Merd

flytende notpose for oppdrett av fisk

Merd, også kalt merde, mær og mæl (etter norrønt merðr),[1] er vanligvis en 20-80 meter dyp[2] notpose som holdes utspent av et flytende rammeverk. Merdene blir brukt til oppdrett av fisk. Nedsenkede merder er under utprøving.[3] En annen utvikling er plassering av merdene lenger til havs enn tidligere. Søknader om lokaliseringer avgjøres av Fiskeridirektoratets regionkontorer etter konsesjonsloven av 1973. Merder vedlikeholdes av ulike servicefartøy.

Merd, innhegning for fisk i sjø, i Trondheim havn

I tillegg til å betegne «innhegning av oppdrettsfisk“, kan ordet merd også brukes om «en slags teine til å fange fisk» eller «garnpose eller håv som henger ned fra en flytende ramme og blir brukt til å fange fisk med eller til å ha fisk gående i».[1]

HistorieRediger

 
Merder for oppdrett av laks) i Velfjorden i Brønnøy
 
Færøysk oppdrettsanlegg.
 
Oppdrettsanlegg med «Williksen-merder»

Verdens første merde ble konstruert av brødrene Ove og Sivert Grøntvedt på Hitra, og satt ut i Laksvika 7. juni 1970, fylt med laksesmolt. «Grøntvedt-merdene» var åttekantede, med hjørnene koblet sammen av gummibånd. De kunne legges nær land eller flyttes ut, alt etter behov, og var i bruk fram til midten av 1980-tallet.[4] At det ble mulig å fore fisk i sjø revolusjonerte norsk havbruksnæring.

FordelerRediger

  • Man utnytter havstrømmene til vannutskifting og slipper dermed å bruke energi på pumping og heving av vann.
  • Friskt og rent sjøvann gir gode forutsetninger for fiskehelse og fiskevelferd, og dermed vekst.
  • Merdbasert havbruk trenger langt lavere investeringer enn landbasert oppdrett.[5]
  • Merdbasert havbruk tar i bruk Norges naturlige fortrinn, primært i form av en lang og beskyttet kystlinje med rett temperert og friskt vann, til havbruk som betyr mye for norsk verdiskaping og matproduksjon.

UlemperRediger

  • Sykdom eller påslag av parasitter medfører risiko for spredning til andre anlegg eller til vill fisk.
  • Algeoppblomstring og maneter kan redusere vannkvalitet og dermed fiskevelferd og vekst.
  • Dagens merdteknologi har begrenset tåleevne når det gjelder fysiske belastninger fra vær, og i ekstreme tilfeller ising.
  • Dagens merdteknologi krever til dels mange risikofylte arbeidsoperasjoner slik som sortering og flytting av fisk eller avlusing. Operasjonene medfører fare for rømming.
  • Åpne merder medfører behov for intensiv miljøovervåking og forvaltning av lokale miljøforhold. Resipienten (vannsystemet i området hvor anlegget ligger) har bare en viss tåleevne for biologisk belastning fra havbruk.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Oppslagsordet «merd» i Bokmåls- og Nynorskordboka». Arkivert fra originalen 20. februar 2018. Besøkt 2. august 2017. 
  2. ^ «Kjegleformet notpose - Egersund Net». www.egersundnet.no. Besøkt 22. juni 2017. 
  3. ^ «Kyst og havbruk 2008» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. september 2015. Besøkt 31. mai 2008. 
  4. ^ Gemini nr. 5 2000
  5. ^ Matfisknytt Arkivert 6. september 2004 hos Wayback Machine.