MS «Tirranna» var et lasteskip bygget i 1938 ved F. Schichau Gmbh. i Danzig i Tyskland med byggenummer 1396. Det ble kapret av den tyske raideren «Atlantis», men senere torpedert og senket av den britiske ubåten HMS «Tuna».

MS Tirranna
Generell info
SkipstypeLasteskip
Bygget1938
FlaggstatNorges flagg
RederiWilh. Wilhelmsen
Sjøsattmars 1938
Døptmars 1938
Jomfruturmars 1938
KallesignalLJUS
Tekniske data[a]
Lengde493.6'
Bredde63.3'
Dypgående29.0'
Toppfart16 knop
HovedmaskinSchichau
Ytelse10 600 IHK
Tonnasje7 230 (BT)
Deplasement10.850 tdw, 7.230 brt, 4.410 nrt.
Mannskap32

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Historie rediger

I mars 1938 ble «Tirranna» overtatt av Wilh. Wilhelmsen

6. mars 1940 avgang Aden til Ras Hafun (Somalieland)

8. mars 1940 ankomst Ras Hafun

18. mars 1940 avgang Ras Hafun til Hakodate med 10 450 tonn salt

6. april 1940 ankomst Hakodate

18. april 1940 avgang Hakodate til Sydney i ballast

1. mai 1940 ankomst Sydney

13. mai 1940 avgang Sydney til Melbourne med 9 500 tonn for britiske myndigheter.

30. mai 1940 avgang fra Melbourne kl 13:00 med en full last bestående av

  • 3 000 tonn hvete
  • 1 350 tonn hvetemel, fordelt i 27 000 sekker
  • 6 015 baller ull
  • Mellom 178 og 190 militære kjøretøy
  • 5 500 kasser øl
  • 300 kasser tobakk
  • 3 000 kasser hermetisk fersken
  • 17 000 kasser marmelade
  • Post til den britiske og australske ekspedisjonsstyrken i Palestina. Som ble åpnet og vurdert etter etterretnings verdi. Dette inneholdt: Matpakker, sigaretter, bokser med søtsaker og minst 5000 par sokker av det fineste ull.

10. juni 1940 «Tirranna» blir kapret av «Atlantis». 5 mann ombord blir drept.

4. august 1940 «Tirranna» får prisemannskap, og setter kurs mot franske Bordeaux

22. september 1940 «Tirranna» blir senket av HMS Tuna. Omkomne: 71 Indiske, 9 britiske, 6 norske og 1 tysk, totalt 87. Tyske kilder hevder senkingen skjedde den 27. september.

20. desember 1940 Sjøforklaring i Oslo

Kapringen rediger

Fra nordmennene sin side

10. juni klokken 09:00 posisjon 69o20' Ø 22o40' S Ifølge kapteinen. Styrmann observerer en båt med samme kurs. Skipet så ut som et alminnelig lasteskip med dekkslast, hadde hvite overbygg og sort skorstein med brunt belte. MS «Tirranna» hadde fått ordre om at alle skip som skulle til Suez skulle anløpe Morassa og de trodde de var på samme vei. Det større skipet gjorde større fart og tok dem igjen.

Klokken 11:30 åpnet plutselig skipet ild. Og det gikk opp for offiserene på broen at det var en tysk hjelpekrysser. Det ble beordret hardt babord og full fart. Avstanden mellom de to skipene var 3,5 nautiske mil. Kapteinen gav ordre om å være klar ved kanonen og oppta kamp. Ifølge kapteinen fikk kanonbesetningen ingen sjanse til å åpne ild da et prosjektil drepte en, såret en annen og ødela rørleggerpottene akter. Etter 12 minutter vill flukt ble det hvite flagget heist. Kapteinen tar med seg alle hemmeligstemplede papirer og går på toalettet der han river dem opp og skyller ned.

Ifølge 3. styrmann pågikk flukten i 17 minutter da krysseren var på 6000 yards la den bredsiden til og åpnet ild. Etter 15 minutter med stadig sending av nødsignaler opphørte de da radiostasjonen ble ødelagt av de stadig flere fulltrefferne på dekk. Krysseren skjøt i 25 minutter, og i løpet av denne tiden ble 6 mann drept og 10 såret. Det var ifølge ham bare når det begynte å brenne i lasten på fordekk at de måtte stoppe. Kapteinen og 3. styrmann er uenige i antallet drepte, men dette er de som kapteinen lister opp.

Følgende 5 mann blir drept.

  • 4.maskinist: Einar Christensen (26)
  • Eletriker Otto Leonhard Kristensen (36)
  • Matros Hilmar W.Normann Engelsen (30)
  • Passasjer Charles Mikelsen
  • Tømmermann Johan Johansen (44) (Måtte amputere et avskutt ben, men døde senere av skadene ombord på Atlantis.)
  • Smører Andersen (Dette er den personen kapteinen ikke lister opp som død, men 3. styrmann har med i listen. I den offisielle skipsforklaringen er smører Ragnar Andersen oppført som reddet og hjemsendt til Norge). Andre plasser (Sjømenns minnehall) er messegutt James Edmund N. Anderssen ført opp som omkommet
  • Noen steder blir maskinist Olaf Brunstad (33) oppgitt å være en av de drepte, men han figurerer ikke i skipsforklaringen.

Følgende ble såret:

  • 1.Styrmann Torolf Holst
  • Matros Chr. Christensen
  • Dekksgutt Einar Olsen
  • Båtsmann Ole Paulsen
  • Passasjer Birger Bjørneby

Etterat «Tirranna» hadde stoppet maskinene kom hjelpekrysseren opp på siden og satte ut motorbåter med offiserer og soldater. Når de kom ombord besatte de skipet og alt som var av verdi ombord så som kobber, messing, løst inventar, proviant, tobakk, sigaretter, sprit, olje etc. ble ført ombord i krysseren. 100 tonn drivstoff ble tilbake i MS «Tirranna». Umiddelbart etter bordingen bad kapteinen om førstehjelpere til det skadde mannskapet sitt og to leger ble hentet og behandlet de skadde før de ble evakuert ombord i krysseren. Offiseren som bordet «Tirranna» var rasende for at de hadde skutt mot raideren. Kaptein Hauff-Gundersen forsøkte å forklare at de hadde forsøkt, men at kanonen var blitt ødelagt før det var mulig. Offiseren hadde så forklart at de ønsket å straffe kapteinen for å ha sendt ut "SOS" skipets navn posisjonen og «attacked by raiders»

Følgende personell ble beordret til å jobbe under prisemannskapet ombord på «Tirranna»:

  • Maskinmester Johs. Knudsröd
  • Motormann Leif Henriksen
  • 3.Styrmann Sven Björneby
  • 4.styrmann Leif Andersen
  • Jungmann Alf Hansen
  • Matros Robert Fuglevik
  • Kokk Olaf Eliasen
  • Salongpike Jenny Jensen

Det øvrige mannskapet ble bragt over på hjelpekrysseren som fanger. I det kapteinen trør på leideren for å forlate «Tirranna» triver maskinmesteren som hadde ligget flat bak 2-luken under hele angrepet tak i skulderen og bebreider kapteinen «Hadde du stoppet med engang, hadde denne ulykken ikke skjedd». Navnet på hjelpekrysseren var «ABEKERK» av Rotterdam. Kapteinen på «Tirranna» forklarte til Rogge at når de så det nederlandske skipet i silhuett hadde han bare hatt litt vennskapelig konkurranse mellom de to skipene i tankene da han økte farten første gang. De to skipene gikk ifølge et stykke mot syd. På 31o S snudde krysseren og tok ut mot nord for å finne en tanker for å fylle «Tirranna» opp med drivstoff for hjemreisen til Frankrike. Det lykkes ikke «Atlantis» å finne en tanker så den returnerte til «Tirranna». Ifølge 3. maskinist som var ombord på Tirranna var ordrene at dersom «Atlantis» ikke returnerte skulle den gå til nærmeste land senkes og deretter skulle de klare seg som best de kunne. Under fangenskapet på den tyske krysseren satte tyskerne inderne i arbeid i motsetning til nordmennene og britene ombord. Ifølge dem selv hadde inderne sabotert arbeidet og forklart til medfangene «me no want to work for Germans».

28.Juli 1940 «Atlantis» returnerer til «Tirranna»

2. August 1940 lastes alle norske, britiske og indiske (totalt 293) samt et prisemannskap på 20 over i «Tirranna» mens lastingen av proviant pågikk kom plutselig et annet skip ut av tåken og overrasket alle, dette var «MS Talleyrand» som ble senket av Atlantis dagen etter.

4. august 1940 avgikk Tirranna kl 00:05 fra posisjon ca. 67o Ø 31o S under tysk kommando rundt syd- Afrika mot Europa. Reisen gikk uten uhell i 9 knopp på grunn av lite drivstoff. Under reisen gir kaptein Hauff-Gundersen styrmann ordre om å surre to og to oljefat sammen siden det var mer en 100 tomme oljefat i for-piggen. Dette i tilfelle de skulle bli senket.

21. September 1940 MS Tirranna ankrer opp i Arcachon i syd Frankrike der en offiser og to mann reiser i land og rapporterer skipet til tyske myndigheter.

22. September 1940 MS Tirranna fortsetter oppover kysten av Frankrike klokken 13:40 7 nautiske mil fra den franske kysten og 10 nautiske mil sør for innløpet av Bordeaux (45o19N 01o20W). Høres en voldsom eksplosjon på babord side tett fulgt av to andre eksplosjoner. Skipet krenger over og synker i løpet av 2 og et halvt minutt på 17-18 meter dyp. Et tysk fly rapporterer om senkingen og det blir sendt ut et skip fra Royan som plukker opp de overlevende som har ligget i sjøen 3-4 timer klamrende til to flåter 50 tomme og sammensurrede oljetønner samt noe vrakgods. 87 menneskeliv går tapt i senkingen derav 3 fra Tirrannas besetning

En av inderne ble av tyskerne tatt i tyveri fra lasten og låst inne i lampeskapet. Tyskerne låste ikke ut inderen etter senkingen og han gikk ned med skipet.

Følgende fra Tirranna mister livet under senkingen.

  • 2. Maskinist Hartvig Maurits Kristiansen (49)
  • 4. styrmann Leif Holberg Andersen (24) (Som døde på sykehus samme aften og er begravet i Royan)
  • Smører Gunnar Murry Undahl Nystrøm (21)

Alle mannskap ble internert på militære kaserne og offiserene i en villa. Kaptein Hauff-Gundersen spurte en tysk løytnant om de kunne få tørre klær, da hadde tyskeren fnyst og sagt. «Dere er fordringsfulle. Da våre gutter kom til Oslo fikk de ingenting.» En klar henvisning til senkingen av «Blücher»

14. desember 1940 Avreise fra Frankrike gjennom Belgia via Sanitz-Trälleborg

17. desember 1940 Ankomst Oslo

Fra tyskerne sin side

10. juni 1940. Samme dag gir Norge offisielt opp kampene i Norge. Utsikten oppdager master på styrbord og Rogge øker farten på Atlantis til 17,5 knopp på samme kurs. På 9 000 meter hold endrer plutselig det norske skipet kurs og tar av i full fart. De to skipene følger hverandre i 3-4 timer i 17 knopp. Sakte, men sikkert spiser «Atlantis» opp distansen mellom de to skipene.

Kl. 11:35. Med alle poster og kanoner bemannet på en avstand av 5 kilometer beordrer Rogge å droppe kamuflasjen heiste den tyske marinens flagg og signaliserte til skipet med signalflagg «Stopp eller vi vil åpne ild» og «Bruk ikke radio». Skipet ignorerte signalflaggene og fortsatte med uforandret kurs og fart.

Rogge gav Kasch ordre om å åpne ild. Den første salven lander kort, den andre er lang. «Tirranna» gav full fart og begynte med sikksakkjøring og bemannet kanonen som gav ild samt radiorom sendte ut nødrop. På grunn av kursendringene og sikksakk-kjøringen bommet de neste 5 salvene fra «Atlantis». Distansen mellom de to skipene økte og mannskapet på «Tirranna» hadde håp om å kunne unnslippe inntil «Atlantis» fikk inn en fulltreffer på kanonen akterut og drepte de 5 som bemannet den.

Etter 3 og en halv times forfølgelse 39 salver (30 ifølge Mohr) med 150 skudd fra «Atlantis» gav «Tirranna» opp og stoppet i posisjon 22.40S- 69.20E. Bordings mannskapet fant et knust og blodig dekk med 5 døde og mange skadde. Kapteinen på Tirranna var i sjokk og repeterte «Men Norge inngikk fred med dere i dag». Norge hadde samme dag gitt opp alle kamphandlinger i Norge. Alle skadde ble umiddelbart flyttet over på «Atlantis» der de fikk medisinsk behandling. Selv om behandlingen var den beste som kunne gis døde Johansen av traumene fra «Tirranna», etter for mye blodtap og en amputasjon. De 5 andre skadde kom seg fra skadene sine.

Alle bortsett fra 7 nordmenn og et tysk prisemannskap på 20 under løytnantene Waldmann og Mundt ble flyttet over på «Atlantis», sammen med mat, forsyninger og noe personlige klær.

Kapteinen på «Tirranna» forklarte til Rogge at når de så det nederlandske skipet i silhuett hadde han bare hatt litt vennskapelig konkurranse mellom de to skipene i tankene da han økte farten første gang. Rogge trodde ikke helt på forklaringen, men var fornøyd med at «forkledningen» virket så bra. Kapteinen avslørte at han hadde blitt informert av myndighetene i Melbourne at minene utenfor Agulhas mest sannsynlig var fra «Graf Spee», som var senket måneder i forveien og at Det indiske hav var trygt farvann. «Tirranna» ble sendt til en avtalt posisjon der de skulle vente til 31. august mens «Atlantis» lette etter et tankskip som kunne gi drivstoff til å sende henne til det tyskokkuperte Frankrike.

13. juni. Kaptein Rogge samler alle på «Atlantis» og gir dem en skyllebøtte de sent ville glemme. Det gjaldt oppførselen han hadde sett under kapringen av «Tirranna». Fulgt av en preken om behandling av krigsfanger som skulle behandles med respekt. Og all suvenirjakt skulle strengt kontrolleres av Rogge selv og offiserene ombord. Der ville ikke være noen unntak.

4. august 1940. Alle fanger på «Atlantis», 274 totalt blir overført til MS «Tirranna» med en prisebesetning på 20 mann under kommando av Leutnat zur See (Tilsvarende Fenrik i dag OF-1) Waldmann. Ordren var å gå til en fransk havn. Underveis ble det observert 8 skip blant dem en krysser men «Tirranna» unngikk dem alle.

27. september 1940 var de på vei inn munningen av Gironde. Den tyske marineledelsen i Bordeaux hadde sendt ut ordre om å holde 10 knop og ikke gå i siksak. De hadde heller ikke noen beskyttelse mot ubåttrusler og forsinket ankomsten med 12 timer. Tre torpedoer fra den britiske ubåten Tuna slo inn i skutesiden og «Tirranna» sank på to minutter. 60 fanger og en av den tyske prisebesetningen omkom. 6 av de omkomne var fra «Tirranna»'s egen besetning. Etter tre til fire timer ble de overlevende plukket opp av tyske fartøyer. i Frankrike ble nordmennene sett i fangenskap i Royan, men ble 12.desember 1940 hjemført med tog og var hjemme i Norge 17. desember 1940.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger