Steinar Hansson

norsk journalist og redaktør

Steinar Hansson (født 31. mai 1947 i Asker, død 3. august 2004 i Oslo) var en norsk journalist, forfatter, redaktør og forlagsmann. Han var redaktør for Dagsavisen fra 1995 til 2001 og kulturredaktør i Dagbladet fra 1991 til 1994. Han har utgitt flere bøker.

Steinar Hansson
Steinar Hansson ca 1980.jpg
Steinar Hansson rundt 1980
Født31. mai 1947Rediger på Wikidata
AskerRediger på Wikidata
Død3. august 2004Rediger på Wikidata (57 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist, redaktør, forleggerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Årets europeer (1999)Rediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Hansson var forlagsredaktør i både Pax og Cappelen Forlag, og redaktør i avisa Ny Tid (1979–82). I 1987 tiltrådte han stillingen som kulturredaktør i Arbeiderbladet. I 1989 gikk han til Dagbladet der han først var politisk journalist og kommentator de første to årene, deretter hadde han stillingen som kulturredaktør. Her markerte han seg som uavhengig skribent i den gamle liberale Dagblad-tradisjonen. Hansson satte et sterkt personlig preg på kultursidene og utviklet en kommentarstil bygd på kombinasjonen av politisk engasjement, refleksjon og bred samfunnsorientering. I 1995 overtok stillingen som ansvarlig redaktør i Arbeiderbladet etter Arvid Jacobsen. Han gjennomførte en stor omlegging av avisen. I løpet av hans to første år, skiftet den navn til Dagsavisen, flyttet fra avisbygget på Hasle tilbake til sentrum, etablerte søndagsutgave og endret eierform til uavhengig stiftelse (Stiftelsen Dagsavisen). Hansson overtok etterhvert også stillingen som administrerende direktør. Han holdt denne dobbeltfunksjonen fram til 2001. Som en av de få skrivende sjefredaktører i norsk presse i nyere tid, satte han et tydelig personlig preg på avisen, som i sin nye form fremstod som mer seriøs og uavhengig. Tross omleggingen slet også Dagsavisen som følge av nedkonjunkturene for dagspressen.

Som journalist skrev han en mengde artikler om amerikansk politikk og samfunnsliv. Interessen for amerikansk politikk ble vekket da han var utvekslingsstudent i Oklahoma på midten av 60-tallet. Siden den gang begynte han å engasjere seg både profesjonelt og privat i amerikansk politikk.[1]

Hansson skrev også en del artikler for magasinet Levende Historie.

I 1992 utgav han sammen med Ingolf Håkon Teigene boka Makt og mannefall som var den første bredt anlagte og uavhengige biografien om Gro Harlem Brundtland. I 2003 gav han ut boka Vestens fronter som beskriver klemma Norge har kommet i mellom amerikansk allmakt og europeisk motmakt.[1]

I 2002 ble han leder for planleggingen av Ibsenåret i 2006, men rakk ikke å oppleve det før han døde i 2004. Hansson døde etter lengre tids kreft-sykdom, og ble 57 år.[2]

FamilieRediger

Hansson var sønn av gartner Thore Fridtjof Hansson (1915–99) og Gerd Aalstad (1919–2008). Hans besteforeldre innvandret fra Skåne til Norge i 1915.[3]

Han ble gift i 1990 med rådgiver og journalist Sidsel Kraakenes (f. 1952).[4][5]

BibliografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Steinar Hansson er død». www.vg.no. 3. august 2004. Besøkt 27. juli 2020. 
  2. ^ MELAND, ASTRID (3. august 2004). «Steinar Hansson er død». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 27. juli 2020. 
  3. ^ opedal, Tekst: hallgeir (28. oktober 2000). «En folkefiende». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 27. juli 2020. 
  4. ^ ««Jeg kan høre stillheten etter Steinar»». www.dagsavisen.no (norsk). 2004. Besøkt 27. juli 2020. 
  5. ^ Heger, Anders (25. februar 2020). «Steinar Hansson». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 27. juli 2020. 

Eksterne lenkerRediger


Forrige mottaker:
Frederic Hauge
Årets europeer
Neste mottaker:
Roy Jacobsen