Vitenskapelig assistent
Vitenskapelig assistent, forkortet vit. ass., er en midlertidig stilling som forsker som historisk har hatt en ulik bruk avhengig av tid og sted.
Kontinental-EuropaRediger
I det tyskspråklige Europa var stillingen (betegnet wissenschaftlicher Assistent) tradisjonelt den vanlige akademiske stillingen for en person med doktorgrad men uten habilitasjon (professorkompetanse). Formålet med stillingen var særlig å kvalifisere til habilitasjon og dermed stilling som professor. Stillingen kunne være midlertidig eller fast, og i alle fall var det vanlig å inneha den i flere år før man oppnådde stilling som professor. Vitenskapelig assistent tilhørte den høyere statstjenesten (Höherer Dienst). Den tyske stillingen har vært forbilde for lignende stillinger i flere andre land. Stillingen ble i 2005 erstattet av stillingen juniorprofessor, som er å sammenligne med amerikansk assistant professor.
NorgeRediger
I Norge ble stillingen vitenskapelig assistent historisk ofte brukt for en forsker som var midlertidig ansatt, av og til for å arbeide med doktorgraden sin, og personer kunne ha slike stillinger forholdsvis lenge. Bruken av stillingen overlappet med stipendiat. I 1990-årene ble bruken av stillingen som vitenskapelig assistent strammet inn slik at den ikke lenger brukes til å ansette personer som jobber med doktorgrad i rammen av et organisert doktorgradsprogram, og det ble innført en tidsbegrensning på to år for hvor lenge man kan ha stillingen. Etter dette brukes stillingen som regel til å ansette viderekomne hovedfags-/masterstudenter og nyutdannede i tilknytning til forskningsprosjekter, ofte for å arbeide med oppgaver av mer rutinemessig natur slik som transkribering av intervjuer, diverse administrative oppgaver i et forskningsprosjekt og lignende. Personer som i dag ansettes for å arbeide med doktorgraden sin ansettes som stipendiater. Arbeidsforhold som vitenskapelig assistent i Norge er regulert gjennom Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat.[1]
Vitenskapelige assistenter i dagens norske akademiske hierarkiRediger
| Formalnivå (European Framework for Research Careers)[2] |
Forskerstigen (hovedsakelig i instituttsektoren) |
Forsknings- og undervisningsstigen (lektor–professor-stigen) (hovedsakelig ved universiteter) |
|---|---|---|
| Professornivå R4 Leading Researcher |
Forsker I (SKO 1183) (Research Professor) |
Professor (SKO 1013/1404) (SKO 8013/9301 – II-stillinger) (Professor) |
| Felles kompetansekrav: Professorkompetanse | ||
| Førsteamanuensisnivå R3 Established Researcher |
Forsker II/seniorforsker (SKO 1109/1110) (Senior Researcher) |
Førsteamanuensis (SKO 1011) (Associate Professor) |
| Felles kompetansekrav: Doktorgrad normalt krav utover dette | ||
| Utdanningsstilling med doktorgrad R2 Recognised Researcher |
Postdoktor (SKO 1352) (Postdoctoral Fellow) | |
| Amanuensisnivå | Forsker III/forsker (SKO 1108) (Researcher) |
Amanuensis (SKO 1010)´ Universitetslektor (SKO 1009) (Assistant Professor) |
| Felles kompetansekrav: Høyere grad | ||
| Utdanningsstillinger uten doktorgrad R1 First Stage Researcher |
Stipendiat (SKO 1017/1378) (Research Fellow) | |
| Vitenskapelig assistent (SKO 1020/1019) (Research Assistant) | ||
ReferanserRediger
- ^ http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060131-0102.html
- ^ Eric Iversen; m.fl. (2014). International and Sector Mobility in Norway (PDF). NIFU.
Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.