Vitenskapelig assistent

Vitenskapelig assistent, forkortet vit.ass., er en midlertidig stilling som forsker som historisk har hatt en ulik bruk avhengig av tid og sted.

Kontinental-Europa

I det tyskspråklige Europa var stillingen (betegnet wissenschaftlicher Assistent) tradisjonelt den vanlige akademiske stillingen for en person med doktorgrad men uten habilitasjon (professorkompetanse). Formålet med stillingen var særlig å kvalifisere til habilitasjon og dermed stilling som professor. Stillingen kunne være midlertidig eller fast, og i alle fall var det vanlig å inneha den i flere år før man oppnådde stilling som professor. Vitenskapelig assistent tilhørte den høyere statstjenesten (Höherer Dienst). Den tyske stillingen har vært forbilde for lignende stillinger i flere andre land. Stillingen ble i 2005 erstattet av stillingen juniorprofessor, som er å sammenligne med amerikansk assistant professor.

Norge

I Norge ble stillingen vitenskapelig assistent historisk brukt om en forsker som var midlertidig ansatt, av og til for å arbeide med doktorgraden sin, og personer kunne ha slike stillinger forholdsvis lenge. Det forekom at en person kunne gå rett fra stilling som vitenskapelig assistent til professor. Bruken av stillingen overlappet med stipendiat. Et viktig skille mellom stipendiat og vitenskapelig assistent var etterhvert at stipendiater arbeidet på full tid med et forskningstema de selv hadde valgt, mens vitenskapelige assistenter hadde femti prosent pliktarbeid og femti prosent forskningstid. Begge stillingene ble regnet som forskerrekrutter, og de var på omtrent samme nivå i hierarkiet.

I 1990-årene ble bruken av stillingen som vitenskapelig assistent strammet inn slik at den ikke lenger brukes til å ansette personer som jobber med doktorgrad i rammen av et organisert doktorgradsprogram, og det ble innført en tidsbegrensning på to år for hvor lenge man kan ha stillingen. Etter dette brukes stillingen som regel til å ansette viderekomne hovedfags-/masterstudenter og nyutdannede i tilknytning til forskningsprosjekter, ofte for å arbeide med oppgaver av mer rutinemessig natur slik som transkribering av intervjuer, diverse administrative oppgaver i et forskningsprosjekt og lignende. Personer som i dag ansettes for å arbeide med doktorgraden sin ansettes som stipendiater. Arbeidsforhold som vitenskapelig assistent i Norge er regulert gjennom Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat.

Vitenskapelige assistenter i dagens norske akademiske hierarki

Formalnivå (European Framework for Research Careers)	Forskerstigen (hovedsakelig i instituttsektoren)	Forsknings- og undervisningsstigen (lektor–professor-stigen) (hovedsakelig ved universiteter)
Professornivå R4 Leading Researcher	Forsker I / forsker med professorkompetanse (SKO 1183) (Research Professor)	Professor (SKO 1013/1404) (SKO 8013/9301 – II-stillinger) (Professor)
	Felles kompetansekrav: Professorkompetanse ← mobilitet på tvers →
Førsteamanuensisnivå R3 Established Researcher	Forsker II / seniorforsker (SKO 1109/1110) (Senior Researcher)	Førsteamanuensis (SKO 1011) (Associate Professor)
	Felles kompetansekrav: Doktorgrad normalt krav utover dette ← mobilitet på tvers →
Rekrutteringsstilling med doktorgrad R2 Recognised Researcher	Postdoktor (SKO 1352) (Postdoctoral Fellow)
Amanuensisnivå	Forsker III / forsker (SKO 1108) (Researcher)	Amanuensis (SKO 1010)´ Universitetslektor (SKO 1009) (Assistant Professor)
	Felles kompetansekrav: Høyere grad ← mobilitet på tvers →
Rekrutteringsstillinger uten doktorgrad R1 First Stage Researcher	Stipendiat (SKO 1017/1378) (Research Fellow)
	Vitenskapelig assistent (SKO 1020/1019/1018) (Research Assistant)