Åpne hovedmenyen

Postdoktor (av de latinske ordene post, etter, og doctor, dvs. doktor(grad)) er en mangetydig betegnelse på en midlertidig stilling for en forsker som har som formål å kvalifisere seg videre etter avlagt doktorgrad.

Stillingstypen stammer fra USA, der den blir betegnet som postdoctoral fellow og forkortet postdoc. I de fleste land er postdoktor en stilling man har før man oppnår ordinær vitenskapelig stilling på begynnertrinnet, dvs. i USA som assistant professor (universitetslektor); formålet med en postdoktorstilling er dermed å kvalifisere for en slik universitetslektorstilling. Det er store forskjeller i stillingsbetegnelser, ansettelsesforhold, antall postdoktorer og hvordan slike stillinger brukes internasjonalt. Lengden på postdoktorstipend kan internasjonalt variere betydelig, fra noen måneder til flere år, og i USA og mange andre land har ordningen mer karakter av studentstipend enn av vitenskapelig stilling, med betydelig lavere lønn og tilsvarende status i universitetssystemet.

Postdoktorstipend ble innført i Norge i 1980-årene, men stillingstypen fikk først større utbredelse etter årtusenskiftet. I Norge er postdoktor en formell stilling som brukes dels i lektorprofessor-stigen i universitets- og høgskolesektoren og dels i forskerstigen i instituttsektoren om en midlertidig utdanningsstilling på nivået under førsteamanuensis/forsker II. Norge har gått lengre enn noen andre land i retning av å formalisere postdoktor som en vitenskapelig stilling. Arbeidsoppgaver for postdoktorer i Norge består ofte av bare forskning, men kan ved universitetene og høgskolene eventuelt også omfatte en mindre grad av undervisning. I European Framework for Research Careers tilhører postdoktorstillinger kategorien R2.

NorgeRediger

I Norge er postdoktor en midlertidig utdanningsstilling for en forsker som ønsker å kvalifisere seg videre etter avlagt doktorgrad. Stillingen brukes både i lektorprofessorstigen i universitets- og høgskolesektoren og i forskerstigen i instituttsektoren. En postdoktor i Norge ansettes på åremål. Det er vanlig å ha postdoktorstilling før man oppnår fast ansettelse som førsteamanuensis (i universitets- og høgskolesektoren) eller forsker II (i instituttsektoren).

I løpet av ansettelsesperioden vil en postdoktor ofte gjennomføre forskning minst av samme omfang som en vanlig doktorgrad. Postdoktorer kan gjennomføre et frittstående forskningsprosjekt eller inngå i et større prosjekt og forskergruppe.

Postdoktorstilling ble tidlig tatt i bruk innen naturvitenskapelig grunnforskning. Det kan være flere begrunnelser for dette:

  1. en mulighet til øket fordypning og ferdighetsforbedring for en forsker og mulighet til å bygge opp en mer omfattende publikasjonsliste.
  2. mulighet til å arbeide i andre forskningsmiljøer, gjerne i et annet land.

Et annet aspekt er at det tidvis har vært få faste stillinger ved universitetene. Postdoktor-stillinger har dermed blitt en mulighet til å drive meritterende forskning for å bedre sine kvalifikasjoner. Bare doktorgrad er normalt ikke tilstrekkelig for å oppnå fast stilling i akademia, særlig ikke ved institusjoner i Oslo, der søkere til universitetsstillinger ofte allerede har professorkompetanse.

Ulike typer postdoktorstillinger i Norge og internasjonaltRediger

Ulike typer postdoktorstillinger er langt vanligere i USA enn i Europa, men de siste tiårene har europeiske land i ulik grad kopiert den amerikanske ordningen. Det er likevel store forskjeller i stillingsbetegnelser, ansettelsesforhold, antall postdoktorer og hvordan slike stillinger brukes. En ordning med postdoktorstipend ble i Norge innført av forskningsrådene på 1980-tallet, og i 1998 fikk lærestedene rett til selv å opprette postdoktorstillinger. Internasjonalt er Norge et av de land som har gått lengst i retning av å formalisere postdoktornivået.[1] I Norge ansettes postdoktorer med stillingsbetegnelsen postdoktor, som har stillingskode 1352. Internasjonalt varierer de formelle titlene for personer med denne type stillinger, og nivået kan også variere. Norske postdoktorstillinger ligger nivåmessig i den øvre enden av skalaen siden norske postdoktorer regnes som vitenskapelig ansatte i større grad enn andre land. I USA er postdoctoral fellow en stilling man har for å kvalifisere seg med sikte på å oppnå stilling som assistant professor (universitetslektor). Den norske postdoktortittelen oversettes vanligvis til engelsk som regel som postdoctoral fellow, men har tidligere også blitt oversatt som senior research fellow (research fellow er den normale oversettelsen av doktorgradsstipendiat). Noe av årsaken til diskrepansen i bruken av postdoktorbetegnelsen i Norge og USA er at selve doktorgraden, særlig på 1900-tallet, ble brukt svært ulikt i de to systemene; i USA var doktorgraden inngangsbilletten til en vitenskapelig karriere, mens i Norge fylte andre grader denne rollen og doktorgraden var lenge en grad som allerede veletablerte akademikere tok.

Postdoktorer i det norske akademiske hierarkiRediger

Formalnivå
(European Framework
for Research Careers
)[2]
Forskerstigen
(hovedsakelig
i instituttsektoren)
Forsknings- og
undervisningsstigen
(lektor–professor-stigen)
(hovedsakelig
ved universiteter)
Professornivå
R4 Leading Researcher
Forsker I
(SKO 1183)
(Research Professor)
Professor
(SKO 1013/1404)
(SKO 8013/9301 – II-stillinger)
(Professor)
Felles kompetansekrav: Professorkompetanse
Førsteamanuensisnivå
R3 Established Researcher
Forsker II/seniorforsker
(SKO 1109/1110)
(Senior Researcher)
Førsteamanuensis
(SKO 1011)
(Associate Professor)
Felles kompetansekrav: Doktorgrad
normalt krav utover dette
Utdanningsstilling
med doktorgrad
R2 Recognised Researcher
Postdoktor
(SKO 1352)
(Postdoctoral Fellow)
Amanuensisnivå Forsker III/forsker
(SKO 1108)
(Researcher)
Amanuensis (SKO 1010)´
Universitetslektor (SKO 1009)
(Assistant Professor)
Felles kompetansekrav: Høyere grad
Utdanningsstillinger
uten doktorgrad
R1 First Stage Researcher
Stipendiat (SKO 1017/1378)
(Research Fellow)
Vitenskapelig assistent (SKO 1020/1019)
(Research Assistant)

Antall postdoktorer i NorgeRediger

Fagområde 1991 1993 1995 1997 1999 2001 Antall personer 1991–2001
Humaniora - 1 2 5 12 38 52
Samfunnsvitenskap 11 10 10 17 20 45 92
Matnat 18 77 61 84 99 161 408
Teknologi 7 3 4 26 34 50 115
Medisin 38 73 91 97 139 212 461
Landbruks- og fiskerifag
samt veterinærmedisin
- 2 7 3 9 19 36
Totalt[1] 74 166 175 232 313 525 1154

ReferanserRediger

  1. ^ a b Postdoktorordningen. NIFU Skriftserie, 37 2003 Arkivert 14. januar 2006 hos Wayback Machine.
  2. ^ Eric Iversen; m.fl. (2014). International and Sector Mobility in Norway (PDF). NIFU.