Åpne hovedmenyen

Vitenskapelig assistent, forkortet vit. ass., er en midlertidig stilling som forsker som historisk har hatt en ulik bruk avhengig av tid og sted.

Kontinental-EuropaRediger

I det tyskspråklige Europa var stillingen (betegnet wissenschaftlicher Assistent) tradisjonelt den vanlige akademiske stillingen for en person med doktorgrad men uten habilitasjon (professorkompetanse). Formålet med stillingen var særlig å kvalifisere til habilitasjon og dermed stilling som professor. Stillingen kunne være midlertidig eller fast, og i alle fall var det vanlig å inneha den i flere år før man oppnådde stilling som professor. Vitenskapelig assistent tilhørte den høyere statstjenesten (Höherer Dienst). Den tyske stillingen har vært forbilde for lignende stillinger i flere andre land. Stillingen ble i 2005 erstattet av stillingen juniorprofessor, som er å sammenligne med amerikansk assistant professor.

NorgeRediger

I Norge ble stillingen vitenskapelig assistent historisk ofte brukt for en forsker midlertidig, av og til for å arbeide med doktorgraden sin, og personer kunne ha slike stillinger forholdsvis lenge. Bruken av stillingen overlappet med stipendiat. I 1990-årene ble bruken av stillingen som vitenskapelig assistent strammet inn slik at den ikke lenger brukes til å ansette personer som jobber med doktorgrad i rammen av et organisert doktorgradsprogram, og det ble innført en tidsbegrensning på to år for hvor lenge man kan ha stillingen. Etter dette brukes stillingen som regel til å ansette viderekomne hovedfags-/masterstudenter og nyutdannede i tilknytning til forskningsprosjekter. Personer som i dag ansettes for å arbeide med doktorgraden sin ansettes som stipendiater. Arbeidsforhold som vitenskapelig assistent i Norge er regulert gjennom Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat.[1]

ReferanserRediger

 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.