havbruksvirksomhet (norsk). regjeringen.no. Besøkt 15. november 2022. 
  3. ^ «(+) China plans salmon farm 130 miles from shore». www.fishfarmingexpert.com. 1. mars 2019. Besøkt 15. november 2022. 
  4. ^ Førde, Thomas (8. august 2018). «Her dyrker de fram landets ypperste lusejegere». Tu.no. Besøkt 15. november 2022. 
  5. ^ «Mot en ny havnæring for tare?». Havforskningsinstituttet (norsk). Besøkt 15. november 2022. 

Eksterne lenker rediger