Wikipedia

Frank Aarebrot

norsk statsviter, professor

Frank Henrik Aarebrot (født 19. januar 1947, død 9. september 2017[6]) var en norsk statsviter. Han var professor i sammenlignende politikk ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen og adjungert professor i demokratiutvikling ved Örebro universitet i Sverige. Han foreleste blant annet ved Sciences Po i Frankrike og ved Humboldt-universitetet i Berlin.

Frank Aarebrot
Kultkafeen på Sølvberget 24. mars 2009
Født19. jan. 1947Rediger på Wikidata
Bergen
Død9. sep. 2017[1][2][3]Rediger på Wikidata (70 år)
Bergen[1][4]
BeskjeftigelseStatsviter, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Michigan
Universitetet i Bergen (1977–)[1]
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
UtmerkelserNorges forskningsråds formidlingspris (2014)[1]
Christieprisen (2017)[1]
Frank Aarebrot på Commons
Portrettet av Frank Aarebrot ved Studentsenteret i Bergen. – Det var der han regjerte og det er der han høyrer heime, sier kunstneren Thomas Samsonsen, betre kjent som Newton om bildet.[5]

Aarebrot ledet flere internasjonale prosjekter. Han var også redaktør og medforfatter av en rekke bøker om demokratisering i Europa etter kommunismens sammenbrudd. Han forsket på nye demokratier og demokratisering, valganalyse og metodikk, europeisk integrasjon og viet mye tid til forskningsformidling, men er i Norge kanskje mest kjent som politisk kommentator og valgekspert.

Oppvekst og utdannelse rediger

Frank Aarebrot ble født i Bergen den 19. januar 1947. Han vokste opp som enebarn, med en far som var ingeniør og reisende spesialist i industrivarmeapparater og en hjemmeværende mor. Han gikk på Langhaugen videregående skole. Deretter studerte han på Universitetet i Bergen, der han etter hvert ble vitenskapelig assistent for den kjente samfunnsforskeren Stein Rokkan, som var professor i sammenlignende politikk. I 1969 ble han invitert over til USA av sin tante, og han ble assistent for Rokkan da han gjesteforeleste ved Yale-universitetet. Aarebrot tok sin utdannelse under oppholdet i USA.

Akademisk karriere rediger

Etter å ha vært vitenskapelig assistent for Stein Rokkan, ble han stipendiat ved Yale University 1969-1970. I 1973 var han forskningsmedarbeider ved Historical Archives, ICPSR, University of Michigan, og i 1976 ble Aarebrot cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk.

Han var siden 1977 ansatt ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Her favnet hans faglige virksomhet om forskning knyttet til europeisk politisk utvikling, demokratisering og europeisk integrasjon, undervisning innenfor disse emnene og, ikke minst, formidling.[7]

Aarebrots forskning om demokratisering og valganalyse var videre både i teori og praksis knyttet til internasjonal valgobservasjon, da i særdeleshet gjennom den sentrale rolle han spilte for utdanningen av norske valgobservatører for internasjonale oppdrag.

Aarebrot måtte amputere det ene beinet etter en skjelettinfeksjon han fikk mens han var valgobservatør under presidentvalget i Romania i 1990.[8]

Frank Aarebrot var også hovedaktør i arrangementene Frokost med Frank, som Studentersamfunnet i Bergen satte på plakaten flere ganger i semesteret. Han støttet aktivt opp om Studentersamfunnet også som medlem av Utvidet råd og kommandør av Hans Majestet Pinnsvinets orden.

Partipolitisk tilhørighet rediger

Frank Aarebrot sognet politisk til Arbeiderpartiet.[9][10]

I media rediger

Sammen med sosiolog og komiker Harald Eia demonstrerte Aarebrot Pierre Bourdieus kritikk av fjernsynet som medium, gjennom et innslag i NRK-programmet Team Antonsen. Aarebrot og Bård Tufte Johansen førte en samtale om at Bourdieu hevder at fjernsynet er et distraksjonsorgan og ikke et informasjonsorgan.[trenger referanse]

I anledning grunnlovsjubileet i 2014 holdt Aarebrot foredraget 200 år på 200 minutter i NRK fjernsyn. 9. april 2015 – på 75-årsdagen for den tyske invasjonen av Norge under andre verdenskrig – holdt Aarebrot foredraget «Krig på 200 minutter». Også denne gang ble foredraget holdt på Kvarteret, i regi av Studentersamfunnet i Bergen.[11] I forbindelse med presidentvalget i USA 2016 holdt Aarebrot forelesningen «227 år på 227 minutter».[12]

Da Frp gikk kraftig fram i kjølvannet av Siv Jensens tale om snikislamisering, fra 23,1 % til 29,4 %, mente Aarebrot at det var kun snakk om en kortsiktig fremgang, som ville gå over i tiden fram mot stortingsvalget høsten 2009.[13] Fremskrittspartiet fikk 22,9 % ved valget.

Aarebrot var den forskeren som var nest mest sitert i media i 2006 ifølge en undersøkelse bestilt av Morgenbladet. I 2007 toppet han Morgenbladets liste.[14]

Til minne om Aarebrot holdes Aarebrotforelesningen ved Universitetet i Bergen hvert år siden 2018.

Priser og hedersbevisninger rediger

Bibliografi rediger

  • (no) Publikasjoner av Frank Aarebrot i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
  • (no) Publikasjoner av Frank Aarebrot i BIBSYS
  • Frank Aarebrot og Kjetil Evjen: Reformasjonen - Den store historien, sakprosa (2017) ISBN 978-82-419-1499-7
  • Frank Aarebrot og Pål Bakka: «Die Vergleichende Methode in der Politikwissenschaft» i Dirk Berg-Schlosser og Ferdinand Müller-Rommel (red.): Vergleichende Politikwissenschaft, 4. utgave, (2006)
  • Joakim Ekman, Henri Vogt, Frank Aarebrot og Sten Berglund: The Making Of The European Union: Foundations, Institutions and Future Trends (2006)
  • Sten Berglund, Joakim Ekman og Frank Aarebrot (red.): The Handbook of political change in Eastern Europe 2. utgave (2004)
  • Sten Berglund, Frank Aarebrot, Henri Vogt og Georgi Karasimeonov: Challenges to democracy : Eastern Europe ten years after the collapse of communism (2001)
  • Frank Aarebrot og Terje Knutsen: Politics and Citizenship on the Eastern Baltic Seaboard. The structuring of Democratic Politics from North-West Russia to Poland (2000)
  • Sten Berglund og Frank Aarebrot: The Political History of Eastern Europe in the 20th Century. The Struggle Between Dictatorship and Democracy (1997)

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e Universitetet i Bergen, Mathilde Holm, «Frank Aarebrot har gått bort», utgitt 10. september 2017, besøkt 19. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.bt.no, besøkt 10. september 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nrk.no, besøkt 9. september 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ NRK, Andreas Krantz, Jan Bolstad, «Frank Aarebrot er død», utgitt 10. september 2017, besøkt 19. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Johansen, Even Norheim (16. september 2017). «Gatekunstnar med hyllest til Frank Aarebrot». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 30. mai 2020. «Ei veke etter at den folkekjære professoren og valforskaren sin død, bestemte Thomas Samsonsen, betre kjent som Newton i gatekunstmiljøet, å setta opp kunstverket på ein stad der han meiner Aarebrot høyrer heime.» 
  6. ^ «Valgekspert og professor Frank Aarebrot er død, 70 år gammel». dagbladet.no. 10. september 2017. Besøkt 10. september 2017. 
  7. ^ Johansen, Even Norheim (16. september 2017). «Gatekunstnar med hyllest til Frank Aarebrot». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 31. mai 2020. 
  8. ^ «Mistet benet». www.vg.no. Besøkt 7. januar 2023. 
  9. ^ «Aarebrot truer med å droppe Ap». Aftenposten. 14. januar 2013. Besøkt 11. september 2017. 
  10. ^ Johansen, Even Norheim (16. september 2017). «Gatekunstnar med hyllest til Frank Aarebrot». NRK (norsk nynorsk). Norsk Rikskringkasting. Besøkt 30. mai 2020. 
  11. ^ Finnanger, Jonas (1. november 2016). «Tåler Frank en faktasjekk?». forskning.no. Besøkt 10. september 2017. 
  12. ^ «NRK TV - Se Frank Aarebrot: 227 år på 227 minutter» (norsk). Besøkt 10. september 2017. 
  13. ^ «Frp kraftig frem – Høyre faller», Aftenposten, 27. februar 2009
  14. ^ «Landets mest siterte». www.bt.no. Besøkt 7. januar 2023. 
  15. ^ «Frank Aarebrot vinn Christieprisen 2017 | Universitetet i Bergen». www.uib.no. Besøkt 10. september 2017. 

Eksterne lenker rediger

  Wikiquote: Frank Aarebrot – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frank_Aarebrot&oldid=23341141»