Åpne hovedmenyen
«Atlantis»
Karriere
LandWar Ensign of Germany (1938–1945).svg Tyskland
TypeHjelpekrysser
NummerHSK2
VerftVulcan, Bremen
Kjølstrekking1937
Operativ30. november 1939
SkjebneSenket 22. november 1941.
NoteKjent som «Raider C» av britisk etterretning
Tekniske data
Deplasement17 600 tonn
Lengde155,00 m
Bredde18,70 m
Dypgang8,70 m
Framdrift2× MAN dieselmotorer, 7 600 hk
Hastighet16 knop
Bestykning6× 15 cm kanoner
1× 75 mm kanon
2× 37 mm kanoner (1×2)
4× 20 mm maskinkanoner (2×2)
4× torpedoutskytningsrør (2×3)
Mannskap351
Fly2

«Atlantis» var en tysk hjelpekrysser med kjennetegn HSK2 eller Schiff 16 (Hilfskreuzer 16).

Den var opprinnelig bygget som frakteskipet MS «Goldenfels», men ble bygget om til Handelsschützkreuzer 2 (HSK II) hjelpekrysser av den tyske marinen og ble satt i operativ tjeneste 30. november 1939.

Innhold

OmbyggingenRediger

Ombyggingen skjedde på Deutsche Schif - Und de masch A G, Bremen Yard No 2 og var topphemmelig. «Goldenfelds» drivstofftanker fikk øket kapasiteten fra i overkant av 1 200 tonn til 3 000 tonn. Vanntankene ble økt til 1 200 tonn og kull-lageret ble øket til 1 000 tonn. Det ble installert flere mannskapsrom, fengsel, kjølerom og hønsehus. Avstandsmåleren ble gjemt i dagtanken for ferskvann over styrehuset. Som kamuflasje ble alle kanoner gjemt bak tunge stålluker i skutesiden som kunne åpnes på et øyeblikk med et håndtak. Skorsteinen og noen av mastene var teleskopiske. På dette viset ville Atlantis fremstå som et skip i handelsflåten.

I tillegg installerte man en hovedbestykning som bestod av seks 15 cm kanoner, hentet fra slagskipet SMS «Schlesien», hvor avstands- og målfinnerutstyret var fra før første verdenskrig og ble ikke oppgradert. I tillegg var den utstyrt med en 75 mm kanon, en 2×37 mm kanoner, to 2×20 mm maskinkanoner og fire 533 mm torpedoutskytningsrør. Den hadde også 92 miner og to Heinkel He 114 B sjøfly.

Handelsschützkreuzer 2 (HSK II) Shiff 16 også kjent av engelskmennene som Raider C var en "Handels beskyttelses cruiser" og begynte karrieren kamuflert som et minesveiper støttefartøy i Kiel 21. desember 1939

KapteinenRediger

"Kapitan zur See" (Tilsvarende Kommandør, i dag OF-5) Bernhard Rogge tidligere kaptein på skoleseilskipet «Albert Leo Schlageter» var 40 år når han tok kommandoen på «Atlantis».

MannskapetRediger

14. desember 1939 døpte Kapitän zur See (Tilsvarende Kommandør, i dag OF-5) Bernhard Rogge «Atlantis», Hilfskreuzer 16. Det var kapteinens privilegium å gi navn til skipet sitt. Rogge fikk også velge mannskap, men fikk mannskapslister å velge fra. Han hentet og 12 senior mannskap fra det siste skipet han hadde hatt kommandoen på «Albert Leo Schlageter».

Nestkommanderende Kapitänleutnant (Tilsvarende Kapteinløytnant i dag OF-2) Erich Kühn kom fra marinen og Rogge hadde kjent ham siden 1936.

Kapitänleutnant Lorenz Kasch var våpenoffiser.

Oberleutnant zur See (Tilsvarende Løytnant i dag OF-1) Adolf Wenzel var sambandsoffiser.

Oberleutnant zur See Johann-Heinrich Fehler var demoleringsoffiser.

Rogge hentet inn en familievenn, dr.Wolfgang Collmann som meteorologisk offiser, og Korvettenkaptein Fritz Lorenzen som administrativ offiser.

Andre ble hentet fra handelsmarinen som Kapitänleutenant Paul Kamenz som navigasjonsoffiser, der var også andre offiserer fra handelsflåten.

I tillegg til disse var det to leger med for å sørge for medisinsk behandling: Georg Reil og Hans-Bernhard Sprung.

Som lingvist valgte Rogge løytnant, Ph.D i kjemi, Ulrich Mohr som snakket en rekke språk.

21 Offiserer 328 Mannskap og rom for 350 krigsfanger.

HistorieRediger

Rogges oppdrag var å minelegge utenfor Kapp Agulhas og om mulig senke engelske og deres allierte skip i fjerne Østen for å skape uro og flytte engelske resurser fra Nordatlanteren til Det indiske hav og Stillehavet.

21. desember 1939. Døypt av Rogge til KMS (Kriegs Marine Schiff) «Atlantis»

11. mars 1940 Seilte WWI slagskipet «Hessen» som isbryter for tre skip, Schiff 16- «Atlantis, Schiff 21-««Widder» med Korvettenkapitän der Reserve Hellmuth von Ruckteschell og Schiff 36- «Orion» med Kapitän zur See Kurt Weyher, gjennom Kaiser-Wilhelm Kanal (Kiel Kanalen) fra Østersjøen til Nordsjøen.

13. mars 1940 ble satt til avseilingsdag, for å unngå den uheldige fredag den 13. som avseilingsdag. Godkjente Rogge at fortøyningene ble kastet 23:55 torsdag 12 Mars 1940. For å holde på hjemligheten at de hadde seilt fortsatte en menig seiler å plukke opp post til skipet hver dag.

Første destinasjon for skipet var "Süderpiep" bay, andre plasser kalt Jadebassenget uansett ligger det like utenfor Wilhelmshaven. Her holdt de våpenøvelser og malte skipet om til å ligne det norske lasteskipet MS «Knute Nelson». «Atlantis» lå her og ventet på dårlig vær for å «bryte ut» av Nordsjøen. Øvelsene de holdt på de tre skipene førte til at det gikk rykter på radioen som fortalte om et stort slag i tysk farvann.

19. mars 1940 annonserte Rogge at de ikke ville returnere til Kiel

23. mars 1940 Malte skipet om til å ligne det norske lasteskipet MS «Knute Nelson» fra Fred Olsen rederiet den militær-grå fargen ble byttet ut med en grønn skrogfarge hvit overbygg og et karantene flagg for å skremme vekk nysgjerrige. I tillegg rigget de ned en skorstein for å ligne mer. Rogge vurderte været til å vær for fint til å bryte ut av nordsjøen og ventet i 7 dager på dårligere vær, i mellomtiden inspiserte flere engelske rekognoseringsfly det norske skipet som lå for anker. Det kom Offiserene for øre at MS «Knute Nelson» nylig hadde sunket[1]

31. mars 1940 For selve utbruddet malte de om skipet på ny til å ligne på den russiske marinens støtteskip «Kim». De hadde bare et sett kyreliske bokstaver og de betød «Hold klar av propellen» men som de håpet for en gjennomsnitts engelsk mann så ut som navnet på skipet. for å gjøre kamuflasjen komplett malte de hammer og sigd på en laste luke og satte det ene flyet fult synlig på dekk med russiske emblem på. De seilt ut 1 April 1940 i stor sjø og lett regn, eskortert av to type 24 torpedobåter «Leopard» (Kptlt. Hans Trummer) og «Wolfe» (Oblt. z S. Broder Peters) samt en ubåt type IXA «U-37» (KrvKpt. Werner Hartmann). For å drive kamuflasjen hjem holdt Rogge kursen mot Murmansk lengst mulig opp langs Norskekysten. Været ble stadig verre og til sist måtte «U-37» gi opp og sakket akterover. Like etter ble to krigsskip observert direkte akter. Rogge gav fult forover i det dårlige været og maskinisten var bekymret for drivstoff forbruk og om maskinen tålte de harde påkjenningene resten av mannskapet var redde for at skipet skulle gå i oppløsning der det slo seg gjennom bølgene. etter en lengre forfølgelse gav krigsskipene opp og rogge kunne senke farten til 10 knop. Han fulgte kuren nordøst til han kom til seilingsleden Murmansk-Island og satte kursen for Jan Mayen her tanket de opp «U-37» i følge med ubåten steamet de ut Danmarkstredet og ut i Nord-Atlanteren. men måtte takke farvel til «U-37» når sjøen på ny ble for dårlig for ubåten til å kunne holde følge.[2] Det ble observert en tre master brigg seilskip vest i Danmarkstredet, men Rogge hadde antagelig en forkjærlighet til seilskip og overså henne. med unnskyldningen at den lille barken ville ikke var verdt det og den kunne avsløre «Atlantis» og hovedoppgaven var å legge minene og å ta ombord krigsfanger så tidlig i cruiset ville tære på forsyningene.

8. april 1940 «Atlantis» er i Atlanterhavet.

22. april 1940 «Atlantis» Krysser ekvator men må på grunn av faren for fiendtlige skip vente to dager med seremonien der mannskapet får møte Kong Neptun.

27. april 1940 «Atlantis» skiftet kamuflasje igjen denne gang til det Japanske passasjer lasteskipet «Kasii Maru» fra Kokuai Kisen Line. I stille vann lastet Rogge drivstoff fra en side til den andre og kunne slik skifte fargen ned til vannlinjen.

30. april 1940 Ankom «Atlanti»s patrulje området mellom Cape town og Freetown.

2. mai 1940 oppdaget en utkikk på «Atlantis» en kontakt, Mannskap kledde seg i kimonoer for å se japanske ut mens de nærmet seg kontakten. Som viste seg å vær passasjer skipet «Ellerman» fra Exeter som hadde våpen og mer enn 200 passasjerer. Rogge kalte av angrepet til mannskapet store skuffelse. Men han forklarte at de kunne ikke ta om bord 200 kvinner, barn og eldre. Offiserene på «Ellermann» var mistenksom etter å ha observert et japansk skip og rapporterte det med full beskrivelse. Kapteinen på «Ellermann» tok og bilder av det «japanske» skipet.

3. mai 1940 Kapring av DS «Scientist»

10. mai 1940 20:30 På flatt hav og med synlige frontlys på land starter «Atlantis» å legge ut type C elektriske miner 30 nautiske mil utenfor Kapp Agulhas siste mine var lagt 01:17  Både plasseringen og måten minene ble plassert på var på en måte som ville gi kraftige indikasjoner at det var en ubåt som hadde lagt dem for å ytterligere kamuflere at det hadde vert en raider i området. «Atlantis» fortsatte til Det indiske hav i 10 knops fart. Hele kamuflasjen at en ubåt hadde lagt minene ble avslørt i en propaganda sending fra det tyske propagandaministeriet noen dager senere da de sendte ut melding «Den engelske marinen klarte ikke å hindre en enkelt raider å legge et minefelt i deres egen bakgård». De meldte og at «8 handelsskip hadde gått på minene og tre var meldt å være sene til ankomst» Det eneste kjente senkingen fra disse minene var med høy sannsynlighet SS «City og Lincon» i 1946

20. mai 1940 En melding fra Ceylon til det engelske admiralitetet ble snappet opp av tysketterretning meldingen var fra havnesjefen i byen Exeter der han advarte om en tysk skipsraider kamuflert som et japansk skip i Sør-Atlanteren.

21. mai 1940 i urolig hav fikk Rogge mannskapet til å kamuflere skipet på ny og de japanske fargene vikte vei for nederlandske og skipet ble malt om til MS «Abbekerk» Litt senere fikk Rogge høre av amerikansk presse at «Abbekerk» hadde sunket men valgte å beholde «forkledningen».

10. juni 1940 Kapringen av MS «Tirranna»

14. juni 1940 «Atlantis» skifter Kamuflasje til MS «Taifa» et norsk skip med Wilhelmsen som rederi.

10. juli 1940 Boksekamp blir arrangert ombord på «Atlantis». Utfordringer fra fangene til mannskapet blir avvist, men de får bokse seg i mellom.

11. juli 1940 Kapringen av DS «City of Baghdad» et Ellerman dampskip

13. juli 1940 Kapringen av DS «Kemmendine» en Henderson dampskip

27. juli 1940 «Atlantis» møter opp med MS «Tirranna» igjen for overføring av krigsfanger, proviant og gods. de som ble overført var alle indiske, alle kvinner og barn alle men over 50 og under 16 pluss passasjerene til Scientist Mr Chicken. I tillegg de skadde som ville få bedre behandling på land.

1. august «Tirranna» og «Atlantis» skiller lag

7. november 1940 Kapringen av MT «Teddy»

10. november 1940 Kapringen av MT «Ole Jakob»

KapringerRediger

«Atlantis» senket og erobret til sammen 22 skip før den selv ble senket i Sør-Atlanteren 22. november[3] 1941 av kanoner fra den britiske krysseren HMS «Devonshire».

DS «Scientist»Rediger

3. mai 1940 14:00 500 Nautiske mil utenfor Portugisiske Vest-Afrika oppdaget styrmann svak røyk i horisonten. Rogge øket farten og tok raskt innpå skipet som var engelsk. 14:55 droppet han de falske veggene og kamulasjen samtidig med at han heiste den tyske marinens flagg og signaliserte til skipet med signalflagg "Stopp eller vi vil åpne ild" og "Bruk ikke radio" om forandringen tok to sekunder. Det britiske skipet fortsatte seilasen uforandret så Rogge åpnet ild og fikk til slutt se signalflaggene "Jeg forstår dine signalflagg" Skipet slapp så ut en steam sky som var klar indikasjon at de holdt på å slippe av damp på kjelen og at DS «Scientist» reduserte hastighet. Men det var en skinnmanøver før de la om til styrbord og økte farten. Rogge åpnet ild og ødela dampkjelen om bord. Atlantis sine radiofolk rapporterte at skipet sendte ut signalet QQQ som var internasjonalt signal for "stoppet av raidere". Samtidig begynte Atlantis sine radiooperatører å sende ut gibberish på samme frekvens. Og Rogge gav ordre om å fortsette ildgivingen. Til sist ble det stille på radio og DS «Scientist» kom til en full stopp. 15:26 bordet Mohr, Fehler og 10 mann i krigsmarinens uniformer. 3 Mann om bord på DS «Scientist var døde, 76 ble tatt som krigsfanger og overført til «Atlantis». Sprengstoffet bordingsteamet hadde installert klarte ikke å senke skipet og det ble senket med en torpedo. DS «Scientist» hadde vert på vei fra Dubai til Liverpool via Freetown med en last bestående av korn, mais, krom, kopperbarrer, asbestfiber, zinkkonsentrat, huder og garve-bark. I følge mannskapet på DS «Scientist» døde ikke kaptein Windsor i kapringen i motsetning til andre kilder.[1]

MS «Tirranna»Rediger

10. juni 1940 Samme dag Norge offisielt gir opp kampene i Norge. Utsikten oppdager master på styrbord og Rogge øker farten til 17,5 knop på samme kurs. 11:35 Med alle poster og kanoner bemannet på en avstand av 5 kilometer beordrer Rogge å droppe kamuflasjen heiste den tyske marinens flagg og signaliserte til skipet med signalflagg "Stopp eller vi vil åpne ild" og "Bruk ikke radio" Skipet ignorerte signalflaggene og fortsatte med uforandret kurs og fart. Rogge gav Kasch ordre om å åpne ild. MS «Tirranna» gav full fart og bemannet kanon og radiorom sendte ut nød rop. Distansen mellom de to skipene økte og mannskapet på «Tirranna» hadde håp om å kunne unnslippe inntil Atlantis fikk inn en fulltreffer på kanonen akterut og drepte de 5 som bemannet den. Etter 3 og en halv times forfølgelse 39 salver med 150 skudd fra «Atlantis» gav «Tirranna» opp og stoppet i posisjon 22.40S- 69.20E. Bordings mannskapet fant et knust og blodig dekk med 5 døde og mange skadde. Alle skadde ble umiddelbart flyttet over på Atlantis der de fikk medisinsk behandling. Selv om behandlingen var den beste som kunne gis døde Johansen tømreren fra «Tirranna», etter for mye blodtap og en amputasjon. De 5 andre skadde kom seg fra skadene sine. Alle bortsett fra 7 normen og et tysk prise mannskap ble flyttet over på Atlantis, sammen med mat forsyninger og noe personlige klær. «Tirranna» ble sendt til en avtalt posisjon der de skulle vente til 31. august mens Atlantis lette etter et tankskip som kunne gi drivstoff til å sende henne til tyskokkuperte Frankrike. «Tirranna» er et Wilh. Wilhemsen skip registrert Tønsberg, Norge.

4. august 1940 ble alle fanger på «Atlantis» 274 totalt overført til MS «Tirranna» med en prisebesetning på 20 mann under kommando av Leutnat zur See (Tilsvarende Fenrik i dag OF-1) Waldmann. Ordren var å gå til en fransk havn. Underveis ble det observert 8 skip blant dem en krysser men «Tirranna» unngikk dem alle.

27. september 1940 var de på vei inn munningen av Gironde. Den tyske marineledelsen i Bordeaux hadde sendt ut ordre om å holde 10 knop og ikke gå i sik-sak. De hadde heller ikke noen beskyttelse mot ubåt trusler og forsinket ankomsten med 12 timer. Tre torpedoer fra den britiske ubåten Tuna slo inn i skutesiden og «Tirranna» sank på to minutter. 60 fanger og en av den tyske prisebesetningen omkom. 6 av de omkomne var fra «Tirranna»s egen besetning. Etter tre til fire timer ble de overlevende plukket opp av tyske fartøyer. i Frankrike ble nordmennene sett i fangenskap i Royan men ble 12. desember 1940 hjemført med tog og var hjemme i Norge 17. desember 1940.

MT «Teddy»Rediger

7. november 1940 Om kvelden det norske tankskipet MT «Teddy»[4] på 11 000 tonn tilhørende rederiet Golden West i posisjon 05.30N-86.30E mens hun var på reise fra Abadan, Iran til Singapore med fyringsolje. Atlantis satte om bord et prisemannskap og bunkret en del dieselolje, tok en del av provianten og en del av mannskapet før hun dro fra stedet. «Atlantis» kom tilbake 13. november og tok over mer dieselolje og ca. 1 000 tonn fyringsolje samt alle mann. Den 15. november i posisjon 02.21S- 93.23E ble MT «Teddy» forsøkt senket med eksplosiver, senere hørte de innesperrede mannskapet kanonild. Kapteinen fikk komme på dekk ca. kl. 14:00 og så bare en røyksøyle der MT «Teddy» hadde vært.

MT «Ole Jakob»Rediger

Søndag 10. november 1940 kl. 19:30 observeres et stort lasteskip foran på styrbord side med motsatt kurs av MT «Ole Jakob». Senere når de to skipene passerte hverandre forandret det kurs 180 grader å startet å forfølge MT «Ole Jakob». Oppførselen gav mistanke omat de kunne vær en fiendtlig raider og kapteinen gav full maskin forover beordret kanon bemannet og telegrafisten fikk ordre om å sende ut nød-melding og posisjon 6 30'N 90 30'E. Det ukjente skipet sendte ut lyssignaler om "Ikke bruk radio, stopp skipet, det er H.M.S «Antenor» som ønsker å undersøke papirene ombord." Like etter ble en motorbåt med 3 mann ombord låret fra det ukjente skipet og kom opp på siden av «Ole Jakob». 1. Styrmann Finn Julius Falch roper ned til dem "Are you British?", hvorpå det svares "yes". I det de tre var ombord dukket 8-10 bevæpnede matroser opp under en presenning. Matrosene var kledd i engelske marineuniformer og Falk som stod ved rekken innså straks at det ikke var engelskmenn og ropte en advarsel til kaptein Krogh om faren. En tysk løytnant slo revolverkolben i ryggen på Falck så han datt sammen. I følge Ulrich Mohr beslagla han og kastet over bord en rifle som en i besetningen hadde. Kapteinen hadde gitt ordre om å ikke skyte først så ingen skudd ble løsnet. Bordings-teamet tok raskt kontroll over «Ole Jakob». det første de gjorde var å sende ut kansellering av nødsignalet som var sendt. Etter de hadde roet ned stemningen ombord beordret kapteinløytnant Kamenz, kapteinen og 23 besetningsmedlemmer over på raideren, de fikk ta med det nødvendigste klær og utstyr for 3-4 dager. Kl. 22 var de 24 ombord på raideren der møtte de mannskapet fra det norske tankskipet «Teddy» som hadde blitt kapret for noen dager siden.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Richardson, John (2016). Victims of atlantis. s. 22, 50. 
  2. ^ Jonathan Ryan, Ireland. «Hilfskreuzer». 
  3. ^ M.J. Whitley (1999). «London Class». Cruisers of World War Two. London: Brockhampton Press. s. 89. ISBN 1-86019-874-0.  [Andre kilder oppgir datoen som henholdsvis 21. november og 23. november]
  4. ^ «skipshistorie». skipshistorie.net. Besøkt 14. mai 2018. 

KilderRediger

  1. ^ . ISBN 82-03-22206-4.