Tore Schei
Tore Schei (født 19. februar 1946 i Oslo) er jurist og den 19. justitiarius i Norges Høyesterett. Han ble utnevnt i statsråd 26. april 2002 og tiltrådte 1. august samme år. Han gikk av for aldersgrensen 29. februar 2016.
Tore Schei | |||
---|---|---|---|
Født | 19. feb. 1946 (78 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Dommer | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Ektefelle | Kristine Schei | ||
Far | Andreas Olai Schei | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden Storkors av Finlands løves orden (2018)[1] | ||
Norges høyesterettsjustitiarius | |||
1.august 2002 - 29.februar 2016 | |||
Forgjenger | Carsten Smith | ||
Etterfølger | Toril Marie Øie |
Utdannelse
redigerTore Schei vokste opp på Bolteløkka i Oslo i en familie med jurister. Faren, Andreas Schei, ble utnevnt til høyesterettsdommer samme år som Tore Schei ble født.[2] Schei avla juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1971.[3]
Jurist
redigerI perioden 1972–1981 var han advokatfullmektig, senere advokat, ved Regjeringsadvokaten. Der prosederte han ti saker for Høyesterett i avdeling og ble høyesterettsadvokat i 1974.[2] Han hadde i denne perioden også et studieopphold i London. Fra 1975 til 1976 var han dommerfullmektig i Ytre Follo herredsrett. I 1981 ble han utnevnt som dommer i Eidsivating lagmannsrett, hvor han satt frem til 28. februar 1986. Schei var en av tre fagdommere da Treholt-saken var til behandling i 1985.[2]
Høyesterett
rediger18. oktober 1985 ble han, 39 år gammel, utnevnt til høyesterettsdommer. Han tiltrådte embetet 1. mars 1986. Han var høyesterettsjustitiarius i perioden 1. august 2002 til 29. februar 2016.
Schei har også ledet det skandinaviske granskingsutvalget etter Scandinavian Star-ulykken i perioden april 1990 til januar 1991. Han satt også som leder av Tvistemålsutvalget, fra april 1999 og fram til 20. desember 2001 da utvalget avga sin innstilling, et halvt år før fristen. Tvisteloven ble vedtatt 17. juni 2005 og trådte i kraft 1. januar 2008. Det var en av de største prosessreformene i Norge noensinne.[2]
Han er dessuten (ikke lønnet) medforfatter av den omfattende kommentarutgaven til loven og skrev også kommentarutgaven til den tidligere gjeldende tvistemålsloven fra 1915.
Ifølge et portrettintervju i tidsskriftet Arbeidsmiljø er Schei en «svoren kappetilhenger». «Det er jo institusjonen vi representerer, ikke oss selv, så jeg liker skikken med kapper.»[4] Schei representerer en Høyesterett som «ønsker åpenhet, innsyn og kommunikasjon med alle som ønsker å vite noe om domstolen».
Da Tore Schei gikk av for aldersgrensen i februar 2016, hadde han vært dommer i i Norges Høyesterett i nøyaktig 30 år og derav 13,5 år som justitiarius. Siden andre verdenskrig har ingen andre dommere hatt en så lang tjenested i denne domstolen.[2]
Utmerkelser
redigerSchei ble i 2002 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.[5] Han er også tildelt Kongehusets 100-årsmedalje og Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991-2016.[6]
Familie
redigerFar til Tore Schei var Andreas Schei, høyesterettsdommer og Norges første sivilombudsmann. Hans onkel Nikolai Schei er kjent fra Schei-komiteen.[7] Tore Schei er gift med advokat Kristine Schei.
Referanser
rediger- ^ ritarikunnat.fi, besøkt 7. september 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Liv Gjølstad og Steinar Tjomsland (2016). «Tore Schei 70 år». I Magnus Matningsdal, Jens Edvin A. Skoghøy og Toril M. Øie. Rettsavklaring og Rettsutvikling. Festskrift til Tore Schei på 70-årsdagen 19. februar 2016. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02609-1.
- ^ http://universitas.no/studietid/1762/just-det-herr-justitiarius Universita, Just det, herr justitiarius, hentet 28. mars 2011
- ^ http://www.arbeidsmiljo.no/xp/pub/hoved/tidsskrift/temaer/portrett/362843?pp=1[død lenke] Tidsskrifte Arbeidsmiljø TEMA: Portrett – Utgave: 05/2008 Hentet:16.03.11
- ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 1. mars 2016.
- ^ Tildeling av Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016, Kongehuset
- ^ «Andreas Olai Schei». NRK.no - Fylkesleksikon.