Åpne hovedmenyen

Vitenskapelig assistent, forkortet vit. ass., er en midlertidig stilling som forsker som historisk har hatt en ulik bruk avhengig av tid og sted.

Kontinental-EuropaRediger

I det tyskspråklige Europa var stillingen (betegnet wissenschaftlicher Assistent) tradisjonelt den vanlige akademiske stillingen for en person med doktorgrad men uten habilitasjon (professorkompetanse). Formålet med stillingen var særlig å kvalifisere til habilitasjon og dermed stilling som professor. Stillingen kunne være midlertidig eller fast, og i alle fall var det vanlig å inneha den i flere år før man oppnådde stilling som professor. Vitenskapelig assistent tilhørte den høyere statstjenesten (Höherer Dienst). Den tyske stillingen har vært forbilde for lignende stillinger i flere andre land. Stillingen ble i 2005 erstattet av stillingen juniorprofessor, som er å sammenligne med amerikansk assistant professor.

NorgeRediger

I Norge ble stillingen vitenskapelig assistent historisk ofte brukt for en forsker som var midlertidig ansatt, av og til for å arbeide med doktorgraden sin, og personer kunne ha slike stillinger forholdsvis lenge. Bruken av stillingen overlappet med stipendiat. I 1990-årene ble bruken av stillingen som vitenskapelig assistent strammet inn slik at den ikke lenger brukes til å ansette personer som jobber med doktorgrad i rammen av et organisert doktorgradsprogram, og det ble innført en tidsbegrensning på to år for hvor lenge man kan ha stillingen. Etter dette brukes stillingen som regel til å ansette viderekomne hovedfags-/masterstudenter og nyutdannede i tilknytning til forskningsprosjekter, ofte for å arbeide med oppgaver av mer rutinemessig natur slik som transkribering av intervjuer, diverse administrative oppgaver i et forskningsprosjekt og lignende. Personer som i dag ansettes for å arbeide med doktorgraden sin ansettes som stipendiater. Arbeidsforhold som vitenskapelig assistent i Norge er regulert gjennom Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat.[1]

Vitenskapelige assistenter i dagens norske akademiske hierarkiRediger

Formalnivå
(European Framework
for Research Careers
)[2]
Forskerstigen
(hovedsakelig
i instituttsektoren)
Forsknings- og
undervisningsstigen
(lektor–professor-stigen)
(hovedsakelig
ved universiteter)
Professornivå
R4 Leading Researcher
Forsker I
(SKO 1183)
(Research Professor)
Professor
(SKO 1013/1404)
(SKO 8013/9301 – II-stillinger)
(Professor)
Felles kompetansekrav: Professorkompetanse
Førsteamanuensisnivå
R3 Established Researcher
Forsker II/seniorforsker
(SKO 1109/1110)
(Senior Researcher)
Førsteamanuensis
(SKO 1011)
(Associate Professor)
Felles kompetansekrav: Doktorgrad
normalt krav utover dette
Utdanningsstilling
med doktorgrad
R2 Recognised Researcher
Postdoktor
(SKO 1352)
(Postdoctoral Fellow)
Amanuensisnivå Forsker III/forsker
(SKO 1108)
(Researcher)
Amanuensis (SKO 1010)´
Universitetslektor (SKO 1009)
(Assistant Professor)
Felles kompetansekrav: Høyere grad
Utdanningsstillinger
uten doktorgrad
R1 First Stage Researcher
Stipendiat (SKO 1017/1378)
(Research Fellow)
Vitenskapelig assistent (SKO 1020/1019)
(Research Assistant)

ReferanserRediger

  1. ^ http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060131-0102.html
  2. ^ Eric Iversen; m.fl. (2014). International and Sector Mobility in Norway (PDF). NIFU. 
 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.