Servicefartøy

skipstype brukt til forskjellige oppgaver

Servicefartøy, også kalt servicebåt, arbeidsbåt eller multifunksjonsfartøy er ulike fartøy brukt til å utføre spesialiserte oppgaver. Servicefartøy med to skrog blir gjerne kalt arbeidskatamaran. Begrepet servicefartøy blir ofte benyttet for små fartøy som blir benyttet i oppdrettsnæringen, eller til anleggsarbeid i havner, men brukes også om større spesialfartøy.

MS «Nuen» er en arbeidsbåt som arbeider for Lerøy. Skipet utfører arbeid på og rundt oppdrettsanlegg i Vestland. På dekk ses utstyr for ulike oppdrag.
Dekket om bord på et servicefartøy

I oppdrettsnæringenRediger

Servicefartøy blir spesielt benyttet i oppdrettsnæringen, og er nødvendige for driften av oppdrettsanlegg.[1] Fartøyene utfører blant annet dykkertjenester, inspeksjoner, overvåking, vask av anlegg/nøter, forankring, ROV-operasjoner, bistand ved parasittbehandling og utlegging av anlegg og fortøyninger.[2] Det benyttes ulike spesialiserte fartøy for noen av oppgavene. En vaskebåt er et servicefartøy som brukes til å vaske nøter og merder for å unngå begroing.[3] En dykkerbåt er et servicefartøy som brukes i forbindelse med dykking. Om bord i båten finnes ulikt utstyr for sveising, kutting og brenning, montering av anoder, undervannsinspeksjoner, legging av rørledninger, kontroll og rengjøring av bunnventil, i tillegg til utstyr som dykkere bruker under dykking. På noen av dykkerbåtene finnes det også undervannsdroner (ROV) som kan benyttes til inspeksjon og oppdrag på dypere farvann, eller der det ikke er behov for dykker.[4] En arbeidsbåt er et fartøy som ikke er spesialisert for en spesifikk ting, men utfører et bredere spekter av oppgaver. Dette kan blant annet sammenfatte vask av flytekrage, fortøyningsarbeid, bistand i forbindelse med avlusing, transport og anleggsarbeid.[5]

I NorgeRediger

I Norge brukes store mengder servicefartøy i oppdrettsnæringen. Seniorrådgiver Einar Stephansen i Rambøll hadde i 2019 analysert servicefartøy som brukes i havbruk i Norge i fem år. I 2017 oppga iLaks at det var 273 servicefartøy til bruk i oppdrettsnæringen i Norge.[6] I 2018 hadde antallet fartøy økt til 325, men ett år senere var antallet redusert til 300 fartøy. Fra 2018 til 2019 hadde 18 nye fartøy blitt bygget, og rundt 35 servicefartøy hadde blitt tatt ut av næringen.

De ti største rederiene innen servicefartøy-næringen eide i 2019 totalt 177 servicefartøy, som var 60 prosent av alle fartøy i servicebåtnæringen i Norge på det tidspunktet.[7]

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Sektorer: Multifunksjonsfartøy». Kystrederiene. Besøkt 13. februar 2022. 
  2. ^ «Fartøy i havbruksnæringen». NTNU: 22. 29. mai 2019. 
  3. ^ «Fartøy i havbruksnæringen». NTNU: 24. 29. mai 2019. 
  4. ^ «Fartøy i havbruksnæringen». NTNU: 25. 29. mai 2019. 
  5. ^ «Fartøy i havbruksnæringen». NTNU: 26. 29. mai 2019. 
  6. ^ Olsen, Stian (13. juni 2018). «Her er de 10 største servicebåtrederiene». iLaks. Besøkt 27. juni 2022. 
  7. ^ Olsen, Stian (17. september 2019). «Dette er landets ti største servicebåtrederier». iLaks. Besøkt 27. juni 2022. 

Eksterne lenkerRediger