Helge Hognestad

norsk prest

Helge Hognestad (født 19. mai 1940 i Time kommune) er en norsk teolog og luthersk prest. Han var omdiskutert på 1980-tallet på grunn av meninger om troens innhold som flere mente avvek fra den norske kirkes lære.

Helge Hognestad
Født19. mai 1940Rediger på Wikidata (83 år)
Time
BeskjeftigelsePrest, teolog Rediger på Wikidata
SøskenOlav Hognestad
NasjonalitetNorge

Liv og virke rediger

Prestelig tjeneste rediger

Hognestad tok teologisk embetseksamen ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo i 1964 og praktisk-teologisk eksamen i 1965, var vikarprest i Oslo bispedømme 1966, var sjøforsvarsprest i Tromsø 1966–1967 (verneplikt), var ungdomsprest i NKUF i Oslo og Akershus krets 1967–1971, hadde stipend fra Kirkenes Verdensråd med studium i Sheffield i England 1971–1972 og var stipendiat ved Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo 1972–1980.[1]

Han forsvarte sin dr.theol.-grad i 1978 med avhandlingen Forkynnelse og legitimering. Han ble i 1980 ansatt som kapellan i Høvik menighet, mot Oslo-biskop Andreas Aarflots ønske. Han fikk derimot støtte fra det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Ut av presteskapet rediger

Hognestads teologi har i flere tiår hatt sterke tilhengere og motstandere, blant annet på grunn av dens åpne holdning til new age. Han var omstridt som kapellan i Høvik kirke i Bærum på første halvdel av 1980-tallet. Etter mye bråk trakk han seg fra stillingen i 1984 og ble i 1985 gitt stilling som statsstipendiat. Han sa fra seg presterettighetene.

Atter i prestetjeneste rediger

Han ble ordinert på nytt i 2000 av Hamar-biskop Rosemarie Köhn. Han tjenestegjorde som vikarprest i Trysil, Hamar og Ringsaker og var seniorprest i Hamar 2004–2010.[2]

Hognestad har alltid prøvet sin teologi og tro mot strømninger i tiden. På 1970-tallet var han sterkt inspirert av marxismen, mens han på 1980- og 1990-tallet åpnet seg for new age og østlig mystikk. I 1995 opplevde han en traumatisk og alvorlig hjertestans som nær kostet ham livet da han var på meditasjonskurs. Han har i ettertid uttrykt at hendelsen forandret hans syn på livet hvorpå han innså at hensikten med sitt liv er å være prest, en som formidler budskapet. Han uttalte også at han innså hvor mye kirken betyr for vanlige menneskers religiøsitet og at han derfor bestemte seg for å søke om å få sine presterettigheter tilbake.

Etter Hognestad syn har Den norske kirke ikke klart å følge med på folks åndelige utvikling.

Som institusjon henger kirka fast i gamle måter å tenke på. Ritualer endres langsomt, samtidig som folk tenker annerledes. Kirka mangler begreper for det folk tror på, sier Hognestad.

Da Klassekampen i 2007 bad ham formulere et nytt dogme om Jesus, ble det det slik:

Jesus er den som viser hva det å være åpen for gudskraften innebærer, eller for å si det i buddhistisk sjargong: «Han er opplyst».

Ut av prestetjenesten igjen rediger

I mars 2010 ble Hognestad tatt ut av ordinær prestetjeneste i Hamar bispedømme etter at han hadde tatt opp og stilt spørsmål ved sentrale punkter i den kristne tro og kirkens lære.[3]

I 2011 kom han med en selvbiografisk bok Prest i lånt kappe.

Bøker rediger

  • Studier i Matteusevangeliet og kirkens bruk av det (1978) Omarbeidet utgave av doktoravhandling
  • Gud på Høvik (1981)
  • En kirke for folket (1982)
  • Tro underveis (1984)
  • Morgendemring : en ny spiritualitet? (1989)
  • Den indre kilde : vår tids religiøsitet i lys av historien (1994)
  • Fra alter til våpenhus – På leting etter Gud bak dogmer og bastante meninger (2000)
  • Paulus – og forvandlingens mulighet : om apostelen Paulus, hans liv og erfaringer (2003)
  • Gud i Mennesket – ny kristendom ny tid (Flux forlag 2006)
  • Prest i lånt kappe selvbiografiske betraktninger (2011) ISBN 978-82-93187-01-1
  • Mennesket våkner (2011) ISBN 978-82-92773-47-5

Referanser rediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. oktober 2007. Besøkt 27. april 2007. 
  2. ^ 80 års omtale i Aftenposten 19. mai 2020
  3. ^ vl.no, 20. mars 2010: Helge Hognestad må ned av prekestolen i Hamar Arkivert 23. mars 2010 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker rediger