Objektivt ansvar
Objektivt ansvar er et juridisk begrep innen erstatnings- og kontraktsrett hvoretter erstatningsansvar kan konstateres uavhengig av skyld.
For objektivt ansvar, i likhet med for skyldansvar, gjelder reglene om årsakssammenheng, rettslig avgrensning mot visse skadefølger og reglene om flere skadevoldere.
Objektivt ansvar i erstatningsretten rediger
I erstatningsretten har vi både lovfestet og ulovfestet objektivt ansvar.
Lovfestet objektivt ansvar gjelder for områder der det finnes lover som regulerer at objektivt ansvar skal finne sted under visse omstendigheter og under visse vilkår. Et eksempel på lov som regulerer objektivt ansvar innenfor et avgrenset område er bilansvarsloven, hvor det følger at man er ansvarlig for skade ens egen bil gjør uavhengig av om man kan lastes for skaden eller ikke. Andre områder hvor objektivt ansvar forekommer er arbeidsgiveransvaret, foreldres ansvar for barn og eiers ansvar for dyr.
Det ulovfestede objektive ansvar bygger på rettspraksis fra 1870-årene og frem til i dag, og går i hovedsak ut på at ansvar kan forekomme selv der det ikke er utvist skyld og det ikke finnes lover som regulerer et objektivt ansvar. Bakgrunnen for at man utviklet læren om objektivt ansvar var at den teknologiske utviklingen medførte at det oppstod skader, for eksempel fra maskiner, som man ikke kunne si var et resultat av at noen hadde utvist skyld, men hvor det likevel var gode grunner som talte for at ansvaret skulle påligge skadevolder fremfor skadelidende. Utviklingen begynte i de tidlige dommene med at Høyesterett la til grunn et meget vidtgående skyld-ansvar, som i praksis medførte et objektivt ansvar. I Vannledningsdommen av 1905 benyttet Høyesterett for første gang et utilsløret objektivt ansvar på ulovfestet grunnlag.
Hovedprinsippet for det ulovfestede objektive ansvar er at den som er nærmest til å bære ansvaret for en skade, vil måtte svare for det tapet som er inntruffet. En huseier er for eksempel nærmere til å bære risikoen for at en gesims faller ned og treffer en fotgjenger i hodet, enn den tilfeldige fotgjenger som blir truffet, selv om huseier har vedlikeholdt huset godt og fulgt alle forskrifter.
Objektivt ansvar i kontraktsretten rediger
Hovedregelen i kontraktsretten er et objektivt ansvar for mislighold. Begrunnelsen er at når man har påtatt seg en ytelse mot vederlag, er man nærmest til selv å bære tapet hvis det viser seg at man ikke klarer å oppfylle. Men det finnes unntaksregler som kan komme misligholderen til unnsetning. Tidligere slapp man ansvar bare når det forelå force majeure, men i nyere kontraktsrettslige lover er denne strenge regel erstattet med en regel om kontrollansvar som er noe lempeligere.