Bærekraft (engelsk: sustainability) er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn.

Historikk rediger

I denne betydningen stammer begrepet fra Brundtlandkommisjonens sluttrapport Vår felles framtid (Our Common Future), som kommisjonen presenterte i 1987.[1] Der defineres bærekraftig utvikling (sustainable development) som «utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov.» Hovedbudskapet i rapporten var at verdenssamfunnet må innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre at behovene til dagens mennesker blir dekket uten at dette svekker grunnlaget for framtidige generasjoner til å få dekket behovene sine.

Bærekraftsdefinisjonen i Brundtlandrapporten inneholder to sentrale begreper.:

  • begrepet behov, særlig de grunnleggende behovene til verdens fattige, som bør gis overordnet prioritet, og
  • ideen om begrensninger som følger av teknologisk utvikling og sosial organisering på miljøets evne til å møte nåværende og fremtidige behov».[2]

Termen bærekraftig utvikling ble senere brukt i FNs program Agenda 21 under Riokonferansen i 1992. Under FN-toppmøtet World Summit on Social Development i 1995 ble bærekraftig utvikling definert som «rammene for våre anstrengelser for å oppnå en høyere livskvalitet for alle mennesker», der «økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker hverandre gjensidig.»

Prinsipper rediger

Selv om innholdet i bærekraftbegrepet har vært gjenstand for debatt og uenighet, inneholder de fleste charter og handlingsprogram som omhandler bærekraft visse felles prinsipper:

  • varsomhet ved risiko, usikkerhet og irreversible prosesser,
  • sikker evaluering av naturverdier og bevaring av natur,
  • samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling,
  • folkelig deltakelse i beslutningsprosesser
  • bevaring av biologisk mangfold
  • rettferdighet mellom generasjoner
  • globalt perspektiv
  • forpliktelse til bruk av beste praksis (best practice),
  • intet tap av humankapital eller naturkapital,
  • kontinuerlig forbedring og
  • behov for god planlegging (good governance).

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Vår felles framtid.». www.nb.no. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. 1987. Besøkt 3. mars 2023. 
  2. ^ «Sustainable Development». www.iisd.org. International Institute for Sustainable Development (IISD). Besøkt 17. desember 2016. 

Litteratur rediger

  • Gro Harlem Brundtland (red.): Vår felles framtid. Oslo, 1987
  • William Lafferty og Oluf Langhelle (red.): Bærekraftig utvikling. Oslo, 1995

Eksterne lenker rediger